Flere feil i nettutgavene

Moderne teknologi har gitt bedre rettskrivning, men helst i de gamle papiravisene. Feilprosenten er mye høyere på nettet.

Published   Updated

Retrievers tall for feilstaving av utvalgte ord på VG Nett, Dagbladet.no og Aftenposten.no i perioden 2002-2005 viser at samtlige tre nettsteder har en langt høyere feilprosent enn sine respektive papirkolleger. Med et unntak: Aftenposten papir skriver relativt sett «Karibien» oftere enn kollegene på nettet.

Men selv om papirutgavene av de to Schibsted-avisene språklig er langt bedre enn på nettet, så kan VG Nett og Aftenposten.no trøste seg med at de holder en langt høyere kvalitet enn rivalen Dagbladet.

For samtlige ord gjelder nemlig at Dagbladet scorer klart dårligst av de tre, og kanskje er de ikke arbeidsomme nok der i Akersgata? Det viser seg nemlig at arbeidsom de fire siste årene er blitt feilstavet (med to s-er) på Dagbladet.no i hele 33,33 prosent av tilfellene. Mens Dagbladet.no «stiller» i stedet for «setter» spørsmålstegn i 28,57 prosent av tilfellene.

Tallene bekrefter tilsynelatende forestillingen om at nettet er preget av flere feil enn avisene, både med hensyn til språket og andre faktafeil. Helge Øgrim, redaksjonssjef i Dagbladet.no, er ikke overrasket over dette, men mener likevel at det finnes forsonende trekk bak tallene.

– Vi har helt klart flere skrive- og faktafeil enn ønskelig. Dels grunnet høyt tempo, men framfor alt fordi en stor andel av dem som jobber i redaksjonen er unge mennesker. Og de sliter med for mye feil, sammenliknet med sine eldre kolleger. Til gjengjeld er det stor sannsynlighet for at noen gir korreks når vi skriver feil, og da blir det fort rettet opp. Mens feilene i papiravisen står der for alltid. Og da kan det jo være grunn til å spørre seg hva som er best: en feil i tolv minutter, eller en for evigheten?