Skeptisk til visum-avtale

For få dager siden kom gladnyheten om at norske myndigheter har undertegnet en avtale med Russland som forenkler prosedyren for visumsøknader fra enkelte grupper. På gitte betingelser skal disse kunne innvilges flerreisevisum for opp til fem år. Det gjelder forretningsreisende, offisielle delegasjoner, deltakere i internasjonale sports- og kulturarrangementer, yrkessjåfører og journalister.

– Jeg er glad for at vi nå får denne avtalen på plass. Dette har lenge vært etterspurt av dem som bor og reiser mye i området, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Dokumentasjonskrav

Utenriksjournalist i TV 2, Øystein Bogen, var med i pressekorpset som fulgte statsminister Jens Stoltenberg i Russland da avtalen ble underskrevet.

– Vi journalister som var til stede syntes dette hørtes for godt ut til å være sant. Både at vi nå skal kunne få visum bare ved å framvise et brev, og at multivisumet varer i fem år, sier Bogen, som ved nærmere lesning av ordlyden i avtalen er redd skepsisen er på sin plass.

Avtalen lister opp hvilke dokumenter som nå er tilstrekkelige for å begrunne formålet med reisen overfor russiske myndigheter. For journalister heter det at de må ha: «en attest eller annet dokument utstedt av en yrkesorganisasjon som godtgjør at vedkommende er utdannet journalist, og et dokument utstedt av vedkommendes arbeidsgiver som viser at formålet med reisen er å utføre journalistisk arbeid.»

Merkelig

– Det er en merkelig greie at journalister skal vise fram dokumentasjon på at de har utdanning for å få visum. Mange har jo ikke det i Norge og det kan ikke være russiske myndigheter som skal definere hva en journalist er. Hos oss er det et poeng at journalist ikke skal være en beskyttet tittel, sier Bogen.

Seniorrådgiver i UD, Kristin Hefre, opplyser at innholdet i avtalen ikke er realitetsforhandlet fra norsk side. Men er etter modell av den avtalen EU forhandlet fram i fjor.

– Fordi vi er med i Schengensamarbeidet er vi forpliktet til å følge samme visumregler, sier Hefre, som poengterer at det er den engelske teksten som gjelder i den grad det oppstår nyanser i oversettelsen.

Nyanseforskjell

Hefre henviser til Arbeids- og inkluderingsdepartemenet (AID), som visumfaglig instans, når det gjelder tolkning av teksten. Jurist og seniorkonsulent i AID, Vibeke Selmer, sier at det er en nyanseforskjell mellom den engelske og norske teksten. I norsk oversettelse er nemlig «qualified journalist» blitt til «utdannet journalist».

– Qualified er slik jeg tolker det et videre begrep. Slik vi oppfatter det herfra betyr avtalen at søkere må kunne dokumentere at de er kvalifiserte journalister. Og at det kan dokumenteres med arbeidssituasjonen. Den engelske teksten tilsier ikke noe annet, sier Selmer.

Ikke akkreditert

Men alle problemer er ikke løst for journalister som skal jobbe i Russland, selv om dette skulle være tilfelle.

– En annen finurlighet er at avtalen ikke dekker den berømmelige akkrediteringen man trenger for å jobbe som journalist i Russland. Det er ikke lov til å jobbe i landet uten å være akkreditert. Absolutt all journalistisk virksomhet krever grønt kort. Og det utleveres altså kun på personlig frammøte, sier Bogen.

Flere departementet

I tillegg til Utenriksdepartementet har Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Politidirektoratet vært representert i avtaleprosessen. Fra norsk side trengte man bare å gjøre en forskriftsendring i tilknytning til at multivisumet skal gjelde opptil fem år. Men russerne er ventet å bruke minst seks måneder på å ratifisere avtalen slik at den kan tre i kraft.