Julie Ragnhild Andersen. Foto: Elisabeth Maria Neuhaus
Julie Ragnhild Andersen. Foto: Elisabeth Maria Neuhaus

Se: En student med nett som førstevalg

Julie foretrekker nett fremfor papir.

Published Updated

»Lenge leve nettet» skriver Julie Ragnhild Andersen i sin blogg. Hun er noe så sjeldent som en journalistikkstudent som har nettmedier som førstevalg på sin søknad om praksisplass.

Hvorfor?

Vi har lest det før; journaliststudenter vil ikke jobbe i nettredaksjoner. Også E24-kommentator Elin Ørjasæter undres over studentenes manglende interesse for nettmediene i en kommentar.

Fortsatt er det ofte slik blant studenter ved journalistikkutdanningene i Norge. Det har førsteårsstudent Andersen ved Høgskolen i Oslo sett. Hun satte internett som førstevalg da hun skulle søke om praksisplass.

– Da jeg fortalte de andre om det, spurte de meg hvorfor jeg skulle det, sier hun.

Hun forteller at medstudentene opplever nettjournalistikken som stressende på grunn av det høye publiseringstempoet. Julie har en annen oppfatning av hva som er stressende.

– Jeg synes det er mer stressende når det jeg skriver til papir er levert, for da kan jeg ikke gå inn og endre på eventuelle feil slik jeg kan på nettet. Papirmediene tar lang tid, og det opplever jeg som mer slitsomt.

Hva?

Hun forteller at hun ble overrasket da Dagbladet.nos desksjef Jon Reidar Hammerfjeld var på forelesning ved HiO. For han sa at studentene kunne være på nett under forelesningen. Noe Andersen ikke har opplevd tidligere.

Den ene av de to forelesningene Hammerfjeld holdt på HiO var første gang noen rakk opp hånden da han spurte hvem som hadde nett som førstevalg til praksisplass. Hammerfjeld selv understreker at han ikke har noen kvantitativ undersøkelse på temaet.

– Jeg opplever dem som interessert i nett, men kanskje litt uforstående. De er veldig kvalitetsbevisste når det kommer til journalistikken, og så tenker de høy fart gir lav kvalitet. Men lav fart gir ikke automatisk høy kvalitet, sier han.

Hvordan?

Høyskolelektor Elsebeth Frey forteller at det virker som om en holdningsendring er underveis også blant studentene ved journalistikkutdanningen. Der har man med årets kull satset enda mer på nettjournalistikken.

– Vi ser i år at flere kan tenke seg å bli nettjournalister, men det er fortsatt ikke mange. Jeg tror kanskje det tar litt tid. Det vi blant annet gjør er å ha mer nettundervisning enn tidligere kull, fra høsten mulighet til å velge nett på linje med avis, radio og tv. Likevel tror jeg det tar noen år før like mange velger nett som avis, sier hun.

I bloggen skriver Julie Andersen at mye av pensumet er utdatert. Hun viser blant annet til Veslemøy Kjendslis lærebok Rett på sak, der det heter at å skrive for nett er å skrive kort.

Frey presiserer at denne boken er en generell journalistikkbok og ikke rettet mot nettjournalistikk. Hun forteller at de ved HiO så langt har brukt Ove Dalen og Jon Mjølhus’ God nettskriving. Nå vurderer Frey Dalens oppfølger Effektiv nettskriving.

– Vi skal se gjennom pensumlisten, så høstens pensum er jeg ikke sikker på, sier hun.

Når?

Andersen forteller at holdningen til nettmediene varierer fra lærer til lærer.

– Noen av dem mener som jeg at det handler om å omstille seg for å kunne jobbe som nettjournalister. Men samtidig så er det jo folk med andre holdninger. Når vi lærer om layout, er fokus på papir fremfor nett.

Og når det gjelder sin fremtidige karriere som journalist har studenten en helt klar oppfatning.

– Jeg tror fortsatt det er en stund til papiravisene dør og blir overrasket når folk spør meg hvorfor jeg vil bli journalist i disse krisetider. Jeg vil rett i nettmediet og heller bygge ut karrieren der fremfor å måtte omstille meg etter å ha arbeidet i en papiravis.

Elsebeth Frey er ansatt i Journalisten hvor hun har permisjon.