Schibsted best, Orkla verst

Schibsted er best i klassen, mens problembarnet Berlingske sørger for at Orkla Media henger etter. Det er situasjonen når de åtte store mediekonsernene i Norden er i ferd med å få orden på sin økonomi.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det går bedre på de fleste fronter i medie-Norden for tiden, etter flere år med kraftig annonsefall. Driftsmarginene øker, som følge av store kostnadskutt, nedbemanning og strømlinjeforming av driften. Den andre siden av medaljen, belastningen for dem som har mistet jobbene sine, er imidlertid ikke mulig å tallfeste.

Annonseomsetningen viser klare tegn til bedring, både i Norge og i nabolandene. Derfor har bransjen håp om voksende overskudd i tiden framover, såfremt ikke opplagssituasjonen forverres radikalt. Schibsted, Orkla Media og A-pressen kunne presentere driftsresultater i første kvartal som viser en samlet forbedring på 83 millioner kroner, henholdsvis 49, 26 og 8 millioner. Schibsted befestet i fjor posisjonen som Nordens mest lønnsomme mediekonsern, med en driftsmargin (som er driftsoverskuddets andel av driftsinntektene) på 6,3 prosent.

God framgang

I Sverige opplevde Bonnier-avisene Dagens Nyheter og Expressen god økonomisk framgang i årets første kvartal, etter katastrofetall i fjor. Begge oppnådde økte opplags- og annonseinntekter. I Finland fikk Sanoma-konsernet, som eier Helsingin Sanomat og den ledende løssalgsavisen Ilta-Sanomat, en beskjeden forbedring av sitt driftsresultat i samme periode.

I Danmark meldte Børsen nylig at aviskrisen er avblåst. De danske avishusene, med unntak av Berlingske, går så det griner. Ifølge konsernsjefen i JP/Politikens Hus, Lars Munch, hadde Politiken sitt beste år noensinne i fjor. I tillegg til de to riksavisene Jyllands-Posten og Politiken, går også andre aviser i konsernet godt. Munch mener at langt de fleste danske avishus er økonomisk mye sunnere i dag enn da de gikk inn i krisen for et par år siden.

Berlingske

De store problemene i Berlingske-konsernet, spesielt i flaggskipet Berlingske Tidende, førte til at Orkla Media som det eneste av de store mediekonsernene i Norden endte med negativ driftsmargin i fjor. Fra et driftsoverskudd på 121 millioner norske kroner i 2000 (driftsmargin 3,5 prosent) har det rast utfor for det stolte danske mediehuset. I 2002 var driftsresultatet redusert til 43 millioner kroner (1,2 prosent), og i fjor endte det med et driftsunderskudd på 137 millioner kroner av en omsetning på 3,1 milliarder. Det gir en ynkelig driftsmargin på minus 4,4 prosent.

Også opplaget til Berlingske-avisene viser en negativ trend. Konsernets totalopplag på hverdager har falt med drøyt 50.000 siden 2000, og endte i fjor på 446.178. I det hele tatt er det ikke mye å glede seg over for de danske Orkla-medarbeiderne, mens konsernledelsen i Oslo må konstatere at de kjøpte Berlingske på et maksimalt uheldig tidspunkt.

Åtte prosent

Orkla Media har et krav til sine norske aviser om å levere en gjennomsnittlig driftsmargin på åtte prosent. Marginen lå på 6,6 prosent i fjor og 6,8 prosent i 2001. Dermed er det kanskje ikke rart at de ansatte i Berlingske begynner å føle at det brenner under føttene. I vinter hadde Børsen et nokså pessimistisk intervju med administrerende direktør Jan Lindh i Orkla Media, som ga Berlingske fem år til å levere overskudd.

Fellestillitsvalgt i Orkla Media, Kjetil Haanes, kommer med noen trøstens ord.

– En av de positive sidene ved Orkla Media er at de er langsiktige eiere. Hvis de har tro på en bedrift, og ser at det blir tatt grep, så er de tålmodige. Det trenger ikke de Berlingske-ansatte å være redde for. Spørsmålet er hvordan situasjonen hadde vært hvis ikke Orkla hadde kommet inn som en seriøs eier. Men Berlingske må opp å gå snart, sier Haanes.

Bedring

I årets første kvartal er det kun beskjeden bedring for Orkla Media. De totale driftsinntektene falt med én prosent. Årsaken er at annonseomsetningen i Berlingske fortsatte å falle, selv etter nedgangen på 16 prosent i 2002.

Derimot går driften av Orkla Medias norske aviser og ukeblad bedre, mens annonsefallet i Øst-Europa flater ut. Kombinert med iverksatte sparetiltak ble driften, inkludert Berlingske, forbedret med 26 millioner kroner i forhold til perioden januar-mars i fjor. Driftsmarginen økte dermed fra minus 2,7 til minus 1,3 prosent. Men dette er ikke resultater som imponerer i det nordiske mediemarkedet.

Powered by Labrador CMS