Tilbakeblikk i anledning dagen

Til tross for at vårt herværende fagblad Journalisten i sin papirutgave allerede i 1921 fastslo at en journalist er «en mand som ernærer sig ved journalistik», så runder Norsk Journalistlag kvinnedagen med en kvinneandel blant medlemmene på 39,1 prosent.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Journalisten skrev den gang kort og greit at «det bør ikke herske nogen misforstaaelser med hensyn til hvordan betegnelsen journalist i denne forbindelse bør forstaaes. Det er en mand som ernærer sig ved journalistisk, som er journalist av profession.»

Ting var kanskje enklere i 1921, da menn var menn og kvinner var quinder, og ingen klaget over å bli budt opp til dans på møtene i Arbeiderpartiet. Nedenfor har vi samlet noen milepeler fra vårt yrkes historie, fra den gang da kvinner var bortimot fraværende i journalistikken. Alt sammen er plukket fra Reidun Kvaales bok om «Kvinner i norsk presse» som kom på Gyldendal i 1986.

Aftenposten-journalisten Reidun Kvaale var sentral i «Engebret-bevegelsen», og hun døde brått i julen 1984, bare 57 år gammel. Da hadde hun nettopp gjort ferdig boken om kvinner i norsk presse.

Reidun Kvaale skiller klart mellom journalister som lever av sitt yrke og skribenter. Av sistenevnte kategori var det på 1800-tallet flere, men uten at RK vil betegne dem som journalister. Men hun nevner to:

* Wilhelmine Gulowsen, f. 1848, redaktør av det kulturorienterte ukebladet Figaro i 1882-83.

* Elisabeth Schøyen, f. 1852, redaktør av Familie-Musæum i 1878 og medarbeider i Bergensposten og Aftenposten m.v.

Norges første kvinnelige journalist
Mag.art. Marianne Gunnarsjaa skrev sin hovedoppgave til Norsk Journalisthøgskole om kvinner i pressen, og hun og RK er enige om hvem som er Norges første kvinnelige journalist: Birgithe Kühle (1762-1832). Hun var født i Danmark, men flyttet til Bergen. I 1794 utgir Birgithe Kühle første nummer av tidsskriftet Provincial-Lecture. Bladet utkom med 52 numre.

En annen kvinne som har satt spor etter seg er Magdalene Thoresen (1819-1903), også hun opprinnelig fra Danmark. RK er ikke enig i at hun skal ha betegnelsen journalist, mens derimot Eva Braathen Dahr og Marianne Gunnarsjaa fullt ut anerkjenner henne som journalist.

Ellers var det flere kvinner som skrev aktivt innenfor kulturjournalistikk. En av dem som nevnes spesielt er Valborg Elise Platou (1839-1928). Også en annen danskfødt kvinne, Margrethe Vullum (1846-1918), blir nevnt. Under fullt navn skrev hun en positiv omtale av Christian Kroghs «Albertine», samme dag som boken ble beslaglagt.

Boktrykkerenkene
Liksom i Sverige var det på 1700- og 1800-tallet flere kvinner som drev trykkerier og utga tidsskrifter og som gjorde det i kraft av at de som enker satt tilbake med en trykkeribedrift og flere titler. De kalles boktrykkerenkene, både her og i Sverige.

Blant de kvinnelige redaktørene trekker RK spesielt fram Jørgine (Gina) Anna Sverdrup Krog (1847-1916). Hun var redaktør av kvinnesaksbladet Nylænde.

Den første kvinnelige avisredaktør var Josephine Thrane, gift med Marcus, og hun inntar en sterk posisjon både i arbeiderbevegelsens historier og i pressehistorien. Da Marcus Thrane satt fengslet eller var på agitasjonsreiser, bestyrte hun Arbeiderforeningernes Blad.

Det andre store navn på denne tid var Venstrekvinnen Karen Sundt (1841-1924), først redaktør i Østlandsposten og siden i Varden. Senere kom hun til Christiania og ble knyttet til Verdens Gang som journalist.

Steinhammar
RK forteller i sin bok om et bilde fra et pressemøte i Drammen 24. august 1901. Helt bakerst skimtes en kvinne, fru Anna Steinhamar, Oplandsposten, Hønefoss. Sammen med mannen August får hun seks barn. To av dem blir journalister: Jorunn og Halldis (kjent som Dagbladets sosialreporter «Hast» i 40 år).

La det bare være nevnt at ved århundreskiftet (altså det forrige) fikk vi våre sannsynligvis to første kvinnelige medarbeidere i dagspressen. Det var Marie Mathisen som begynte i Dagsposten i 1897 og Anna Hvoslef som begynte i Aftenposten i 1898. Ragna Horn begynte som «oversetter» i Morgenposten i 1891, men i «Pressefolk 1930» omtales hun som «journalist». Morgenposten kommer for øvrig ut med en jubileumsavis som omtaler en frøken Marie Andersen som «vår første kvinnelige journalist i 1890-årene», men det står et spørsmålstegn etter…

Første kvinnelige medlem
Marie Mathisen ble for øvrig det første kvinnelige medlem av Kristiania Journalistklubb, nåværende OJ. Det skjedde i 1902, og hennes henvendelse om medlemsskap forårsaket «en av de veldigste debatter som noen gang har funnet sted i de gamle, røkfylte lokalene i Engebret Café», heter det i jubileumsskriftet til OJ. Claus Pedersen i Morgenbladet fremmet nemlig forslag til lovendring slik at kvinnelige journalister kunne utelukkes som medlemmer, men dette ble forkastet. Deretter ble Marie Mathisen opptatt som medlem.

Det vil føre for langt å gå videre gjennom Reidun Kvaales bok. Boken anbefales til videre lesning.

Powered by Labrador CMS