- Jeg angrer ingenting

Jahn Otto Johansen ser ingen grunn til å angre eller skamme seg over de omstridte personkarakteristikkene i boka «Medier, makt og mennesker». - Mediene kjører hardt med politikere, næringslivsfolk og kunstnere, ikke minst når det gjelder alkoholbruk. Vi må tåle samme søkelys på oss selv, mener Johansen.

Published Updated

Den fargerike mediemannen slår fast at han tåler en støyt, også i form av rungende kritikk mot uvanlig detaljerte personkarakteristikker i tredje del av hans selvbiografi. Jahn Otto Johansen har ingen forståelse for dem som mener at han burde skamme seg over beskrivelsen av tidligere kolleger i Dagbladet, også avdøde personer.

- Angrer du ingenting, Johansen?

- Overhodet ikke. Hvorfor skulle jeg det? Men jeg godtar at folk reagerer, og det hadde jeg også ventet. Det er normalt å bli kritisert. Jeg har ført nøye notater, og har skrevet en subjektiv versjon av begivenhetene. Så får andre ta seg av oppgaven med å lage en objektiv framstilling.

Selvopptatthet

Johansen oppfatter at kritikken i stor grad er et utslag av selvopptattheten blant mediefolk. Han viser til at mediene i mange år har krevd fullt innsyn hos politikere, næringslivsfolk og kunstnere.

- Man har ikke lagt fingrene imellom for å beskrive alkoholbruken blant dem. Politikerne må tåle å bli gjenstand for sterke personkarakteristikker, blant annet i form av terningkast. Men når søkelyset rettes mot mediene selv, ja da blir det ramaskrik. I mediene er vi alle bitt av selvopptatthetens basill, ironiserer Johansen.

Ifølge forfatteren er «Medier, makt og mennesker» skrevet i en sjanger som er velkjent andre steder i Europa, også i Sverige og Danmark. Johansen tror at publikum gjennomskuer den kritikken som nå kommer fra hans egne yrkeskolleger, og at de finner det mistenkelig at mediene skal være så lukket.

- Ikke bakvaskelse

- Når det gjelder reaksjonene på at jeg har beskrevet avdøde personers alkoholproblemer, så vil jo konsekvensen av en slik kritikk være at vi ikke kan skrive om vår nære fortid. I boka gir jeg et helhetlig bilde av personene, og framhever også deres positive egenskaper. Jeg avsanner samtidig feilaktige rykter som gikk om enkeltpersoner den gangen. Dette er ikke bakvaskelse eller unfair omtale av folk, mener Jahn Otto Johansen.

Han peker på at Dagboka i Dagbladet nylig omtalte en kjent forfatter, som drakk seg ravende full på en forlagsfest.

- Da blir det dobbeltmoral å kritisere meg for å trekke fram alkoholproblemene blant medarbeidere i Dagbladet. Alkohol har vært en viktig del av livet i norske medier, og i Dagbladet var den med på å forme noe av atmosfæren, hevder medieveteranen.

Kameraderi

Etter hans oppfatning er deler av kritikken et utslag av kameraderiet i norsk presse. Han nevner Guri Hjeltnes som et eksempel. I sin kritikk av boka i mandagens VG bruker hun blant annet uttrykk som «denne uskjønne mikstur av pratsomt og selvopptatt skvalder og illojale opplysninger».

- Hjeltnes er en nær medarbeider av Hans Fredrik Dahl, som er venn av Arve Solstad og sitter i avisas styrende organer, sier Johansen.

- Dagbladets Arvid Bryne hevder at du sprer feil informasjon i boka når du skriver at han fikk jobben som New York-korrespondent som belønning fordi han «hjalp» Arve Solstad i en intern ansettelsesstrid. Bryne sier at det tvert imot var du som sørget for at han fikk jobben?

- Det er riktig at jeg ikke gikk imot at Bryne skulle få jobben i New York. Han ble en fremragende kandidat til korrespondentjobben i Solstads øyne etter at han var del i et spill for å ramme en kollega som var aktuell som redaksjonssjef, svarer Jahn Otto Johansen.