Ønsker mindre lanseringsstoff
Det store flertallet journalister mener kulturstoffet i mediene i altfor stor grad preges av lanseringsjournalistikk. Også blant kulturfolket er skepsisen mot lanseringsstoff relativt sterk.
91,9 prosent av journalistene synes medienes kulturdekning preges for mye av lanseringsjournalistikk, mens bare 1,6 prosent gir uttrykk for at det gjerne kunne vært mer av denne type stoff. Det viser en undersøkelse om kulturjournalistikk som Journalisten har foretatt blant kulturjournalister og kulturarbeidere (forfattere, musikere og skuespillere).
Utøverne mer positive
Ikke helt overraskende er kulturarbeiderne mer positive overfor lanseringsjournalistikk enn kulturjournalistene. Men også her mener såpass mange som 30,7 prosent at det er for mye lanseringsstoff i mediene, mens 32,7 prosent svarer at nivået er «passe». Resten kunne godt tenkt seg litt mer.
– Det er interessante tall, som viser at vi har kommet en lang vei, siden jeg startet tidlig på 1980-tallet. Den gang var det ikke uvanlig at utøvere ringte redaksjonen og ba om spalteplass, siden de manglet penger til markedsføring. Nå er både journalistene og kulturarbeiderne blitt mer profesjonelle på dette feltet, og det styrker journalistikken, kommenterer Dagbladets kulturredaktør Hege Duckert.
Vil ha mer bakgrunn
Mens mange ønsker mindre lanseringsjournalistikk, etterlyser både kulturjournalistene og kulturarbeiderne mer bransjestoff, men framfor alt bakgrunnsstoff.
Blant journalistene svarer 57,7 prosent at de syns det er for lite dekning av bransje/økonomistoff på kultursidene, mens hele 72,6 prosent etterlyser mer bakgrunnsstoff i medienes kulturdekning. Tilsvarende tall for kulturarbeiderne er henholdsvis 64,8 og 81,3 prosent.
– Dette, og misnøyen med lanseringsstoff, stemmer helt med min egen oppfatning. Kulturjournalister bør se mer på de problemstillingene som faktisk eksisterer i kulturlivet, sier Klassekampens kulturredaktør Bjørgulv Braanen når han får presentert funnene. Mens Duckert gir uttrykk for at det gleder henne at så mange ønsker mer bakgrunnsstoff. Derimot stiller hun seg litt mer tvilende til ønsket om mer bransje- og økonomistoff på Dagbladets kultursider.
– Det er et godt prinsipp å følge pengene, også i kulturlivet. Men når det gjelder rent bransjestoff, er jeg ikke sikker på om det er her den beste journalistikken ligger for de allmenne mediene, begrunner Duckert.
Uenige om forhåndsstoff
På spørsmålet om hva de mener om dekningen av ulike stoffområder innen kulturjournalistikken, var det ellers forhåndsstoffet (foruten lanseringsstoffet) som i størst grad fikk tommelen ned av kulturjournalistene. Bare 0,8 prosent ønsket mer av denne type stoff, mens 73,2 prosent gjerne så at man reduserte mengden.
På dette feltet er kulturarbeiderne kanskje ikke så altfor overraskende nokså uenige med journalistene. Riktignok svarte 15,3 prosent at de ønsket mindre forhåndsstoff i mediene, men det blekner likevel mot de 55,2 prosentene som syns mediene med fordel kunne øke mengden av forhåndsstoff om det som skjer i kulturlivet.
For øvrig viser tallene at kulturarbeiderne helst ønsker mer av alle typer kulturstoff i mediene, enten det dreier seg om de allerede nevnte områdene eller sjangere som anmeldelser (48,4 prosent vil ha mer), nyheter (61,5) og debatt (67,4).
