Slutt for suksessjournalister

De har stått for flere av de viktigste avsløringene i norske medier de siste årene. Men nå har ikke Dagbladet jobb til dem lenger.

Dagbladet kritiseres ofte for lettvint, klikkmotivert og kjendispreget journalistikk, men har de siste årene også oppnådd respekt for gravejournalistikk med store konsekvenser.

Se oversikt over de mest kjente prosjektene nederst i saken.

Bjørn S. Kristiansen (34) og Kjetil Magne Sørenes (31) har gjennom flere oppsiktsvekkende graveprosjekter bidratt til at Dagbladet nyter denne respekten. Men nå er tiden i avisa over for de to midlertidig ansatte journalistene.

Fredag var siste dag for Kristiansen, etter tre og et halvt år i Dagbladet. Dagen før var han med på klimakset i Dagbladets avsløring høsten 2014 av medlemsjuks i Den katolske kirke i Norge. En avsløring Kristiansen og Sørenes har storparten av æren for.

Katolsk avsløring

Dagbladet var først på pletten torsdag da politiet ransaket lokalene til Oslo katolske bispedømme. Avisas dekning av aksjonen ble sitert flittig også i utenlandske medier. Samme ettermiddag var Kristiansen på Dagsnytt 18 og fortalte om bakgrunnen for at Den katolske kirke nå er siktet for juks med medlemstall og grovt bedrageri av 50 millioner kroner.

[quote:1-left]

– Dagbladet er en spesiell og veldig god arbeidsplass. Jeg skulle gjerne fortsatt der, erklærer Kristiansen, som nå går ut i pappaperm inntil kontrakten hans løper ut om en måned.

Snart er det slutt i Dagbladet også for Sørenes, som har jobbet på midlertidig basis i redaksjonen i tre år. Han går til fast jobb som politisk journalist i Klassekampen.

Midlertidig ansatt

Kristiansen og Sørenes ble kjent med hverandre da de begge jobbet i Kirkenes i 2010, i henholdsvis Sør-Varanger Avis og Finnmarken. Høsten 2011 fikk Kristiansen midlertidig jobb  i Dagbladet, først som nyhetsreporter og deretter i samfunnsavdelingen. Våren 2012 ble Sørenes rekruttert til Dagbladets politiske avdeling på midlertidig basis.

Her finner du Journalistens dekning av Dagbladet 

Siden har de to jobbet sammen som politiske journalister, både med løpende saker og større graveprosjekter.

I tillegg til medlemsjukset i Den katolske kirke kan Kristiansen og Sørenes også rose seg av et annet skup, nemlig avsløringen i 2012 av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres tildeling av UD-millioner til et prosjekt som var initiert og drevet av hans redervenn Felix Tshudi.

Skup-diplom

Dagbladet ble belønnet med Skup-diplom for jobbingen med denne saken, kombinert med dekningen den såkalte Lysbakken-saken. Den startet med Dagbladets avsløring av tildelingen av 154.000 kroner til Jenteforsvaret, en undergruppe av SVs ungdomsparti SU. Kristiansen var med på denne avsløringen, som førte til at Audun Lysbakken måtte gå som barne-,  likestillings- og inkluderingsminister.

[quote:2-right]

Skup-diplomet delte Kristiansen og Sørenes med Veslemøy Lode, Tore Bergsaker, Marie Melgård og Martine Aurdal.

– Når saken er god nok veier vesentlighetsprinsippet sterkt i Dagbladet, slår Kristiansen fast.

– Hvordan føles det å måtte forlate Dagbladet?

– Det er kontrastfullt og vemodig å slutte i Dagbladet nå, sier han.

Fireårsregelen

[factbox:1-left]

Kristiansen ønsker ikke å utdype bakgrunnen for at han forlater Dagbladet. Men i bakgrunnen lurer den såkalte fireårsregelen. Den slår fast at midlertidig ansatte som har jobbet i fire år for en arbeidsgiver har krav på fast ansettelse. Se faktarammen

– Jeg ønsker ikke å kommentere hva som er blitt sagt mellom meg og min arbeidsgiver. Gjennom nesten fire år som ansatt i Dagbladet er det bygget opp en lojalitet som jeg akter å respektere.

Sørenes sier han bare har lovord om tiden i Dagbladet.

– Det er liten avstand mellom idé og gjennomføring, og vi har fått jobbe med gode tips. Det er en kultur for graving og prosjektarbeid i redaksjonen. Samtidig er jeg storfornøyd med å gå til ny jobb i Klassekampen.

– Stor suksess

Det var daværende leder for samfunnsavdelingen i Dagbladet, Martine Aurdal, som rekrutterte både Kristiansen og Sørenes. Fredag la hun ut en noe oppgitt melding på Instagram, med bilde av de to avtroppende journalistene og teksten: “Krisen i mediebransjen manifestert: Å spise kaker fordi slike dyktige journalister må slutte…”.

Faksimile av Martine Aurdals Instagram-melding om de avtroppende journalistene Bjørn S. Kristiansen og Kjetil Magne Sørenes.

– Bjørn og Kjetil har vært en stor suksess i Dagbladet. Det har vært en stor glede å jobbe sammen med dem, og det er synd at vi ikke har faste stillinger å tilby dem. Men dette er dyktige journalister som sikkert vil jobbe videre i bransjen i mange år, sier Aurdal.

Nyhetredaktør Frode Hansen sier at Dagbladets ledelse er svært lei seg for at dyktige journalister må slutte.

– Det gjelder også i høy grad disse to. Men som kjent er det flere flinke journalister og fotografer som har sluttet hos oss de siste månedene. Situasjonen er at vi for tiden ikke har noen ledige, faste jobber. Og vi driver heller ikke med såkalt lufting.

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet. Foto: Maiken Solbakken

Erstattes ikke

Med lufting mener Hansen at ansatte i midlertidige stillinger får avsluttet sine ansettelsesforhold en periode, og deretter tilbudt ny kontrakt. På den måten kan arbeidsgivere unngå sammenhengende, midlertidige ansettelser som gir rett til fast stilling.

– Så det er fireårsregelen som er årsaken til at Kristiansen og Sørenes ikke får fortsette?

[quote:3-right]

– Vi driver ikke med lufting, og ingen av dem vil bli erstattet med nye vikarer. Det er tøffe tider i mediebransjen og vi må forholde oss til det.

– Hvordan har de kunnet gå så lenge i midlertidige stillinger?

– De har gått i kontinuerlige, personlige vikariater.

Store avsløringer

Dagbladet kan smykke seg med flere priser og mye anerkjennelse for omfattende graveprosjekter de siste årene. I 2013 ble Espen SandliLinn Kongsli Hillestad og Ola Strømman tildelt Skup-prisen for den kritiske artikkelserien “NullCTRL”, som også fikk European Press Prize året etter.

Høsten 2014 avslørte Dagbladet at norske krigsskip var blitt solgt til i en privat kystvaktstyrke kontrollert av den tidligere nigerianske opprørslederen Government “Tompolo” Ekpemupolo. Hovedansvarlig for avsløringene var journalist Kristoffer Egeberg. Saken fører til høring i Stortingets kontroll - og konstitusjonskomite, trolig over påske.

Dagbladet har lansert serien som en av sine fire kandidater til årets Skup-pris. Se alle kandidatene her.

Dagbladet, med journalist Eiliv Frich Flydal i spissen, var nyhetsledende i dekningen av SOS Rasisme og gruppen Tjen Folket. Organisasjonene ble etterforsket for medlemsjuks og omfattende juks med studiestøtte over en periode på sju år.

Dagbladet gjennomførte i fjor en omfattende dekning av det såkalte Mitrokhin-arkivet, som er notater Vasilij Mitrokhin gjorde mens han var sjefarkivar for KGB. Notatene navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter. Journalist Gunnar Thorenfeldt var sentral i dekningen.

Stiftelsesmillioner

Dagbladets stiftelse solgte seg i fjor ut av Berner Gruppen og fikk 40 millioner kroner inn på bankkontoen. Pengene skal blant annet brukes til å løfte gravejournalistikken. Stiftelsen har ifølge nyhetsredaktør Hansen ikke mulighet til å gi støtte til å ansette journalister i faste stillinger, for å gjennomføre graveprosjekter som en prioritert, løpende satsing.

[quote:4-left]

– Slik dette er organisert nå, tildeler stiftelsens støtte til løpende enkeltprosjekter innen gravejournalistikk. Redaksjonen søker om midler til slike, og vi er svært glade for at stiftelsen har prioritert dette. Det er viktig for oss å få finansiert denne typen journalistikk, som vi kommer til å prioritere i årene framover. Vi har nylig etablert et redaksjonelt miljø som skal koordinere og jobbe med undersøkende journalistikk. Det er viktig for oss at alle avdelinger i huset drar i den retningen. Det er gjort endringer i organisasjonen vår fordi vi ønsker å satse på gravejournalistikk.