– Pressen sporet av i Tønne-saken

Pressedekningen av Tore Tønne-saken sporet fullstendig av, mener Kari Breirem, BA-HR-direktøren som varslet om fakturaen fra eks-statsråden.

Published   Updated

Breirem presenterte i formiddag sin nye bok om Tønne-saken, «På BA-HR bakke». Boken omhandler den tidligere politikeren og næringslivslederen Tore Tønne som tok sitt liv 21. desember 2002 etter at det ble avslørt at han hadde privat lån hos Kjell Inge Røkke.

Opptakten til Tønnes selvmord var en intern strid i advokatfirmaet BA-HR om en faktura fra Tore Tønne Consult AS, som Kari Breirem i første omgang nektet å anvise. Hun mente fakturaen var falsk, og at den skulle dekke over den tette forbindelsen mellom Røkke og Tønne. BA-HR fungerer rett og slett som en «betalingssentral» mellom Tønne og Røkke. På pressekonferansen fortalte hun at Dagbladets avsløring av denne faktura-saken kom som et sjokk.

– En av de tyngste stundene i mitt liv var da Økokrim ringte 4. desember og fortalte at saken var sprukket i Dagbladet, fortalte Breirem.

Fakta i Dagbladet

Hun mener at pressens kjør mot Tore Tønne i ukene fram til hans selvmord var hardt og tøft.

– Dagbladet presenterte alle fakta, Aftenposten kom etter og kokte suppe på en spiker, sier Breirem.

Hun mener likevel at Aftenposten også måtte oppleves sterkt av Tønne, blant annet ved at de presenterte en tegning av Tønne nede i en tønne, selv om avisen også kritiseres for å opptre som en forlenget arm for BA-HR.

Aftenposten litt sen på avtrekkeren

– Aftenposten viste faktisk en forbausende stayerevne i sin oppfølging, og lå definitivt ikke etter Dagbladet; de hadde bare langt færre faktiske opplysninger – om noen i det hele tatt. Avisen er litt sen på avtrekkeren og aksellererer forsiktig i starten. Tempoet økes imidlertid etter hvert til det heseblesende, skriver Breirem i boken.

– Hva skulle mediene gjort?

– Pressen burde gått mye videre i denne saken. Det blir selvsagt bare spekulasjoner å si noe om hva som ville kommet ut av det, men jeg tror at pressen ville funnet meget nære bånd mellom næringsliv, politikere og departementene, sier Breirem.

Hun påviser også hvordan pressen endret seg som følge av Tønnes selvmord:

– Dagbladet ble tidlig beskyldt for å ha drept Tore Tønne. Med det så vi også startskuddet til en enda mer servil presse, en presse som ikke lenger stiller kritiske spørsmål ved Røkkes disposisjoner, en kneblet presse, skriver hun.

Renvasker Dagbladet for drapsbeskyldninger

Kari Breirem renvasker mediene fullt og helt når det gjelder skyld og ansvar for Tore Tønnes død. Hun gjengir daværende NHO-president Jens Ulltveit-Moes sterke beskyldning om at Dagbladet var skyldig i «mord», men mener den ikke har noen sannhetsverdi.

– Etterpåklokskap og opportunisme var en beklagelig side ved de aktørene som meldte seg på banen først etter Tore Tønnes død. At nettopp Dagbladet fikk skylden, kan ha sammenheng med at avisen avslørte saken. Det skulle avisen få svi for, skriver Breirem.

Hun nevner også Kjell Inge Røkkes planer om å sette i gang en annonsekampanje for å boikotte Dagbladet:

– Det ble heldigvis ikke gjennomført, men gir uttrykk for en uhyggelig og uverdig mentalitet. At denne opplysningen kun ble referert uten noen redaksjonell kommentar fra pressen selv eller andre, må karakteriseres som oppsiktsvekkende, skriver hun.

Kritiserer redaktørforeningen og Bruråsutvalget

Kari Breirem retter i boken også sterk kritikk mot Norsk Redaktørforening og mot Brurås-utvalget som på oppdrag fra Norsk Presseforbund gjennomgikk de presseetiske sider ved Tønne-saken.

Redaktørforeningen får gjennomgå fordi de arrangerte en paneldebatt med Ulltveit-Moe og statsminister Kjell Magne Bondevik, nær Røkkevenn, uten noen tilsvarende tunge aktører på pressesiden.

Og hun er fortsatt meget forundret over at hun aldri ble kontaktet av Bruråsutvalget.

– Det er en kjennsgjerning at omtalen av meg var meget omfattende og til tider lite fordelaktig, mener Breirem.