– Journalister må bli nettkjendiser

Paul Bradshaw. Foto: Kristine Løwe

– Journalister må bli nettkjendiser

Fremtiden tilhører journalister som klarer å bruke nettet effektivt, hevder medieforsker.

– Nyhetsbransjen kommer mer og mer til å løfte fram de journalistene som klarer å skape seg en identitet på nett, sier Paul Bradshaw, foreleser i nettjournalistikk ved Birmingham City University og en av verdens fremste mediebloggere, til Journalisten.

Må synes

Bradshaw ble nylig kåret til Storbritannias fjerde mest synlige person på nett på bakgrunn av sin virksomhet som blogger og sin tilstedeværelse i flere sosiale medier. Det er i disse mediene journalistikkforeleseren, som også skriver på en bok om emnet, mener journalister er nødt til å skape seg en profil for å spille en rolle i fremtidens landskap.

Da tenker han særlig på personlige blogger, mikrobloggingstjenester som Twitter og sosiale bokmerkingstjenester som deli.ci.ous. Som eksempel trekker han fram Lauren Luke, en arbeiderklassejente fra Nord-England som nylig er blitt hentet inn som spaltist for The Guardian på bakgrunn av sin populære profil på YouTube.

Personlighet

– Lauren slo seg opp med å legge ut videoer med sminketips på You Tube og har i dag 160.000 abonnenter på nettjenesten. Den er ikke polert, ikke perfekt, men hun er en person du kan relatere til.

Han mener det er mekanismene bak slik nettpopularitet journalister må forstå og mestre for å kunne operere i fremtidens medielandskap.

– Journalister blir mer og mer nødt til å forstå nettdistribusjon, forstå hvordan de sprer sine egne nyheter, sier Bradshaw.

Han hevder dette er mekanismer mediebransjen har fått øynene opp for altfor sent.

– Først tenkte medieledere at bare å sette opp en nettside var nok, så kom søkemotoroptimalisering (SEO), nå begynner de å skjønne at det er sterkere lut som skal til.

Sent på banen

Bradshaw, som også trener journalister hos den britiske avisgruppen Trinity Mirror, forteller at medieorganisasjoner i England etter hvert har begynt å drille alle journalistene sine i SEO og det å skrive effektive overskrifter, og at dette med nettidentitet er neste steg på veien.

– Frem til for seks måneder siden var det veldig få journalister i England som hadde en slik nettidentitet, men det endrer seg nå på grunn av Twitter. En av tingene det har tatt medieledere altfor lang tid å forstå, er hvor viktig nettdistribusjon er. Twitter har gjort det åpenbart for mange.

Ikke bli merkevare

Bradshaw presiserer at det ikke handler om å skape en merkevare og mener dette er en vanlig men farlig misforståelse.

– Redaktører er veldig opptatt av merkevaren sin, men jeg sier ikke at journalister skal bli merkevarer. Det handler om å skape en personlig identitet på nett. En identitet som gjør at man blir en person andre føler de kan relatere seg til, som de kan stole på, som de kan ha et forhold til. For å få til det, er journalister nødt til å begynne å dele mer av tanker, innsikt og tips – å gi mer av seg selv rett og slett.

Han har ikke problemer med å tilgi at Journalistens reporter er over en time forsinket til intervjuet – som finner sted like før foredraget hans på mediehusseminaret ved Institutt for Journalistikk (IJ) i Fredrikstad – siden han leser bloggen hennes og derved «kjenner» henne.

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

TRONDHEIM (Journalisten): Etter å ha gått gjennom forsideoppslagene om terroristen, kunne Anne Gjelsvik dele bildebruken i fire faser.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, mener mangelen på kvinner i ledelsen er gårsdagens problem som ennå ikke er løst.