Rolv Erik Ryssdal. Foto: Birgit Dannenberg

Drømmer om produktene, ikke driftsmarginen

Journalisten møtte konsernsjefen på Tinius Nagell-Erichsens gamle kontor.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Kriseåret 2009 er tilbakelagt og konsernsjef Rolv Erik Ryssdal kan se tilbake på et år da mediekonsernet strammet hardt inn på kostnadssiden. Så hardt at Schibsted sparte inn 200 millioner kroner mer enn planlagt.

Å spare

– I den anledning; går det an også for Schibsted å spare seg til fant?

– Ja, det går an. Det er vel det mange amerikanske aviser har gjort. Ser du på store avisbedrifter som Boston Globe, plutselig kutter de ut utenriksdesken sin. Hvis du ikke investerer i produktene dine blir du dårligere, og da havner du i en negativ spiral. Så det er mulig å spare seg til fant. Det jeg er stolt over er produktutviklingen som skjer i avisene våre. Ta Aftenposten som eksempel og det de har gjort de siste årene. Mens andre kutter i utenriks så lager de en ny og lett tilgjengelig og samtidig kvalitativ god seksjon som heter Verden. Dette er noe som ungdommen responderer på og det er klart jeg synes det er kjempegøy.

Å overraske

Journalisten møter konsernsjefen på Tinius Nagell-Erichsens gamle kontor i niende etasje i Schibsteds hovedkvarter. Her hender det at Ryssdal titter ut på passasjerbåtene i det de legger til kai. Det er fredag og bare noen timer tidligere presenterte han et årsresultat på 279 millioner kroner før skatt. En forbedring på over én milliard kroner sammenlignet med 2008.

Sett i ettertid er det flere ting i 2009 som overrasker konsernsjefen. Blant annet hvor fort markedet falt. Og det kan være at han også er litt overrasket over hvor bra mediekonsernet kom seg ut av året.

Ryssdal forklarer at eiernes vilje til å spytte inn mer penger i konsernet også var positivt. Da året begynte hadde Schibsted en høyere gjeldsgrad enn det konsernet tidligere har hatt. Mye på grunn av at børsnoteringen av Media Norge ble utsatt.

– Det som gleder meg, og som jeg er positivt overrasket over, er hvor dyktige Schibsteds medarbeidere har vært til å levere. Det var mange som syntes at én milliard i fjor var et veldig høyt tall, og så klarer vi faktisk mer enn det. Konsernsjefen gestikulerer ivrig fram poenget.

Å rødme

2009 ga Schibsted en driftsmargin på sju prosent. Et tall Ryssdal er fornøyd med i forhold til situasjonen i markedet. Han forklarer at det arbeides med finansielle måltall, men at de ikke er kommunisert ennå. Tidligere har Schibsted hatt mål om 12 prosent.

– Hva slags driftsmargin ville fått konsernsjefen til å rødme?

Ryssdal humrer lett.

– Det er interessant når du spør meg på den måten for det kan si noe om bildet du eller andre har av meg. Det er ikke slik at mine tanker og drømmer er om driftsmarginer, de er heller om produktene våre. Men jeg er opptatt av at vi skal ha god lønnsomhet, selvfølgelig er jeg det. Det mener jeg er beste garanti for at vi kan utvikle produktene våre og gjøre det vi vil. Til syvende og sist er det også det aller beste for avisbedriftene våre.

Ryssdal siterer avdøde storeier Tinius Nagell-Erichsen som i sin tid sa at en avis som ikke kan betale regningene sine, er ingen fri avis.

– Sånn er det jo. Jeg er opptatt av at vi har evne og kraft til å investere i produktene våre. Det er avgjørende for å lykkes.

Å konsolidere

Ryssdal har vært opptatt av at Media Norge skal finne synergiene, men understreker at han ikke ønsker tre nye versjoner av Aftenposten utenfor Oslo. Nøkkelen til den sterke posisjonen til Fevennen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad er den lokale forankringen, sier han. Så hva med ambisjonene til de åtte øvrige Media Norge-avisene? De som aldri omtales som en del av konsernet, men like mye er det.

– Det er et godt poeng. Det spørsmålet vil jeg videresende til Didrik Munch. Jeg har vært styreleder i Media Norge i et halvt år og da er det begrenset hva man kan ha kunnskap om. Det er klart at det jeg oftest diskuterer er regionsavisene og Finn i den sammenheng. Jeg skal villig innrømme at jeg ikke vet nok om dette.

Ryssdal forklarer at man har brukt høsten til å planlegge hvordan de store Media Norge-avisene skal få ut synergiene. Han karakteriserer det som djerve planer og mener de ser bra ut.

– Og så vet vi alle som har jobbet noen år at selv om planleggingsfasen kan være krevende, så er det gjennomføringen som skiller klinten fra hveten. Det jeg har sett så langt ser bra ut. Så blir det spennende å se om vi klarer å levere.

Å utvikle

Opplagsutviklingen i konsernet opptar tankene til Ryssdal, spesielt løssalgsavisene. Morgenavisene er han ikke så bekymret for. En nedgang på under to prosent er håndterbart. Men det koster å verve nye abonnenter når gamle faller fra.

Det mener Ryssdal er rimelig, spesielt i en periode da medievanene til de yngre leserne ikke lenger har sterke lojalitetsbånd til avisene.

En annen måte å tiltrekke seg nye lesere på er produktutvikling. Et ord konsernsjefen vektla under kvartalspresentasjonen tidligere på dagen.

Ryssdal mener utviklingen mer enn tidligere skjer på lesernes premisser. Han sier det er viktig for redaksjonen å ha kontakt med leserne og forstå brukerne.

– Så får det være opptil hver enkelt redaksjon å legge planene for hvordan de vil arbeide. Men det er klart at tettere kontakt med markedet og brukerne er viktig. Jeg tror vi må ha store og sterke redaksjoner, samtidig som vi har mindre tid og penger til støttefunksjoner enn vi hadde tidligere.

Ryssdal understreker at å være offensiv i forhold til brukerne også gjelder annonseavdelingene. De kan ikke tro de er annonsemottak, men må utvikle nye annonsekonsepter sammen med annonsørene.

Å motta støtte

Som andre norske medieledere er Ryssdal opptatt av pressestøtten og den konklusjonen Mediestøtteutvalget vil komme til.

Det er tydelig at konsernsjefen er opptatt av å beholde dagens ordning, men med noen tillegg. Ryssdal anser at regimet vi har i dag kanskje har vært det største bidraget til at vi ligger på verdens avistopp. Og mens medievanene endrer seg og avisene er i press, så er det ikke funnet en kanal som kan ta over for pressen.

– Jeg kan ikke se noen annen medieplattform som er i stand til å overta samfunnsoppdraget til våre aviser. Så jeg håper og tror at vi også i fremtiden skal være i stand til å finansiere store redaksjoner som driver med gravende journalistikk. Det er et viktig fundament for hele demokratiet. Så hvis granskerne blir færre tror jeg ikke vi som nasjon er særlig tjent med det.

Dersom politikerne ender på at dagens ordning skal forsakes, mener Ryssdal det ville vært uheldig. Nettopp fordi han ikke kan se noen andre mediekanaler som kan ta over avisenes rolle, og da tar han også med nettavisene.

– Jeg vil heller si at momsfritaket og må gjelde for nettavisene i tillegg til dagens ordning.

Å se i krystallkulen

Rubrikksatsingene til Schibsted har vokst betydelig fra lanseringen av Finn til kjøpet av Trader Classified i 2006. I fjor kom over halvannen milliard kroner inn i driftsinntekter gjennom selskapet Schibsted Classified Media (som ikke inkluderer Finn). På tampen av fjoråret rullet Schibsted ut nye rubrikksatsinger i Finland og Indonesia. Nå følger Sveits og Ungarn etter

– Så hva er i førersetet i Schibsted om ti år? Avis eller rubrikk?

– Jeg er sikker på at avisene fortsatt kommer til å være store og sterke og en svært sentral del av Schibsted. Det er derfra selskapets røtter kommer. Vi vil sikkert drive med rubrikk og kanskje er det større i omsetning, Men avisene som publisistisk kjerne kommer til å være der.

Powered by Labrador CMS