Potensiale for forbedringer

Arbeidssomme er vi journalister, men kanskje kan vi stille spørsmålstegn med vår rettskriving? Norsk er ikke alltid like enkelt. Gi oss et språkkurs i Karibien!

Published   Updated

For det fins muligheter til å gjøre det bedre, eksempelvis ved å droppe e’en etter potensial. Riktignok har «potensiale» glidd inn i dagligtalen i mange miljøer, men en feil blir ikke mer rett fordi den gjentas ofte. Og «potensiale» er og forblir feil, selv om over ti prosent av artiklene – skrevet av lønnede journalister – får slengt på den endelsen den faktisk ikke har.

Samtidig er det mange journalister som ikke stiller spørsmål ved å stille spørsmålstegn ved noe. Dessverre. For ifølge Retrievers undersøkelse ender nesten hver femte journalist opp med å «stille spørsmålstegn» i stedet for å sette det spørsmålstegnet som et spørsmål fortjener.

Aktiv språkrøkt i NTB

Selv med staveprogrammer i bruk, viser undersøkelsen at det er nokså stor forskjell på språknøyaktigheten i de ulike redaksjonene. Aller best kommer NTB ut, som aldri stilte spørsmålstegn ved hvordan arbeidsom og rumpe skulle staves – og som heller satte enn stilte spørsmålstegn ved noe. Og som også på de andre ordene var så treffsikre at totalscoren ble 97,45 prosent.

– Det er veldig hyggelig å høre, selv om jeg må innrømme at jeg ikke er så overrasket, sier NTB-journalist og språkrøkter Anna Nesje og forklarer hvorfor.

– Vi driver aktiv språkrøkt, lærer opp nye NTBere og kan bruke staveprogrammet Tansa. Dessuten har vi et erfarent mannskap som har levd en stund og som har lært seg norsk, og de kan hjelpe de unge med å luke vekk noen av de feilene yngre journalister gjerne gjør, sier Nesje og benytter resultatet til markedsføring av NTB.

– Det lønner seg å abonnere på NTB.

Klassekampen på bånn

Det fins sikkert mange gode grunner også til å abonnere på Klassekampen, men rettskrivning er neppe en av dem. I hvert fall havnet Klassekampen helt på bånn i vår språktest, med nærmere 30 prosent feilstaving av de utvalgte ordene.

– Det hadde blitt enda verre dersom dere hadde sjekket kommaregler og bruken av «å» og «og», stønner redaktør Bjørgulv Braanen ærlig. For han er ikke overrasket over resultatet.

– Jeg ser dette daglig, men det er ikke lett å bli mer feilfri. Vi sliter ekstra fordi vi henter mange unge folk rett fra gata, og selv om noen av dem er språksikre, gjelder det ikke alle.

Adresseavisen har helt andre ressurser å øse av enn Klassekampen, men i undersøkelsen er de med sin feilprosent på 27,77 prosent bare marginalt bedre enn den lille venstreavisen med 29,05 prosent.

– Dette er ikke bra. Vi må bli bedre. Dersom disse tallene er representative for språket i Adressa, må vi gjøre noe med det. Og det raskt, sier Adressas sjefredaktør Gunnar Flikke mens Klassekamp-Braanen kikker litt nærmere på ordene. Han konkluderer med at skumle «potensiale» nok er en feil vi fortsatt må regne å slite med. Derimot kan han glede seg over at hans stab klarer «Karibia» langt bedre enn enkelte av de andre avisene.

– Vi hører til på venstresida. «Karibien» finner du nok helst i konservative høyreaviser.

Konservativt i Nordlys

Men blant de avisene som inngikk i undersøkelsen, ble Nordlys den suverene «vinneren» i feilbruk av Karibia. Hele to av tre ganger brukte journalistene i A-presseavisen den feilaktige formen. Og siden Nordlys neppe vil omtales som «konservativ høyreavis», må vel den høye feilprosenten derfor skyldes en bevisst språkpolitikk?

– Skulle ønske du hadde rett, men jeg er dessverre ikke så sikker på det. Hvorfor vi skriver med en-ending har jeg ingen forklaring på, det har i hvert fall ingenting å gjøre med at vi er språklig konservative eller at folk her nord snakker slik. Nei, dette høres pinlig ut og det bør være en vekker for oss. Men det er ikke bare vi som har det slik med språket, jeg tror det kan være behov for en kollektiv selvransakelse blant oss journalister, sier Nordlys-sjefredaktør Hans Kristian Amundsen.

Enden er nær

Og sånn til slutt, kan vi berolige dere om at det heldigvis ikke var så mange som trodde at rumpe het rompe.

Feilprosenten (8,02 prosent) var – med unntak av verstingen Klassekampen – dessuten nokså jevnt fordelt på de ulike organene. Men bruken av ordet er definitivt ikke jevnt fordelt blant avisene.

For tallene avslører at VG og Dagbladet er mye mer begeistret for rumper enn de andre avisene. Hver for seg har de brukt ordet rumpe (eller den feilstavete versjonen rompe) dobbelt så mange ganger de siste fire årene som noen annen avis i undersøkelsen. Men om noe beviser det kanskje at trening gjør mester, siden både VG og Dagbladet bare unntaksvis staver ordet feil.

Så nå er det bare å glede seg til vi sammen kan være arbeidssomme og utnytte vårt potensiale, mens vi sitter på stumpen i Karibien og prøver å stave rompe.

(eller var det rumpe?)