Enklere nynorsk

Nynorsken får tydelig og stram rettskrivingsnorm uten sideformer.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Språkrådet opprettet en rettskrivingsnemnd som skal utarbeide en ny norm for nynorsk. Det uttalte målet er et tydelig, enkelt og stramt regelverk uten de mange sideformer, eller klammeformer, som finnes i dag.

– For mange er det vanskelig å skrive konsekvent når det er så mange valg. Med den nye normen skal det bli lettere å lære og være nynorskbruker, uansett utdanning og språkkompetanse, sier leder i nemnda, Grete Riise, som til daglig er nettredaktør hos Fylkesmannen i Hordaland.

Rikere

Hun sier de nye rettskrivingsreglene først og fremst er myntet på elever og lærere i skoleverket og statsansatte som skal skrive korrekt nynorsk.

– Det er viktig å understreke at dette ikke er en lov. Normen gjelder ikke forfattere eller skribenter som blogger, skriver essay eller romaner. De kan for evig tid uttrykke seg fritt og ta i bruk hele språket, som alltid vil være rikere enn en norm for rettskriving.

Innstrammingen kan likevel gjøre livet enklere også for medier som helt eller delvis bruker nynorsk.

– Avisene kan godt velge å si at de vil følge normen, men dette er jo et redaktøransvar, påpeker Riise, som regner med friske diskusjoner og stort engasjement rundt normeringen. Språk vekker følelser, og dialektene har høy status i Norge. Former fra ulike dialekter står side om side i dagens nynorske skriftspråk. Å ta hensyn til hele landet, samtidig som valgfriheten skal avgrenses, blir en utfordring.

– Vi får nok like mange fiender som venner. De fleste er ganske konservative. Det ser man når Språkrådet lager norske skrivemåter for utenlandske ord. Folk liker ikke at det tukles med det de har lært.

Journalister

Nemnda befolkes ikke av forskere og filologer, men heller brukere av språket. Lærere, statsansatte og journalister: Ragnhild Bjørge, journalist og reportasjeleder i NRK Dagsnytt og redaktør Svend Arne Vee i lokalavisa Firdaposten i Florø. Sistnevnte har stor tro på mandatet.

– Skal nynorsken overleve, må vi gi folk lyst til å bruke språket. Da må de føle at de behersker det. Derfor trenger vi klarere rammer, sier Vee, som beskriver dagens rettskrivingsnorm som utflytende. Han mener de mange klammeformene har skapt usikkerhet og ført til at folk som kan velge mellom nynorsk og bokmål tyr til det sikre.

Lokal norm

Det er heller ingen enkel sak å deske nynorsktekster når alle valgformer er tillatt, innrømmer redaktøren. En annen ting er at avisene må velge hvilken linje den skal legge seg på.

– Jeg tror de fleste nynorskaviser har lagt seg på en norm tett opp til den lokale talemåten, mens andre igjen har tatt et mer språkpolitisk utgangspunkt, sier Vee.

Første møte i nemnda er 20. januar, og arbeidet skal være ferdig allerede 15. mai 2011.

– Vi støtter oss på forarbeider fra 2001 og 2003, men har bare tida og veien, sier Grete Riise, som tidligere har vært prosjektleder for satsingen «Godt språk hos fylkesmennene» og med i ressursgruppa for prosjektet «Klart språk i staten». Hun har også vært leder i Noregs Mållag.

Powered by Labrador CMS