Drømmer om evig ungdom

Morten Skotland Hansen og Morten Aass (t.h.) foran et eksempel på kanalens drømme-seer: ung kvinne. Foto: Birgit Dannenberg

Drømmer om evig ungdom

Hun er kvinne, og kanskje 32? I hvert fall er hun litt over 30 med et ønske om å forbli evig ung. Og hun vil gjerne la seg underholde.

Det er, ifølge Morten Aass, den typiske TVNorge-seeren. Og som tidligere sjef for kanalen har han selv vært med på å forme henne.

– Før jeg ble redaktør i TVNorge hadde jeg erfaring med kanalen fra utsiden, ved å selge inn programkonsepter til tv-stasjonen. Den gangen opplevde vi at TVNorge hadde en utydelig profil som var vanskelig å få tak på, så da jeg fikk lederstillingen betraktet jeg det å gjøre kanalen mer tydelig som en viktig oppgave, sier Aass.

Han forteller at det var en mangefasettert prosess, med både interne og eksterne virkemidler. Innad gjaldt det å skape en fellesforståelse for hva TVNorge var, mens det utad handlet om å gjøre seg enklere å forstå for seerne.

– Vi ville bli den foretrukne kanalen for den yngre halvdelen av befolkningen.

Snudde skuta

Da Aass inntok sjefsstolen i TVNorge høsten 2002, hadde kanalen i flere år slitt med to- og tresifrede millionunderskudd. Men da Aass tidligere i høst overlot TVNorge-roret til Morten Skotland Hansen, hadde han levert et resultat til eierne på totalt 582 millioner fra sin tid som toppsjef.

– At vi var klare på hva vi ville, ga resultater, kommenterer Aass. Han trekker fram innkjøpte serier som «Lost» og «C.S.I.» som to sukessfaktorer, sammen med kanalens teft for nye nisjer.

– Vi var tidlig inne i programkonsepter som dating, det åndelige, makeover og selvsagt reality. Du kan like det eller ei, men i volum er slike ting som «Big Brother» viktig for å etablere lojale tv-seere, hevder Aass, som i dag jobber som konsulent for TVNorges tyske eier ProSiebenSat1.

Han framhever også en god balanse mellom innkjøpte og egenproduserte programmer som viktig for en tv-kanal som TVNorge, men er også ydmyk nok til å innrømme at mye handler om flaks.

– Ingen kan jo forutse slike fenomen som eksempelvis «Heia Tufte»!

Tøff framtid

Med drøye 12 prosent av markedsandelen i fjor blant seere mellom 15 og 49 år, står TVNorge sterkere i den mest attraktive målgruppa for annonsører enn de gjør i tv-universet totalt sett. Men både Aass og konstituert redaktør Morten Skotland Hansen mener at TVNorge står foran store utfordringer i årene som kommer.

– Med minst 15 kanaler å velge blant, vil de store få en trøkk. Det vil dukke opp nye nisjekanaler som tar fra de store, og kampen om å holde på seerne blir enda hardere enn den vi kjenner i dag, sier Aass. Han er likevel betinget optimist på TVNorges vegne.

– Distributørenes pakkeløsning for kanaler vil trolig bli myket opp, med mulighet til å shoppe også enkeltkanaler. Dette tror jeg blir en større utfordring for små nisjekanaler.

Lite daukjøtt

Skotland Hansen framhever på sin side på at TVNorge er godt trimmet for fremtiden.

– Vi er rundt 110 ansatte, som foruten TVNorge også opererer tv-kanalen FEM. I tv-sammenheng er dette lite, og jeg føler at vi står godt rustet. Vi er fleksible og har en liten stab uten daukjøtt, sier Skotland Hansen. Ifølge TVNorges nåværende toppsjef (som har vært i kanalen siden 1998) har nykommeren FEM gitt dem et oppsving, og eieren vurderer fortløpende nye kanaler.

– Men foreløpig har vi valgt å ikke starte noe nytt.

Illojale seere

Om det er usikkert hvorvidt ProSiebenSat1 vil lansere flere nisjekanaler i Norge, er Aass uansett klar på at de som eksisterer, vil være tilgjengelig i flere formater.

– For en tv-kanal er det bekymringsverdig at så mange av dagens seere er så illojale, og alt tyder på at morgendagens seere vil være enda mer illojale mot enkeltstasjoner. De vil være mindre opptatt av tradisjonelle tv-medier enn dagens seere er, og derfor blir det enda viktigere å være tilgjengelig på flere plattformer, fastslår Aass, som karakteriserer TVNorges første 20 år som et eventyr.

Annonser

Stikkord:

Les også

 Laveste ledighetstallene blant journalister på flere år.

– Alle bidrar til at det går bra, sier Hegnar. Da må også alle få.