Vanskelig med kvinner i pressen

Styret i Norsk Presseforbund har én kvinne som medlem. Vanskelig å gjøre noe med, mener organisasjonene.

Published Updated

Mediene har skrevet spalte opp og spalte ned om andelen kvinner i styrene til norske bedrifter, men deres eget fellesorgan Norsk Presseforbund (NP) er ganske bakpå.

For få kvinner

I kronikken «Bør Norsk Presseforbund oppløses?» skriver redaktør i Prosa Karianne Bjellås Gilje at kun 1 av 11 medlemmer i NPs styre er kvinne. Resten er menn.

– Hadde NP vært et ASA, ville varsel om tvangsoppløsning allerede vært sendt. Selvsagt er det en spissformulering å spørre om NP bør oppløses. Men det er på tide å spørre om ikke forbundets maktmenn skulle løse litt opp i rekkene og gi rom for «det annet kjønn» – i demokratiets navn, og som et signal til egne medlemmer, skriver Gilje i sin kronikk.

Men organisasjonene som velger ut flere av medlemmene i styret synes dette er vanskelig å gjøre noe med.

– Jeg er helt enig at det er for få kvinner. Problemet er at det er organisasjonene som velger medlemmene og ikke en valgkomité. Hadde vi hatt en komité, ville det vært lettere å få endret på dette. Men i og med at styret settes sammen gjennom mange forskjellige valg, så ender det slik som det har, sier Kjetil Haanes, som er styreleder i NP og nestleder i Norsk Journalistlag (NJ).

NJ er eneste som stiller med kvinnelig representant i styret, NJs leder Elin Floberghagen.

– Det er spesielt når man har et styre hvor grunnorganisasjoner bestemmer hvem som skal sitte for dem. Så det er vanskelig å praktisere kjønnskvotering, sier generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening.

Vil variere

– Redaksjonene synes å regne med eller håpe på at kjønnsubalansen vil bedres av seg selv, over tid, at det kun er et spørsmål om kvantitativt etterslep: Med flere kvinner i ledende stillinger på de aller fleste områder, blir det jo flere potensielle kilder og bidragsytere, skriver Gilje videre.

– I styret sitter det mange sjefer, og det er mange mannlige sjefer i mediene, noe som igjen reflekterer sammensetningen. Det er ingen ønskesituasjon, sier Haanes.

– Men når mediene har skrevet såpass mye om ASA-selskapene, blir ikke dette flaut da?

– Flaut og flaut, det er en konsekvens av at det er altfor mange menn som er ledere i norske medier.

Øy i redaktørforeningen mener at det ikke er konstant så få kvinner i styret.

– Det vil variere fra gang til gang. Det går fremover blant kvinner i journaliststillinger og redaktørstillinger. Vi har hatt kvinnelige representanter i NP-styret i flere år da vi hadde kvinnelig leder. Vi er representert med leder og nestleder og derfor er det to menn denne perioden.

Ikke drøftet

Det er de forskjellige organisasjonene som NJ, NR og MBL som utpeker styremedlemmer. I tillegg er det to representanter fra riksdekkende tv og Magasin- og Ukepresseforeningen, øvrig presse og øvrig kringkasting er representert med ett styremedlem hver.

– Hvor aktuelt er det for NR å endre praksis, slik at dere som har to representanter stiller med en kvinne og en mann?

– Det har ikke vært diskutert. Når praksis er som den er, så er det fordi vi mener at NP er en viktig organisasjon og har derfor satt de fremste tillitsvalgte i styret, forklarer Øy.

Haanes mener at selv om styret hovedsakelig består av menn, så er det andre områder hvor likestillingen står sterkere innenfor NP.

– I alle utvalgene NP setter ned, som PFU og offentlighetsutvalget, legges det vekt på balanse mellom kjønnene, og det har vi fått til.

Gilje avslutter kronikken sin slik:

– Skal offentligheten bli mer flerstemmig og demokratisk og mediene oppleves som relevante fora, er kjønnsbalanse bare ett av mange mål. Men uten dette er det vanskelig å nå andre mål. Eller hva, Kokkvold? Noen forslag til løsning i stedet for oppløsning?