Superfornøyde sosialister

Ny Tid-redaktør Martine Aurdal og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen er svært fornøyde med sine nye opplagsrekorder.

Published   Updated

Ny Tid mer enn doblet sitt opplag og endte på 9.258 eksemplarer. Klassekampen bikket 10.000 og har aldri vært større enn akkurat nå. Ikke rart venstresidens redaktører, Martine Aurdal og Bjørgulv Braanen, koste seg da MBL la fram opplagstallene for 2006.

– Fornøyd, ja herregud. 117 prosent framgang er kjempegøy. Men vi skulle jo gjerne stått på samme tabell som DN, for vår økning er størst, påpeker Aurdal.

Hun mener den formidable framgangen er et uttrykk for at folk liker det de gjør.

– Dette er et kraftig signal fra leserne. Vi har jobbet beinhardt for dette og har blitt stadig bedre journalistisk. Samtidig er vi blitt flinkere til å verve abonnenter etter hvert, forklarer Aurdal.

Det betyr også at Ny Tid har rekruttert mange av sine nye lesere mot slutten av året.

– Hva er målet for neste år?

– Vi satser på å stå på toppen som opplagsvinnere, sier Aurdal.

Tydelig form

Bjørgulv Braanen forklarer Klassekampens gode tall med et bedre produkt og strålende markedsarbeid.

– Vi har funnet vår form, er tydelige på hva slags avis vi skal være og hvor vi skal. I forhold til for eksempel Dagsavisen er det nok lettere å se hva vi er. Vi har vår klare nisje. Samtidig er avisa blitt tjukkere og bredere politisk, den rommer flere stemmer, sier Braanen.

Han er svært fornøyd med at opplaget har sprengt 10.000-taket for første gang siden 1992, og attpåtil nådd all time high. Redaktøren har imidlertid ikke satt seg noe bestemt mål for neste år.

– Jeg tror vi skal være fornøyde hvis vi neste år klarer å holde oss på dette nivået, sier Braanen.

Åndelig føde

Avisforsker Sigurd Høst viser først og fremst til at Ny Tid og Klassekampen er gode aviser når han skal forklare hvorfor akkurat de går fram.

– Samtidig tror jeg Dagbladets utvikling har gjort at mange som tidligere følte de fikk åndelig føde derfra kikker etter det andre steder. Ny Tid og Klassekampen har nok tatt en del av Dagbladets tradisjonelle lesere, tror Høst.