– Djevelens advokater manglet i Valla-saken
TØNSBERG (Journalisten): Mediedekningen av Valla-saken overgår det meste når det gjelder massivitet og ensidighet. Professor Sigurd Allern etterlyser djevelens advokater.
En av konklusjonene etter Tore Tønne-saken var at i saker som får stor medieoppmerksomhet, og der mange medier jager i flokk, er det særlig viktig at motforestillinger kommer fram underveis i redaksjonene. Brurås-utvalget, som gransket Tønne-dekningen, anbefalte at redaksjonene i slike tilfeller skulle oppnevne en egen djevelens advokat som hele tiden stiller kritiske spørsmål til dekningen.
– I Valla-saken manglet vi slike djevelens advokater, sa professor Allern på SKUP-konferansen lørdag morgen.
Dobbel Tønne-dekningen
Allern har foretatt en analyse av Valla-dekningen i seks Oslo-aviser: VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Klassekampen. I løpet av 21 dager, fra Yssens oppsigelsesbrev ble publisert i VG 11. januar og til LOs beslutning om full gransking 31. januar, var det 568 artikler om saken i de seks avisene. VG hadde flest. I alt 158 artikler fylte 63,4 fulle tabloidsider i VG i løpet av de tre ukene. Dekninger i de seks avisene er dobbelt så omfattende som Tore Tønne-saken.
Allern reiser spørsmål om den voldsomme dekningen er i samsvar med sakens samfunnsmessige betydning, og han spør om dimensjoneringen av dekningen tar hensyn til den belastning dette utgjør for personen Valla.
Ensidig negativ vinklingen
Et entydig funn i Allerns undersøkelse er at vinklingen på nyhetsreportasjene i Valla-saken i de fire store avisene er ensidig negativ til Valla. Bare Dagsavisen og Klassekampen henter inn såpass bredde og variasjon når det gjelder informasjon og kilder, at dekningen blir balansert.
– Er det god presseetikk at en sak vinkles så ensidig på nyhets- og reportasjeplass, spurte Allern.
– Konsekvens av en fri presse
Men et panel bestående av VGs nyhetsredaktør Helje Solberg, generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, politisk avdelingsleder i Dagsavisen, Kjell-Erik Kallset, og forbundsleder Per Østvold i LO ga langt på vei ros og god attest til pressedekningen.
Solberg mente at dimensjoneringen av saken alt i alt hadde vært riktig, mens Kokkvold mener at massiviteten i dekningen ikke er noe man kan gjøre noe med.
– Dette er en konsekvens av en fri presse, mener han.
Dagsavisens Kjell-Erik Kallset gikk lengst i å kritisere pressen. Han opplevde pressens dekning av Valla-saken den første tiden som veldig ensidig, men også han var full av lovord om VGs journalistikk.
– Jeg kritiserer ikke så mye VG, men at så mange andre medier la seg på akkurat samme linje, sier han.
Halvannet år
Forbundsleder Per Østvold opplyste at han allerede for over halvannet år siden ble oppringt av journalister i VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv med spørsmål om arbeidsforholdene i LO og Gerd-Liv Valla. Mediene brukte altså halvannet år og trengte en Yssen for å få hull på denne saken.
Østvold kom også med et hjertesukk. Midt under Valla-saken ble han oppringt av en Oslo-avis og bedt om en kommentar. Neste dag var han gjengitt i avisen som «en forbundsleder som ber om å få være anonym».
– Da ringte jeg journalisten og spurte hva i helvete han holdt på med. Jeg har da aldri hatt behov for å være anonym, sa Østvold som likevel innrømte at han har lekket informasjon til mediene, men at han aldri lekker i blinde.
Til SKUP-konferansen har Retriever gjort en kvantitativ undersøkelse av Valla-dekningen. Bare 11. september-angrepet har fått mer omtale i norske medier. I løpet av en ti ukers periode har norske medier hatt 14.358 artikler som er gjengitt på Atekst. Det er dobbelt så mange oppslag som etter tsunamikatastrofen i 2004. Terrorangrepet mot New York medførte 16.390 artikler over en tilsvarende periode.
