Selvkritikk i Russland
MOSKVA (Journalisten): Nadezjda Azjgikina i Den russiske journalistunionen mener journalistene selv må ta noe av skylden for at ytringsfriheten har tapt grunn i Russland.
Kongressen til Den russiske journalistunionen (RUJ) minner lite om landsmøtene i Norsk Journalistlag. Den over 100.000 medlemmer store organisasjonen samles én dag hvert femte år for å velge ny ledelse. Det er knapt nok et hode i salen som ikke har gråstenk. Minnet om det gamle Sovjet er påtrengende.
– Det er klart det er altfor få unge på kongressen. Det er altfor få kvinner i salen og det er en journalistikk i krise vi ser i dagens Russland, sier direktør i RUJ, Nadezjda Azjgikina.
Kvinneyrke
Hun beskriver en virkelighet langt fra den norske journaliststanden. Den typiske journalisten i landet er en dårlig betalt medarbeider som strekker seg så langt hun kan.
– Det er ofte en kvinne. I noen områder er 80 prosent av journalistene kvinner. Det er gjerne voksne kvinner som er fraskilt med både omsorg for barn og for andre familiemedlemmer. De løper fra det ene til det andre. Vi kjenner til distrikter som har 200 aviser med til sammen 150 journalister. Det sier seg selv at de jobber for flere. Mange av avisene er reine bedriftsaviser og vi har i for mange år sprunget etter pengene, sier hun.
Kvalitetsjournalistikk
Men hun ser muligheter framover.
– Det er gjennom kvalitetsjournalistikk og at vi bygger en sterk fagforening at vi kan starte med å stille andre krav overfor oss selv, slik at vi i praksis ikke blir medvirkende til at myndighetene eller selskaper som eier avisene strammer inn på ytringsfriheten, sier Azjgikina.
Hun og flere av de andre ser mot Norden og mot Norge for drahjelp. Denne uken starter det største internasjonale samarbeidsprosjektet i Norsk Journalistlags (NJ) historie. Over år framover skal det arrangeres seminarer om kvalitetsjournalistikk, etikk og fagforeningsbygging. I tillegg skal norske journalister få oppleve virkeligheten i russiske redaksjoner mens russiske skal få komme til norske mediebedrifter.
Brubygging
– Russland er et naboland og vi selv har mye å lære av dem. Dette er ikke for å misjonere. Men det skal bygges bruer mellom Norge og Russland. De vil bli et mer moderne forbund og ikke bare en interesseforening, forteller nestleder i NJ, Kjetil Haanes.
Så langt har Utenriksdepartementet bidratt med halvannen million i år og tilsvarende til neste år. Det er også muligheter for mer penger fra det hold.
– Så lengeUD ikke har noe med prosjektet eller innholdet å gjøre, så er det ikke problematisk, sier Haanes.
