Savner tysk- og franskkunnskaper i pressen

Andenæs sier at Aftenposten ikke lenger har tilstrekkelig med journalister som kan dekke tysk og fransk litteratur, teater og film på originalspråket. Mediene er blitt ekstremt anglosaksisk orientert, Aftenposten inkludert, og Andenæs frykter at det kan bli verre. Han kritiserer norske myndigheter for å ha sløyfet obligatoriske fremmedspråk, og mener det vil føre til ytterligere anglofisering av norske medier.

– Jeg synes det er ganske fortvilet at valgfriheten fratar dagens unge å lære seg litt tysk og fransk. Vi ser nå verden i veldig stor grad med engelske og amerikanske briller, sier Andenæs.

Tysk i Afghanistan

Han minnes sin første reportasjereise inn i Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen på 1980-tallet. Andenæs var med mujahedin-geriljaen inn, men ingen av dem kunne noe språk han forsto. Til slutt fant han en afghaner som hadde vært gjestearbeider i Sveits og kunne litt tysk.

– Jeg må innrømme at jeg sendte en vennlig tanke til min gamle tysklærer på realskolen. Min lille realskoletysk berget meg ikke bare ut av en vanskelig situasjon, men reddet en situasjon som kunne ha blitt meget farlig, sier han.

Andenæs sier at tysk er så likt norsk at selv den vesle skoletysken lett lar seg aktivere igjen. Selv tok han studier i England og sier at han hadde forsømt sin tysk fullstendig i 30 år da han ble korrespondent i Wien. Men det skulle ikke mer enn et treukers språkkurs til før han fungerte med tysk som arbeidsspråk.

Tysk er døråpner

– Tyskland er Norges nest største handelspartner, og tysk snakkes også i Østerrike, deler av Sveits og Tsjekkia. Fra Bratislava over Tyrkia og videre østover er det tusenvis av mennesker som i kortere og lengre perioder har vært gjestearbeidere i tysktalende land i Europa.

– I disse landene er ofte tysk en døråpner for journalister, sier han.

Fremmedspråksenteret utgir nå et nytt hefte med tittelen «Hvorfor lære tysk?». Heftet er skrevet av ZDF-korrespondenten Godrun Gaarder, og har et eget avsnitt om tysk i mediene.