Ingen sommer uten vikarer

TROMSØ/LILLEHAMMER (Journalisten): Pål Hovengen Plassen intervjuer ti år gamle Mathias i Vingnesbukta for NRK. Hovengen Plassen er én av nesten tusen sommervikarer som har holdt hjulene i gang i Medie-Norge.

Published   Updated

130 aviser tilsluttet MBL samt NTB, NRK, TV 2 og TV 2 Nettavisen, P4 og Kanal 24 hadde til sammen 972 sommervikarer i sving i år. Noen jobbet i kortere tidsperioder fra to til tre uker, mens andre gikk både seks, sju og åtte uker.

Hanne Marie Breivik er klar over mulighetene som ligger i vikartiden, men var opprinnelig ikke sikker på hva hun skulle satse på. Hun var ferdig med journalistutdanningen i Bodø i juni, og planla opprinnelig å ta ett år kunsthistorie i Oslo for å få bachelor-graden. Nå er planene endret.

– Jeg har fått tilbud om et ettårsvikariat i Valdres og det har jeg sagt ja til, sier hun. Breivik er fra Leira, ti minutter fra avishuset på Fagernes.

– Sommervikariatene har gitt mersmak?

– Ja, du kan godt si det. Jeg hadde fire veldig fine uker i Nordlys og liker meg godt i Valdres. Da tilbudet om årsvikariat kom, slo jeg til.

– Noen spesielle minner fra Nordlys?

– Jeg jobbet med veldig mye forskjellig, mye småstoff, men også større saker. Hadde førstesiden også, og det var veldig artig, sier Hanne Marie Breivik.

Vikarene jobber hardt

Nyhetsredaktøren i Nordlys, Anders Opdahl (27), startet også journalistkarrieren som vikar.

– Vi får inn praksisstudenter hvert år, og noen av dem får også sommervikariatene. Det er flinke folk som kan settes til nesten alt. Noen mangler litt lokalkunnskap, men da hjelper vi til. De jobber hardt og er villige til å stå på, sier Opdahl.

Han begynte selv som vikar på Lakselvkontoret til Finnmark Dagblad i 1997, rett fra videregående skole. Etter avtjent verneplikt i presseavdelingen i Forsvarets overkommando, hadde Opdahl flere vikariater for ANB, Dagbladet og Finnmark Dagblad. I 2002 begynte han som sommervikar i Nordlys og jobbet etter eget utsagn som en idiot. Rekorden var 17 sider på en dag. Det ble lagt merke til, og han fikk årsvikariat i Nordlys for så å bli fanget opp av Dagbladet. Siden i fjor sommer har han vært tilbake i Nordlys.

– Utnytter du en vikarsituasjon, så er det den sikreste måten å komme inn i yrket og få fast jobb på. I papiravis blir en hederlig vikartid gjerne honorert, sier han i dag.

Nordlys-kollega Rune Endresen (30), gikk på journalistutdanningen i Bodø og hadde praksisperioden i Nordlys. Deretter var det sommerjobb i Finnmark Dagblad i Hammerfest og ny praksisperiode i Nordlys før han til slutt ble ansatt.

– For meg har dette vært måten å komme inn i yrket på. Jeg tror det er veldig bra å starte i en lokalavis. Det er små forhold, og du får veldig mye ansvar fra første dag. Du blir satt til alt mulig og du lærer veldig mye, sier Endresen som i sommer sa farvel til Nordlys for å begynne i Dagens Næringsliv.

Tilbake som standup-komiker

Men Jesper Edvardsen har foreløpig ikke tenkt å jage etter fast jobb. 35-åringen har en lang mediebakgrunn fra TV 2, TVNorge, P4, norsk radio i Spania og NRK. I sommer har han jobbet som vikar for NRK i Lillehammer, men det er standup-komiker han er og fortsatt har tenkt å være en stund.

Edvardsen er født i Lillehammer, men vokst opp i Naustdal i Sunnfjord. Ferten av radio og tv fikk han da han studerte i Lillehammer for 15 år siden. Distriktshøgskolen lå rett ved siden av NRKs distriktskontor, og Edvardsen startet med å hente postlister hos fylkesmannen mot et mindre honorar. Siden har han jobbet mange år i mediene, men de siste fire årene har satset på standup-komikken. Han har fartet Gudbrandsdalen rundt og underholdt på de forskjelligste tilstelninger. Hva det blir til når vikariatet i NRK er ferdig i begynnelsen av september er nokså åpent.

– Det har vært veldig trivelig å jobbe som standup-komiker. Spesielt var det godt å oppdage at livet kan være noe annet enn radio og tv, men i fjor fikk jeg nok litt lyst på å komme tilbake til journalistikken igjen. Jeg fikk et tilbud fra NRK i november og har vært vikar og nå sommervikar siden.

– Og hvordan trives du?

– Lønna er jo ikke den beste, men jeg trives godt. Alt er godt organisert, ting er i system i NRK. Det er gode kolleger, og oppgavene er varierte og interessante. Jeg går turnus, jobber flermedialt på radio, web og tv. Men selv om jeg trives, så har fortsatt ikke trangen til fast jobb grepet meg fullstendig ennå, sier Edvardsen.

Jobbet radio siden han var åtte

En av de gode kollegene på Lillehammer er Pål Hovengen Plassen (26), et radiofantom fra Vågå. Han har klare ambisjoner om å fortsette i enten radio eller tv. Han debuterte i Ottadalsradioen som åtteåring, og siden har livet vært bare radio og tv. Ved siden av skolegang og studier, har han jobbet både som frivillig lokalradiomedarbeider og senere i en rekke vikariater i NRK. Han har vært innom både Sporten, Kultur, Drama, Nyheter, Østlandssendingen og Hedmark/Oppland. For tiden studerer han prosjektledelse på fjernsyn i Lillehammer, og er tilkallingsvikar og sommervikar i NRK.

– Radio og tv er meg. Researcher på feature for eksempel. Veldig gjerne, sier Plassen som i sommer også har hatt flere innslag i Dagsrevyen og Dagsnytt.

Han liker seg godt på NRK Lillehammer, og føler at han behersker jobben godt, også fordi han kjenner fylket og snakker dialekten.

– Jeg var veldig spent da jeg var på min første reportasje for NRK i hjembygda Vågå. Radio betyr mye for folk her, så man får litt ærefrykt. Men det var veldig fint.

– Hvordan er NRK som arbeidsgiver?

– Vikarpolitikken i NRK har vært horribel lenge, det var jo også midlertidige og vikarer som var ett av hovedtemaene under streiken i vår. Jeg har selv opplevd mye negativt som vikar i Oslo, men vi er lojale. Kanskje kan man si at NRK har litt ufortjent velvillige medarbeidere. Men her på Lillehammer er ting annerledes. Forholdene er mindre, og ting må løses på stedet. Der og da. Du treffer sjefen i kantina eller korridoren flere ganger hver dag. Da må man ganske enkelt ha en praktisk tilnærming til ting, sier Plassen.

Blant de fast ansatte i NRK Hedmark/Oppland er det en viss misnøye med vikarpolitikken i distriktsredaksjonen. Det har 60 redaksjonelle medarbeidere, pluss ti redaksjonelle og administrative ledere, men har i år hatt bare fire sommervikarer. Det mener de ansatte er altfor dårlig, og redaksjonen er konstant underbemannet i sommermånedene.

– Vi har dager da vi bare har to-tre reportere. Det er alt. Resten av mannskapet er bundet opp i de faste turnusene, sier avtroppende klubbleder Torvild Svee.

Dermed blir det mye telefonprat fra studio og direktesendinger fra festivaler og andre tilstelninger som tværes ut i det uendelige. Distriktsredaktør Inger Johanne Solli innrømmer at hun ikke har budsjett til flere sommervikarer enn fire.

– Jeg har ikke penger til flere, så det må vi leve med. Men det er også en litt annen situasjon om sommeren. Vi har sju uker med kortere tv-sendinger, og veldig mye av virksomheten i det offentlige og i næringslivet ellers, som det kreves mye ressurser for å overvåke, er tonet ned. Det er også mindre pågang fra Oslo om at vi skal produsere innslag til rikssendingene, sier Solli.

– Hva ser du etter når du ansetter vikarer?

– Vi har brukt mye folk fra de ulike journalistutdanningene, Hio, Volda, Gimlekollen blant annet. Jeg vil gjerne ha folk med tilknytning til distriktet, og så er det viktig at de kan systemene våre. Vi jobber flermedialt, og vi jobber mye med selvkjør. Dette må de beherske.

Solli sier at de sjelden slipper vikarene inn som programledere i de store flatene. Her vil NRK ha de faste, kjente stemmene.

– Men det er mye turisme og festivaler om sommeren. Direktesending fra en festival er for eksempel en typisk sommervikarjobb, sier Inger Johanne Solli.

Flest vikarer uten utdanning

Våret Land har i sommer hatt hele 25 sommervikarer i sving. Av de 13 som vikarierte som reportere, var det ti kvinner. Likevel kunne reportasjesjef Reidar Kristiansen gjerne tenkt seg enda flere.

– Sommervikarene har gjort en kjempejobb i år. De har gitt avisen et skikkelig nyhetstrøkk og vi har hatt mange gode saker. Jeg tror at fordi vi rekruttere mange vikarer uten journalistfaglig utdanning eller bakgrunn, så får vi mye ekstra. Vi får inn folk med helt annen bakgrunn og helt andre kilder. Blant reportervikarene i år var det vel bare tre som kom fra ulike journalistutdanningssteder. Jeg synes det er modig av avisen å satse såpass utradisjonelt, sier Reidar Kristiansen.