Maria Amelie. Foto: Jo Michael/Pax Forlag
Maria Amelie. Foto: Jo Michael/Pax Forlag

– Massesuggesjon om Maria Amelie

Statssekretær Pål Lønseth i justisdepartementet mener mediene kom skjevt ut i Maria Amelie-dekningen.

Published Updated

I løpet av de tolv dagene som gikk fra Maria Amelie ble pågrepet og til hun ble satt på flyet til Moskva har skjebnen hennes dominert norske medier.

Lønseth ble informert om den planlagte arrestasjonen av Madina Salamova, best kjent under det selvvalgte pseudonymet Maria Amelie, tidlig samme dag som pågripelsen fant sted.

Politisk sprengkraft

Han sier til Journalisten at de umiddelbart så at dette ville få oppmerksomhet.

– Det var også derfor vi valgte å informere Statsministerens kontor samme dag. Så forberedte vi oss på det medietrykket vi ventet ville komme.

Gjennom presseoppslagene de første dagene kunne man få inntrykk av at hun ble pågrepet på trappen av Nansen-skolen, mens det i ettertid kom fram at det skjedde utenfor skolens område. Også antallet politifolk som deltok ble etter hvert justert ned.

– Vi visste at det kom til å bli ekstra oppmerksomhet på grunn av forbindelsen til Nansen-skolen. Men vi som politikere skal være forsiktige med å prøve å instruere politiet i hvordan de skal gjøre jobben sin. Det er ikke engang sikkert at vi har adgang til det. Vi måtte bare la saken gå sin gang. Det skal være likhet for loven.

Stemningsskifte

Lønseth fikk en av sine tøffeste arbeidsuker.

– Det er ikke tvil om at tiden etter pågripelsen og fram til utsendelsen har vært en av mine aller mest hektiske perioder med hensyn til pågang fra mediene.

– Hvordan opplevde du mediedekningen?

– I starten kunne det ligne en massesuggesjon, både i opinion og i pressen. Etter hvert har jeg opplevd at dekningen er blitt mer nyansert og at opinionen også er langt mer nyansert enn det som var tilfelle i starten. Hvis man skal ta meningsmålingene som VG fikk utført som en pekepinn, var det en betydelig dreining i løpet av en ukes tid.

14. januar mente 60,6 prosent av respondentene i undersøkelsen InFact gjorde for VG at Maria Amelie burde få bli i Norge og 27 prosent at hun burde sendes tilbake. På målingen 21. januar mente 40,4 prosent at hun burde få bli, mens 48 prosent mente at hun burde sendes ut av landet.

– Hva er det som har gjort at denne saken fikk dette omfanget?

– Det er sannsynligvis flere forhold. Det at hun fremstår som flink, sympatisk og snakker godt norsk har helt klart bidratt. Hun ligner også mer på oss enn mange i tilsvarende situasjon. Du skal også huske på at hun har vært del av en politisk kampanje, dyttet fram av organisasjoner og personer som ønsker en flyktningpolitikk som ligger til venstre for den vi har nå.

– Balansert dekning

Dagbladet-redaktør Lars Helle kjenner seg ikke igjen i at de var del av en massesuggesjon.

– Det er andre store saker hvor jeg har hatt en langt mer uggen følelse. Det er en del medier som har noe å svare for, men jeg mener Dagbladet har opptrådt ryddig. Fra dag én har vi sluppet til forskjellige syn, og vi har også på lederplass problematisert saken.

Dere har satt av mye plass?

– Vi har brukt mye plass, og det har også ledet til mange prinsipielle og interessante debatter. Vi har gått opp løpet med dekningen, og så får vi se om det kommer noen endringer.

Det er mange andre papirløse, som ikke fyller fronten på Dagbladet?

– Ja, men allerede helgen etter pågripelsen hadde vi en reportasje om andre papirløse.

Viktig med enkeltskjebner

– Slike saker får alltid oppmerksomhet gjennom enkeltskjebner. Det er grunnleggende for pressen. Med Maria Amelie hadde vi en øyeblikkelig kommunikasjon med leserne som gjorde at vi kunne løfte denne saken høyere opp på dagsorden. Det ledet til at mulige svakheter i asylpolitikken ble avdekket, sier Helle.

Selv om Maria Amelie ble sendt ut av landet mandag, tror han saken vil leve i årevis.

– Det vil ikke være det samme omfanget som vi har sett nå, men det vil henge over Stortinget og regjeringskvartalene.

BT mot strømmen

Bergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen har på lederplass gått inn for å stå fast på prinsippene i denne saken. Under overskriften «Likhet for loven» skriver hun at det må være fristende å tøye regelverket for slike som Maria Amelie, men at man likevel bør unngå å falle for fristelsen: «Usympatiske, politisk uspiselige og mislykkede asylsøkere må ha samme rettigheter som Maria Amelie», skriver Eilertsen i lederen.

– Vi har gått litt mot strømmen, og det er jeg fornøyd med, sier Eilertsen til Journalisten. Noen dager etter at hun skrev lederen, er hun like sikker i sin sak.

– Vi har fått en del reaksjoner på lederen, og det har vel vært omtrent delt på midten mellom tilhengere og motstandere. Her er det snakk om en flyktning som alle har sympati med, men også om prinsipper som handler om langt flere enn Maria Amelie.

– Viktig sak

Selv om Eilertsen har havnet på en annen konklusjon enn mange andre pressefolk, mener hun det har vært riktig å bruke så mye plass på en enkeltsak som dette.

– Det er en god sak og klart en sak vi skal dekke. Enhver journalist med litt politisk teft kan se at den avdekker uenigheten internt i regjeringen. Det virker nesten som om de som stemte for returdirektivet før jul er totalt uvitende om hva de stemte for i dag.

Også hun tror saken vil få et langt liv i pressen i månedene fremover.

– Det kommer nok til å roe seg når saken får en løsning, men det er grunn til å tro at den kommer til å dukke opp på ny når partiene skal ha sine årsmøter utover våren.

Hun sier pressen til en viss grad har løpt i flokk, men at det også har vært rom for avvikende synspunkter.

– De som har vært skeptiske til at denne saken skal påvirke regelverket, har også kommet til orde, og det er blitt en mer nyansert dekning etter hvert.

– Skjev dekning fra starten

Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener det ikke kan være tvil om at pressen var for samstemte.

– Jeg er glad for at vi har hatt noen kontrære, i dette tilfellet først og fremst Trygve Hegnar. Det er bra for pressen at det er noen som taler mot konsensus, og det er alltid uheldig når pressen løper i flokk.

Akseptabel dekning

Også Kokkvold mener motparten, i dette tilfellet staten gjennom justisdepartementet, UDI og UNE, har sluppet til i mediene.

– Selv om det var en klar slagside i starten, har de berørte etatene også blitt spurt. Jeg tror man kan si at det har vært en akseptabel dekning, men ikke så balansert som man kunne ønske. Når forskerne en dag undersøker dekningen, og det er jeg sikker på at de vil gjøre, vil de finne at det var en betydelig skjevhet fra starten.

Avstand mellom presse og publikum

– Samtidig som deler av pressen fikk kritikk for nærmest å gråte og le sammen med Maria Amelie, har debattforumene vært preget av langt flere som har krevd at hun sendes ut?

– Det er en del som er motstandere av enhver form for innvandring, og de har nok sett sin anledning her. Men det viser nok også at pressen ikke alltid er på linje med det brede lag av folket. Jeg pleier å si at det er lett å overvurdere folks kunnskap og enda lettere å undervurdere folks forstand. Her er det mange som har sett at dette ikke har vært balansert. Det positive er at denne debatten foregår i det åpne rom, sier Kokkvold.

Han sier dekningen har hatt svakheter, men at den har vært anstendig.

– Det er lov for medier å vise anstendighet og det har denne saken vært et uttrykk for. Samtidig kan man ønske at pressen ble mer fargeblind og fikk fram også andre skjebner.