Politiet vil åpne opp

Illustrasjonsfoto: Birgit Dannenberg.

Politiet vil åpne opp

Offentlighetsmedlem mener det er latterlig hva som i dag holdes hemmelig.

Det siste året har Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund arbeidet med å få innsyn i hva politiet holder hemmelig i sine årsrapporter. Utvalget begjærte å få utlevert årsrapportene fra årene 2007, 2008 og 2009 fra samtlige politidistrikt.

Bakgrunnen var at politidirektoratet mente en offentliggjøring av disse rapportene ville ødelegge fortroligheten mellom politidistriktene og direktoratet. Denne påstanden mente Sivilombudsmannen ikke kunne overprøves.

Utvalget søkte likevel etter rapportene og av 27 politidistrikt fikk de innsyn i fem og delvis innsikt i et sjette. Nå er rapportene lest og utvalgets konklusjon sendt til direktoratet med oppfordring om å åpne opp.

Hinsides

Journalist Vegard Førland Venli er et av medlemmene i Offentlighetsutvalget og har signert brevet til Politidirektoratet sammen med NP-jurist Kristine Foss. Han sier at de har oppnådd det de håpet på, ved å få innsyn i enkelte av rapportene.

– Takket være noen få men åpenhjertige politimestre, har vi kunnet måle opplysningene i rapportene opp mot unntaksadgangen i offentlighetsloven. Og vi fikk definitivt våre mistanker bekreftet. En rekke av opplysningene er rene faktaopplysninger som det er helt hinsides å hemmeligholde, sier Venli. Han trekker fram årsrapporten fra Vestoppland distrikt som et eksempel hvor det heter at Valdres-regionen er kjent for sine årlige rakfiskfestivaler med cirka 20.000 besøkende hvert år.

– Dette er altså opplysninger Politidirektoratet vil hemmeligholde, sier Venli.

Ferdig tygd

Han mener det er et paradoks at pressen løper i samlet flokk til politidistriktenes lokale pressekonferanser, og kjøper politimesterens ferdig tygde statistikk med medfølgende kommentarer.

– Offentlighetsutvalget har dokumentert at politimestrene hvert år lager to årsrapporter. Én til pressen og én usminket til direktoratet. Når journalistene godtar en slik praksis, hvem er det som da legger premissene om debatten rundt politiet? spør Venli.

Rigide

Seniorrådgiver Asbjørn Gran i Politidirektoratets avdeling for etatsledelse sier til Journalisten at årsrapportene ikke er helt like, og at innholdet derfor må vurderes fra de sendes ut og kommer inn til direktoratet. Gran forteller at det etter hans oppfatning uansett er mye av innholdet som kan være gjenstand for offentlig innsyn, og at man i direktoratet kan ha vært for forsiktige i å tilbakeholde disse fra offentligheten.

– Jeg tror det skyldes at vi tradisjonelt har vært for forsiktige i forhold til offentlighet og i særdeleshet taushetsplikt. Politiet har taushetspliktregler både i politilov, straffeprosesslov og påtaleinstruks. Men det kommer nok en dreining til mer offentlighet i samsvar med den nye offentlighetsloven etter hvert, for det er mye i årsrapportene fra politidistriktene som ikke er underlagt taushetsplikt. Det vil fortløpende bli vurdert i Politidirektoratet, sier han.

Gran understreker at det fremdeles er slik at deler i årsrapportene, som bl.a. omfatter den operative delen samt bemannings- og ressursbruk i hvert distrikt er underlagt taushetsplikt.

Feiltolkning

Vegard Venli er ikke enig med Gran om at politiets ressurser bør holdes tilbake ved offentliggjøring av årsrapportene. At politiet viser til politilovens §24 om taushetsplikt rundt operasjoner, mener Venli er en misforståelse og viser til forarbeidet av lovet. Han viser til at det kun er i særlig spesielle tilfeller at skal unndra informasjon av operativ art, som for eksempel når den amerikanske presidenten kommer på besøk.

»(…) politiets planer og tjenesteopplegg, ordensmessige aksjoner, eller lignende forhold, hvor det ville ødelegge eller vanskeliggjøre politiets muligheter for å løse sine oppgaver hvis opplysningene ble kjent»

– Ser man på forarbeidet, favner ikke bestemmelsen politiets daglige drift. Uansett er det meg helt ubegripelig at politimesternes egentlige oppfatning av utfordringer og behov i eget distrikt bare skal komme Politidirektoratet til gode. En slik oppfatning mangler hjemmel i loven og avskjærer allmennhetens mulighet til å delta i en reell debatt om politiet, sier Venli. Han håper at rapporten som nå er utarbeidet og sendt til POD kan inspirere alle lokalaviser i landet til å kreve innsyn i det han beskriver som «politidistriktenes virkelige årsrapporter».

Annonser

Les også

 Laveste ledighetstallene blant journalister på flere år.

– Alle bidrar til at det går bra, sier Hegnar. Da må også alle få.

Journalistene tyr litt for lett til kilder som er lett tilgjengelig.