Norsk Språkbyrå

Norsk Telegrambyrå har stor betydning for det norske mediespråket. Byrået utgir språkbok, arrangerer språkseminar og deler ut språkpris.

Publisert Sist oppdatert

Dessuten holder NTB seg med egen språkansvarlig. En dag i uka driver Anna Nesje aktiv intern røkt. På plass i «språkbua» midt i redaksjonen tar hun seg av alle henvendelser.

– Jeg gir råd, svarer på spørsmål og lærer opp folk i Tansa, og oppdaterer programmet med nye ting, sier Nesje, som også kjører nye medarbeidere gjennom en språktest.

Sjefredaktør Paul Bjerketvedt har understreket at språk er et viktig satsingsområde for NTB, som har flere enn 60 aviser, 60 nettaviser og de fleste tv- og radiostasjoner som kunder. Byråets språkhefte er flittig brukt i mange redaksjoner. Og etter at Bjerketvedt ble redaktør, har NTB startet med årlige språkkonferanser og opprettet en pris for godt mediespråk.

– Hva kjennetegner NTB-språket?

– NTB har et moderne bokmål som verken er konservativt eller radikalt. Det skal brukes av de fleste kundene uten at de trenger å gjøre noe særlig med det, sier Nesje.

Ny bok

NTB har gitt ut språkhefter siden 80-tallet. Først til intern bruk. Så begynte man å dele den ut til kunder og etter hvert drive aktivt salg. Arbeidet med boka er også blitt mer systematisk, med hjelp av eksterne konsulenter. Blant andre bidro forfatteren av Tanums ordbok og bokmålsordboka, Boye Wangsteen, til den oppdaterte utgaven som kom nå i september. Den selges for første gang i bokhandel.

– Vi har gjort en del mindre rettelser og mange valgfrie former er snevret inn til ett alternativ, sier Nesje.

Debattforum

Andre nyheter er avgjørelsen om å fjerne gåseøyne rundt navn på skip.

– Det er hardt for enkelte som har skrevet skipsnavn med gåseøyne i 30 år, smiler hun.

Også logoeffekter i firmanavn skal sløyfes, mens resten av navnet beholdes slik det står. Det vil si Yahoo! uten utropstegn.

NTB står også bak etableringen av Mediespråkgruppa, som skal være en samarbeidsgruppe for språkrøktere i alle medier. Formålet er å utarbeide felles språklige anbefalinger i samarbeid med Språkrådet og andre typer fagmiljøer. Gruppa har egen nettside og der forsøker man nå å dra i gang et aktivt debattforum.

– Det er åpent for alle interesserte. Vi håper på matnyttige diskusjoner som kan føre til at vi raskt kan bli enige om blant annet valg av skrivemåter. Det er viktig at vi velger det samme, blant for å gjøre det lett å søke informasjon.

Et ferskt eksempel er navnet på det russiske gassfeltet som norske medier staver på en rekke måter: NRK skriver Sjtokman, DN Shtokman, NTB Stockman, mens Lars Aarønæs vil ha Stokkmann.

Powered by Labrador CMS