Profesjonelle eiere

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Et av de mange framskritt norske medier kan skryte av de siste tiårene er at vi har fått inn såkalte «profesjonelle eiere». Det betyr i klartekst eiere som kun er opptatt av å tjene penger. I motsetning til gamle dagers eiere, som ville noe mer med sitt eierskap og dermed hadde en lei tendens til å blande seg direkte inn i redaksjonens arbeid. Mens de profesjonelle påvirker gjennom de stadig strammere rammene for det redaksjonelle arbeidet.

I dag holder disse profesjonelle eierne og deres representanter i avis- og konsernledelser på med neste års budsjett. Mens 2008 var tidenes gullår for norske aviser, peker pilene for 2009 nedover. Det bekymrer våre profesjonelle eiere. I den grad at de har satt bremsene kraftig på. Stillinger skal kuttes, sidetall reduseres og alle steiner snus for å finne mulige innsparinger. Det er bare ett område de profesjonelle eierne ikke vil spare på, det utbyttet de skal ta ut neste år.

Selv jobber jeg i en rik avis. Den har gitt sine eiere +/- 16 millioner kroner i utbytte hvert år siden den ble opprettet i 2002. Blant annet gjennom beinhard kostnadskontroll og en redaksjon strippet ned til det absolutt nødvendige. Tross det føler vi at vi har laget en god avis. Og håpet vi kunne gjøre det neste år også, tross en viss svikt i annonsemarkedet. Ikke minst siden oktober – tross alle spådommer om det motsatte ble en strålende måned for vår annonsesamkjøring, med solid økonomisk vekst.

Det som da forbauser oss er at våre profesjonelle eiere ikke gir oss armslag til å lage en god avis. I stedet velger de å ta enda mer ut av avisen neste år, i et år de selv spår kommer til å bli meget vanskelig i annonsemarkedet. Våre eiere, profesjonelle som de er, er neppe så naive at de ikke skjønner at dette går ut over produktet. Dermed kunne man kanskje forvente at de kompenserte ved å senke abonnements- og løssalgsprisene. Men, nei da, begge skal opp neste år.

For å ta en sammenligning mange journalister vil føle seg hjemme i: Det er som å eie et bryggeri og så tynne ut pilsen, krympe ølboksene og sette opp prisen, mens man krysser fingrene for at kundene ikke vil merke forskjellen. Det ville nok berget bunnlinja det første året, men mye tyder på at man ikke ville eiet så mye om ti år.

Det ville kanskje vært like greit. For profesjonelle eiere vil da ha sørget for å flytte pengene over i en bransje som fremdeles var i vekst. Det er visstnok dette som blant en del norske lederskribenter kalles «rovdyrkapitalisme». Men tydeligvis bare når den utføres av andre en ens egne eiere.

Powered by Labrador CMS