Torsdag 6. mars møtte 70 personer til kveldsdebatt i regi av Oslo Journalistklubb. Temaet var en fersk undersøkelse som dokumenterer at rundt 20 prosent av journalistene i OJ er midlertidig ansatt.
Dette er dobbelt så høy andel som i næringslivet ellers. I forhold til fast ansatte sliter midlertidige både med spesielle personlige utfordringer (mer stress, sykdom, økonomiske bekymringer) og faglige utfordringer (produksjonspress, problemer med å bygge opp kildenett og jobbe med saker av langsiktig karakter).
OJ og NJ bruker mye ressurser til å veilede og forsvare midlertidig ansattes interesser. Jeg vil tro at debatten har interesse for svært mange NJ-medlemmer utover de som var møtt frem for å høre NJ-advokat Knut Skaslien, NJ-leder Elin Floberghagen, Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerd og midlertidig ansatt Heidi Taksdal Skjeseth.
Mange synes sikkert at NJ ikke gjør nok for de mange midlertidige. Var det opp til medlemsbladet, ville de altså ikke engang få vite om hva som faktisk blir gjort.
Tirsdag 11. mars deltok jeg på NJs tariffkonferanse for tillitsvalgte i Oslo, to etasjer under Journalisten. Det var den sjuende og siste konferansen NJ arrangerer denne våren over hele landet for å hente impulser, smi krav og forankre vårens tariffoppgjør i medlemsmassen – årets viktigste, mest omfattende og demokratiske prosess.
Så langt jeg har registrert, har ikke Journalisten brukt en spaltemillimeter på konferansene og oppgjøret (med unntak av bra dekning av AFP-spørsmålet).
Det er vel ikke – slik jeg har hørt antydet – at staben ikke vil skrive om «pampe-greier», og demonstrerer sin uavhengighet ved å boikotte faglige aktiviteter som berører de 10.000 NJ-medlemmene, som riktignok betaler for både medlemsbladet Journalisten og stabens hyggelige lønninger?
Som en «Journalistenes sekretær» ber jeg på vegne av midlertidig ansatte som føler problemet på kroppen, NJ-tillitsvalgte som jobber med temaet året rundt, fast ansatte NJ-medlemmer som bryr seg om hva slags arbeidsforhold unge kolleger tilbys, journalister og mediebrukere som ser en sammenheng mellom materielle betingelser og kvalitet, Journalistens redaktør svare på følgende spørsmål:
1. Var det en ren tabbe og forsømmelse ikke å dekke møtet og debatten?
2. Hvis det lå en redaksjonell vurdering bak uteblivelsen – hva var i tilfelle de avgjørende momentene?
3. Var det tilsvarende en tabbe og forsømmelse, eller bevisst redaksjonelt valg, ikke å dekke noen av NJs 7 tariffkonferanser?
4. Hvilket ansvar – om noe – føler Journalisten for å holde NJs medlemmer informert om NJs faglige virksomhet?
