Ta dobbeltveen inn i varmen
(LESERKOMMENTAR): Odd Raaum akker seg over på ve-ve-ve.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Bokstaven W (dobbelt-v) er et nedstøvet redskap i norske lydjournalisters verktøykasse. Det er ve-te-o, ve-ve-f og ve-ve-ve over hele fjøla. I NRK er det snart bare Hans-Wilhelm Steinfeld og et par til som tar bokstaven i sin munn. Annerledes var det riktignok fram til siste årsskifte. Krinkens USA-korrespondenter hadde til da vært påpasselige med å fortelle at presidenten het George DOBBELT-VE Bush – ganske overtydelig, siden faren for forveksling med faren George H.W. Bush var forsvinnende. Mange dobbeltveer ble ledige da ”Dubya” trådte tilbake.
Men er det så fali’ da? Ikke livstruende, bare et spørsmål om konsis, entydig gjengivelse i tråd med journalistikkens oppdrag (der var sannelig det ordet igjen). En sondring mellom enkel og dobbel ve ville bidra til at lytterne på sin mentale skjerm straks fikk opp et korrekt bilde av det initialordet de nettopp fikk inn gjennom øret. For ikke å snakke om at en slik sortering ville være en pedagogisk bonus for dem som prøver å lære seg norsk.
Jo, jeg hører innvendinger som ”skulle vi begynne å kalle BMW for be-em-dobbeltve, nå, hahaha”. Nei da, innarbeidede bilnavn måtte skjermes. Og det må glatt erkjennes at det neppe ville stå i menneskelig makt å oppnå full overgang fra enkel til dobbel ve. Litt språklig inkonsekvens er ikke akkurat fremmed for det norske språk.
En annen innvending er naturligvis at svenskene ikke er nevneverdig bedre enn oss. Men på den annen side – både britene og franskmennene klarer å fyre av sine dobbeltveer i kvikk muntlig tale. Og i BMWens hjemland er de så heldige at W uttales V.
Det skal innrømmes at ”dobbelt-ve” er litt langt og uelegant. Kanskje løsningen i så fall kunne være å lage en kortversjon? Hva med ”dve”? Eller ”dobb”, som i dobb-dobb-dobb journalisten. no?
