Kun kosmetisk økning i pressestøtten

Den rødgrønne regjeringen foreslår å øke den samlede pressestøtten med 9,4 millioner kroner i 2010, til 311,3 millioner kroner. Det representerer en økning på 3,1 prosent, som i praksis er en justering for forventet prisstigning.

Produksjonstilskuddet til avisene, som utgjør den suverent største delen av pressestøtten, utgjør 272,9 millioner kroner i Kultur- og kirkedepartementets forslag til statsbudsjett for 2010. Det er 8,5 millioner kroner (3,2 prosent) mer enn for inneværende år.

Den beskjedne økningen har trolig sammenheng med at departementet vil avvente arbeidet til den varslede mediestøttekommisjonen. I budsjettframlegget gjentar departementet løftet om å oppnevne et mediestøtteutvalg. Utvalget vil få i oppdrag «å foreta en helhetlig gjennomgang av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet. Gjennomgangen skal i utgangspunktet være plattformnøytral, men vil omfatte pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser».

Små endringer

Det er små endringer i de øvrige elementene i pressestøtten. Posten Anvendt medieforskning og etterutdanning øker med en knapp halv million kroner, til 13,5 millioner. Her ligger blant annet bevilgningen til Institutt for Journalistikk. Det er Medietilsynet som foretar den endelige fordelingen av midlene.

Tilskuddet til samiske aviser øker fra 21,6 til 22,3 millioner kroner. Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner kuttes fra 987.000 kroner i år til 769.000 kroner neste år. Årsaken er ifølge budsjettforslaget at det er færre publikasjoner i ordningen.

Vesentlig svekket

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i dagspressen. Tallene for 2008 omfatter 208 aviser. I alt 134 aviser mottok produksjonstilskudd.

Økonomien i avisene som mottar produksjonstilskudd ble vesentlig svekket fra 2007 til 2008, slår departementet fast i sitt budsjettframlegg. Disse avisene hadde et samlet underskudd før støtte på 222 millioner kroner i 2008. Etter støtte utgjorde overskuddet 39 millioner kroner, mot 102 millioner i 2007. Det er særlig de større nummer to-avisene som hadde svake resultater.

Ikke siden 1940 har det blitt gitt ut flere aviser i landet enn i 2008, de aller fleste er lokalaviser. Siden pressestøtten ble innført i 1969 har antallet lokale to-tredagersaviser økt fra 72 til 81. I samme periode har antall lokale ukeaviser økt fra 27 til 63. Sju nye aviser ble startet i løpet av 2008. Samtlige var ukeaviser, og tre av avisene ble startet på steder som ikke hadde avis fra før.

Ikke noe løft

Mediebedriftenes Landsforening får altså heller ikke i år oppfylt sitt ønske om et løft i produksjonstilskuddet til avisene. I Soria Moria 1-erklæringen for perioden 2005-09 slo regjeringen fast at den ville:

«Bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Pressestøtten skal økes.»

Dette løftet er ikke fulgt opp. Produksjonstilskuddet til avisene har ligget i ro på drøyt 250 millioner kroner siden de rødgrønne partiene overtok regjeringsmakten i 2005.

Krevde 25 prosent

I fjor ba Mediebedriftenes Landsforening om en økning av produksjonstilskuddet til samme nivå som i 1993. Det ville innebære at Kultur- og kirkedepartementet måtte plusse på 65 millioner kroner i 2009-budsjettet, en økning på drøyt 25 prosent. Selv om kulturministeren ikke fant å kunne innfri kravet, ga han signaler om å følge opp i. I et nyttårsintervju med Dagbladet 2. januar i år, etter at finanskrisen hadde herjet i noen måneder, åpnet statsråden for mer penger til avisene i 2010-budsjettet.

– Vi har ikke økt produksjonsstøtten de siste åra. Hvis vi får nedgangstider og flere aviser sliter, må vi vurdere dette. Vi har et mål om å få støtten opp på samme nivå som tidlig på 90-tallet, og opptrapping kan komme når vi skal lage budsjett for 2010, uttalte Giske.