Etniske bølger i eteren

De er små og idealistiske, men lytterne setter stor pris på dem. Da det ble kjent at Radio Latin-Amerika ville miste sendetid, stilte ett tusen i protestmarsj. Ildsjelene i minoritetskanalene vet de er verdifulle integreringsverktøy, men synes ikke myndighetene verdsetter innsatsen.

Published   Updated

Bak en anonym metalldør på hjørnet, gjennom et tomt rom og opp noen trapper finner vi Radio Latin-Amerikas beskjedne lokaler i Maridalsveien3 i Oslo.

Redaktør Hans Dahle er som vanlig på plass. Det er også kveldens plateprater, Christian Alvarado. Omgitt av lettkledde damer og Marilyn Monroe på veggene serverer chileneren latinostjerner fra 60-tallet når han ikke snakker med innringere som Veronica Tiznado formidler gjennom studiovinduet. Lytterne blir også fortløpende oppdatert om hvordan det går for Andes Fotballklubb denne kvelden. Salsamusikeren Luisón Medina hjelper til med å finne fram aktuelle spor, mens platepraterens sønn Elias slår i hjel ventetida med å tegne.

Amigo

– Miljøet er veldig bra, vi er som en familie, sier Veronica Tiznado, som ikke bare er sentralbord, men også har ansvaret for magasinprogrammet «Amigo» på torsdager.

Blant temaene hun har tatt opp er det norske språk, kvinners rettigheter i Norge, ensomhet, integrering, vennskap, arbeidsmarkedet, ungdomskriminalitet og hvordan latinoene har det på en dag som 17. mai.

– Vi er mange som jobber frivillig her, men jeg må trekke fram innsatsen til Hans. Det er ingen tvil om at han har hatt størst betydning i oppbyggingen av radioen til det den er i dag, synes Veronica hun må fortelle.

– Nå må du slutte, sier den norsk-chilenske redaktøren som faktisk har vært med fra den spede begynnelsen i 1987 da radioen sendte to timer i uka.

– Min person er ikke viktig. Det som er viktig er at alle som vil får slippe til enten de er katolikker, protestanter eller har forskjellige meninger. Vår tenkning er at folk skal få snakke uten å bli avbrutt, sier Hans, som forteller at Veronicas populære program står i fare for å forsvinne fordi Statens medieforvaltning (SMF) i vinter avgjorde at de måtte gi fra seg sendetid til rockeradioen Radio Stage.

Aksjoner

Et vedtak som ikke bare satte sinnene i kok hos lytterne, men også førte til engasjement fra diplomater, kirker, språkskoler, organisasjoner og foreninger. 1.000 deltok i støttedemonstrasjon i april, et opprop samlet 5.000 underskrifter, og Venezuelas ambassadør Lourdes Molinos skrev brev til kulturminister Valgerd Svarstad Haugland på vegne av den portugisiske, spanske og fem latinamerikanske ambassader. I brevet påpekte han at en reduksjon av sendetida ville påvirke hele det spansktalende miljøet i Oslo. Aksjonene har hittil ført til at kuttene i sendetida er redusert fra fem til to timer.

– Se her, sier redaktøren og viser oss en perm med støtteerklæringer. Norsk Folkehjelp skriver for eksempel at beslutningen er uansvarlig og rystende.

– Vi har selvsagt påklaget det siste vedtaket også. Radio Latin-Amerika er ikke noe vi har fått gratis av staten. Men er en kanal vi har bygd opp langsomt gjennom 15 års utrettelig frivillig innsats. Det har kostet oss blod, svette og tårer å komme hit vi er i dag. Så tar de plutselig fra oss fem timer uten begrunnelse, freser Dahle, som mener hele ordningen der 30 konsesjonærer må dele seks frekvenser er uheldig og preges av forskjellsbehandling.

– De pengesterke kommersielle kanalene er sterkest og får det som de vil. Enkelte får sende 24 timer i døgnet og bare fire kanaler deler to frekvenser. Mens altså den store hopen kanaler blir stua inn på de resterende frekvensene. På toppen av det plasseres det altså en ny rockeradio i vår sendetid.

Egen frekvens

Dahle mener det beste hadde vært om minoritetsradioene hadde vært samlet på en frekvens, slik som de kristne kanalene er.

– De sier det er plassmangel, men det var plutselig ikke noe problem å opprette en ny frekvens for P5, sier Dahle, som poengterer at han akkurat nå uttalte seg på vegne av Foreningen for etniske og språklige minoritetsradioer, som han er leder for.

Et cricketslag unna, i Hausmanns gate, sitter Ashley Shiri som lønnet redaktør i radioen med det altomfattende navnet Tellus Radio. Kanalen springer ut fra Antirasistisk Senter og ble etablert under navnet Radio Immigranten i 1982, som den første i sitt slag i Norge. Shiri har et annet syn på behovet for egen minoritetsfrekvens.

– Jeg er mot båstenkning og gettoisering av frekvensene. Her er de kommersielle, her er de religiøse, her er innvandrerradioene. Lytter folk på 99,3 er det bra at de kan få med seg ulike ting, det gir mangfold. For oss er det mer naturlig å samarbeide med RadiOrakel og Radio Nova, som vi profilmessig har mest til felles med, mener Shiri.

Blir flere

Derimot er han enig med Dahle i at minoritetsmedier er underprioritert og at myndighetene burde lagt forholdene bedre til rette for dem.

– Et argument som brukes mot styrking av minoritetsmediene er at vi i dag kan ta inn andre lands tv-sendinger. Men de informerer jo ikke om lokale forhold her i Norge. Vi gir folk både det som skjer her og det som foregår i hjemlandet. Norske medier tenker heller ikke på at norsk-pakistanere kan være berørt av en togulykke i hjemlandet, og har behov for detaljert informasjon om hvor og hvem som er rammet. Hadde vi hatt en lønnet redaksjon, kunne vi gitt dem mer av alt som er så viktig for minoritetsbefolkningen. Kanalene har et stort potensial, og det blir ikke færre innvandrere, påpeker Shiri.

Hans Dahle poengterer at det bor 100.000 med innvandrerbakgrunn i Oslo.

– Det er hver femte innbygger. I andre land ville det gitt grunnlag for egen fremmedspråklig tv-kanal, men det er ikke mulig i Norge. Men vi forlanger verken tv-sendinger eller noen ny stor tabloidavis, vi ber bare om at myndighetene hører på oss og gjør det lettere å drive radioene.

Forstyrret

For det er ikke bare elendig økonomi som kan plage en nærradio. Dahle forteller at sendingen deres i flere år ble forstyrret av P4 uten at noe ble gjort med saken. P4s sender i Halden er så sterk at mange fikk inn denne kanalen når de ville høre spansk og latinorytmer. Gjentatte klager førte ikke fram.

– Myndighetene hørte ikke på oss. Til slutt søkte vi om å skifte frekvens, men måtte vente lenge før vi endelig fikk lov.

Radio Latin-Amerika og Tellus Radio er to av i alt 13 fremmedspråklige radiostasjoner (eksklusive fire samiske stasjoner) hovedsakelig rettet mot etniske minoriteter i Norge. Ifølge statistikken til Statens medieforvaltning sendte disse kanalene, drevet av frivillige idealister, til sammen ca. 9.400 timer radio på 21 ulike språk i 2002. Engelsk, spansk, tamilsk og urdu er mest brukt, men også vietnamesisk, filippinsk, persisk, kurdisk, tyrkisk og bengali er bra representert. Liksom Radio Latin-Amerika holder brorparten til i Oslo øst, men fire kanaler sender fra Bergen og en fra Moss.

Sjenerte lytter

Radio Inter FM holder til i samme bygning som sin latinamerikanske kollega.

Mens salsa og merenge strømmer ut hos naboen sitter norsk-tyrkiske Harald Ayhan Ülker i sitt studio og følger nøye med når teknikeren Fatih Kus forklarer ham hvordan utstyret i studio skal håndteres. Hver mandag i fem måneder har Ülker vært på lufta med et eget to timers program. Nå må han lære seg å avvikle det på egen hånd.

– Dette er en fritidssyssel for meg, og det er klart det er et spørsmål om hvor lenge jeg gidder å holde på slik som nå. Jeg bruker to-tre dager til forberedelser også. Men samtidig er det veldig givende for folk setter sånn pris på det jeg gjør, sier Ülker.

I aktualitetsprogrammet sitt tar han opp alt mulig som foregår i Norge særlig når det gjelder områder som økonomi, renter, strøm og banker. Men han snakker også om bøker og informerer blant annet om utvalget av tyrkiske titler på Deichmann.

– Foreløpig er det ganske få som ringer inn, folk er litt sjenerte og tør ikke ta kontakt, selv om jeg prøver å utfordre dem. Men konseptet er ganske nytt, det tar nok litt tid å innarbeide, tror Ülker.

Radioen er multispråklig og sender 22 timer i uka på tyrkisk, aserbajdsjansk, persisk, urdu, filippinsk, albansk og norsk.

Radioen har holdt på i 14 år ved hjelp av 60 faste aktivister, samt 30-40 andre som bidrar av og til.

Størst

Med 65 sendetimer i uka er Radio Latin-Amerika den største av de fremmedspråklige radioene.

– Hver uke hører 10-15.000 lyttere på våre sendinger, opplyser Hans Dahle. Det hele startet med en gjeng som hadde lyst å lage radio kombinert med et uttrykt behov hos en etter hvert stor gruppe latinamerikanere. Radioen søkte egen konsesjon og fikk det i 1990. I dag står 40 frivillige medarbeidere, samt en rekke korrespondenter spredt rundt i Latin-Amerikas hovedsteder, bak dette tilbudet. I tillegg samarbeider de med statlig spansk radio som ukentlig forsyner lokalradioen med aktualitetsmagasinet Hispanorama.

Hensikten med det hele er å kringkaste latinamerikansk og spansk musikk, språk, kultur, sport og underholdning. Og målet er større kontakt og vennskap mellom Norge og Latin-Amerika. Viktige samfunnsbegivenheter dekkes grundig. Før valget, for eksempel, fikk mange sentrale politikere og innvandrerkandidater legge fram sitt budskap i radioen. Og Dahle var selv på Stortinget og intervjuet alle partilederne.

– Hva er mest populært?

– Det som alle liker å høre er nok musikken. Ellers setter folk stor pris på nyheter og aktualiteter, både fra Latin-Amerika og det som skjer i Norge. Tallene viser for øvrig at over halvparten av lytterne er norske, selv om 90 prosent av sendingene foregår på spansk. Det skyldes nok at spansk er blitt et populært språk å lære for nordmenn.

Minst

Radio Tamil Murasam er på sin side blant de minste både når det gjelder sendetider og medarbeidere.

Den startet sendinger i 1997 og ti aktivister står bak til sammen fire timer sending i uka, fordelt tirsdag og søndag. Til gjengjeld kastes ikke tida bort på overflatisk plateprat, kan programleder Kugan Yogarajah fortelle. Her er det nyheter og debatter om samfunnsproblemer i dagliglivet som gjelder. Barnetimen er også populær.

– Vi spiller lite musikk. Våre lyttere foretrekker å diskutere og vil heller ha debattprogrammer. Men i forbindelse med høytider har vi jo mer kultur- og musikkinnslag, sier Yogarajah.

– Vi legger stor vekt på integrering, det var derfor vi startet radiokanalen. Hvis en lytter har spørsmål om for eksempel skattemyndighetene, kan vi gi svar. Og før valget tok vi den politiske debatten. Slik folkeopplysning er en viktig del av vår virksomhet, sier Yogarajah.

Det gjelder også hos Radio Latin-Amerika der kontakten med lytterne er upåklagelig. Folk bruker radioen som et informasjonskontor og spør om alt mulig fra utfylling av skjemaer til bankenes åpningstider.

– Noen behersker ikke norsk bra nok. Og selv de som gjør det er ofte usikre, og spør likevel hvor likningskontoret eller apoteket er. Jeg snakket nylig med en katolsk prest som hadde vært på mange hjemmebesøk hos folk. Han hadde lagt merke til at Radio Latin-Amerika sto på i alle hjem, sier Dahle.

Arrangerer dans

Veronica Tiznado merker også at radioen betyr mye og at folk er opptatt av programmene.

– Jeg får mange tilbakemeldinger når jeg tar spørsmål opp til debatt. Så snart jeg er ferdig med et program bruker jeg hele uka på å forberede neste. Når jeg vet at så mange venter på det, vil jeg gjerne lage et så godt program som mulig, sier Tiznado.

Hver dag formidles også beskjeder fra lyttere, ambassader, foreninger eller det offentlige Norge, og dessuten arrangerer Radio Latin-Amerika konserter, dans og mer til. I september inviterte man for eksempel til familiefeiring av Chiles nasjonaldag og nattlig salsafest på Cosmopolite.

– Hittil i år har vi hatt ca. 20 arrangementer. Det er veldig moro at vi for eksempel kan hjelpe unge latino-hiphopere med å rigge til konserter slik at de får en scene å utfolde seg på. De blir ellers ikke invitert med noe sted og kommer til oss. Da må vi jo prøve å hjelpe, sier Dahle.

Streaming

Tellus Radio har ikke hatt råd til lytterundersøkelser, men omfattende telefon- og e-postkontakt vitner om stor interesse. De får til og med respons fra lyttere på den andre siden av kloden ettersom sendingene blir streamet og kan høres av nettbrukere i hele verden.

– Minoritetspråklige hører ikke på disse kanalene fordi de ikke kan norsk, men fordi det å høre sitt eget språk gir en inkluderende følelse, mener Shiri. For å illustrere hvor viktig radioen er for de ulike etniske gruppene, forteller han om den gangen de som aprilspøk meldte at urdusendingen skulle nedlegges.

– Vi ble bombardert av både sinte brev og støtteerklæringer der folk av alle sosiale klasser tagg oss om at den fikk fortsette, ler Shiri.

Han legger også vekt på at stasjonen spiller en nyttig informasjonsrolle, spesielt overfor en stor gruppe analfabeter blant eldre innvandrere.

– Aker sykehus har diabeteskurs for innvandrere, men visste ikke hvordan de skulle få dem til å delta. Så kom vi inn i bildet og kan nå dem med informasjon om at det er kurs for punjabitalende mandag. Denne typen service er en sentral del av vår virksomhet. Selv om dette er usynlig for myndighetene er det viktig for de svake gruppene, sier Shiri, som legger til at radioen også har en mobiliseringseffekt når det gjelder konserter og andre arrangementer de forteller om.

Suksess

Salsakveldene, som Radio Latin-Amerika har arrangert i samarbeid med Rockefeller og Cosmopolite gjennom 15 år, trekker ofte 5-600 mennesker. Men selv om lytterne får et enda nærere forhold til radioen på denne måten, legger ikke Dahle skjul på at det først og fremst er en presset økonomi som gjør at de bruker krefter på dette.

– Vi er rett og slett avhengige av inntektene fra disse arrangementene. Det er veldig tungt å drive lokalradio i Norge. Reglene er til å bli gal av. Vi bruker masse tid og krefter på å skrive brev til byråkratiet. Det er vanskelig å imøtekomme kravene som stilles, og vi er livredde for å gjøre feil slik at vi ikke får fornyet konsesjonen, sukker redaktøren, som gjerne hadde sett at minoritetsradioene fikk støtte over statsbudsjettet. Minoritetsradioer er berettiget til driftsstøtte fra Statens medieforvaltning og i år fikk Radio Latin-Amerika 115.000 kroner. Men den prosjektbaserte støtten, som alle lokalradioer kan søke, må de se langt etter. Egenandelen er altfor høy.

– Vi ville også gjerne kjøpe ny og sterkere sender slik at vi kan nå flere i et større område. Men der har vi fått nei.

Tellus-redaktør Ashely Shiri påpeker at pengene de får fra SMF knapt dekker TONO og Gramoutgiftene.

– Vi opplever at det er liten vilje til å støtte oss. Selv på frivillig basis er det kostbart å drive radio. Bare en platestift koster 1.300 kroner. Vi har bygd opp vår kompetanse gjennom 20 år og ønsker nå å drive mer profesjonelt.

Åtte språk

Den multispråklige kanalen er avhengig av at 70-80 frivillige sørger for 50 sendetimer i uka. På åtte språk lages det mange ulike sendinger, men fellesrammen er vekt på kulturstoff, nyheter, debatt, underholdning, konkurranser og ungdommens subkulturer og musikk. Et uttalt mål er å øke informasjonsnivået blant minoritetsspråklige, styrke kommunikasjonen mellom minoritet og majoritet, bidra til samfunnsdeltakelse og synliggjøring.

– Hva er Tellus-lytternes favorittprogrammer?

– Underholdningsprogrammene på punjabi og urdu er veldig populære. Det samme er sendingene som går på en blanding av norsk og punjabi. Disse lages av unge mennesker som er vokst opp i Norge. Denne språkblandingen er en naturlig del av deres snakkemåte, forklarer Shiri.

– Selv når det leses nyheter på punjabi brukes norske ord innimellom. Det er enklere å benytte norske begreper og navn som likningskontoret og Skattedirektoratet enn å oversette til noe som kanskje ikke er helt dekkende.

Undertrykkende tradisjoner

Nylig fortale norske medier om ei jente med innvandrerbakgrunn som er blitt holdt hjemme fra skolen i flere år. Slike tråder tar Tellus gjerne opp .

– Ja, absolutt. For oss er det en viktig oppgave å skape debatt rundt undertrykkende tradisjoner. Vi rettet for eksempel søkelyset mot tvangsekteskap lenge før det var noe stort tema i norske medier. Vi har også den fordelen at ungdomsgjenger som ikke snakker med Dagbladet eller VG snakker med oss. Og vi legger vekt på å bruke alle typer kilder, mullaer så vel som mannen i gata, sier Shiri, som påpeker at de følger opp medienes innvandrerrelaterte saker på egne premisser.

– Etter drapet på Fadime samarbeidet vår persisksending med en arabisk stasjon i Uppsala. Vi var i Sverige og laget intervjuer med masse folk, også folk tilknyttet familien, om æresdrap. Så fulgte vi opp med en tre timer lang og veldig interessant debatt.

Redaktøren forteller at de også bruker hørespill for å belyse særlig kontroversielle og sensitive forhold.

– Vi lager et rollespill. Alle veit hva saken er og hvem det handler om uten at vi sier det direkte.

Ashley Shiri mener norske medier må forstå at det finnes mange sekulære demokratiske innvandrere og slutte å fokusere så sterkt på det han kaller små fraksjoner med ekstreme meninger.

– At norske medier stadig bruker disse gruppene som kilder er tragisk. For de er ikke representative for minoritetene. Jeg har daglig kontakt med en rekke ulike mennesker som bruker det frie ord, så de finnes i Norge. Innvandrergruppene er helt avgjørende bidragsytere til det norske samfunnet, men det reflekteres dessverre ikke i journalistikken.

Usynlig

Hans Dahle synes på sin side det hadde vært på sin plass om norske myndigheter og politikere viste at de satte pris på den samfunnsnyttige gratisinnsatsen minoritetskanalene gjør.

– For innvandrerbefolkningen er radioene av stor betydning, men for nordmenn flest er det vi driver med usynlig. Politikerne kommer gjerne og snakker om politikken sin hos oss før valget, men etterpå er vi ikke viktige lenger. Myndighetene vet vi eksisterer og bestemmer frekvensen og antall timer vi skal sende, men aner egentlig ikke hva vi driver med. Vi har invitert dem hit, men foreløpig har ingen dukket opp, sier Dahle, som også er skuffet over at de heller ikke har fått svar fra departementet på forespørselen om å få overlevere de 5.000 underskriftene.

– Ambassadørene fikk svar fra kulturministeren, men ikke vi som er et så viktig kontaktskapende medium for mange mennesker. Det gir ikke noe godt inntrykk av politikerne når den fremste ansvarlige personen ikke engang svarer på brev. Da føler vi oss uønsket.