Roar Hagen (VG), JanO (Adressa) og Finn Graff (Dagbladet). Foto: Kathrine Geard/Jens Søraa (Adressa)/Birgit Dannenberg
Roar Hagen (VG), JanO (Adressa) og Finn Graff (Dagbladet). Foto: Kathrine Geard/Jens Søraa (Adressa)/Birgit Dannenberg

Resignerte tegnere

Avistegnere forstår redaktører som unnlater å trykke Muhammed-tegninger.

Published   Updated

Adresseavisen makulerte fredag 90.000 helgebilag på grunn av en tegning. Tegningen, som er laget av Jan O. Henriksen, skulle stå til en sak om Kurt Westergaard, og forestiller den danske illustratøren med hodet på sin berømte karikatur under armen.

Henriksen forstår redaktør Arne Blixs avgjørelse.

– Ingen var forberedt på hva vi skulle gjøre dersom avisa ble utsatt for trusler, om vi måtte tilkalle politi og ha ekstra beredskap. Jeg kan forstå at det brer seg en usikkerhet. Det var ikke særlig modig, men man må også tenke praktisk og konsekvensmessig.

– Ufarlig

Adressa-tegneren har aldri før opplevd at en av hans tegninger er blitt stoppet av redaktøren. Han mener tegningen i seg selv er ufarlig, og viser til at den opprinnelige karikaturen allerede er blitt gjengitt i flere norske aviser. Han synes imidlertid ikke at den er prinsipielt viktig nok til at det var verdt å ta risikoen for seg selv og andre.

– Vi må velge våre kamper. Jeg tror ikke det ville skjedd noe, men man kan aldri vite.

Han mener at frykten har grepet om seg de siste årene.

– Vi pålegger oss selv en grense og lar oss til en viss grad binde av frykten for hva som kan skje. Det er en bitte liten minoritet som klarer å skremme oss til taushet og det får vi være oppmerksom på.

– Tabu

Dagbladets tegner Finn Graff sier han ikke ville ha tegnet profeten Muhammed.

– Man kan godt fleipe med muslimenes kultur og religion, men akkurat det å tegne Muhammed er tabu. Det har ingen hensikt.

Han synes man bør avstå fra å tegne profeten for å unngå sensursituasjoner som den i Adresseavisen. Graff tror de ville fått mye bråk om de hadde valgt å trykke tegningen, fordi Henriksen brukte Westergaards tegning i sin egen.

– De var redde for å få en Jyllands-Posten-sak, og det kan jeg godt skjønne. Det er ikke greit, men sånn har det blitt. Terroristene har fått det som de vil.

– Historisk

VGs Roar Hagen vil ikke kommentere saken i Adresseavisen spesifikt, men sier at han på et generelt grunnlag vil støtte enhver kollegas rett til å tegne det han vil.

– Vi tegnere sitter på hvert vårt sted og gjør så godt vi kan. Vi kan ikke bestride redaktørens øverste ansvar, det er jo han som beskytter oss til daglig. Tradisjonelt har norske redaktører vært veldig lojale mot sine tegnere, og det får vi jo håpe de fortsetter med.

Hagen sier han måtte hatt en veldig god grunn for å tegne profeten Muhammed.

– Jeg ville aldri tegnet ham for å tøffe meg. Det måtte vært fordi det føltes absolutt nødvendig. Enhver som nærmer seg disse spørsmålene risikerer jo å få livet sitt ødelagt.

Hagen mener de danske Muhammed-karikaturene er historiske, til tross for at de er forsøkt bagatellisert. Han tror folk fortsatt vil snakke om dem om tusen år.

– Det har vist seg at tegninger har en veldig sterk definisjonskraft i spørsmål om det sekulære og religiøse. Samme hva man vil mene har det betydd en revitalisering av avistegningen som sådan. Folk forstår at det ikke handler om hvem som tør å tegne kjønnsorganer. Det handler om du har noe interessant å si om tiden vi lever i.