– Jeg føler jeg har sagt det jeg hadde på hjertet. Jeg liker ikke å misbruke mine leseres tid med repetisjoner, sier han i et avskjedsintervju med avisa.
Etikeren kom inn som spalte i Morgenbladet i 2010, etter et forslag fra journalist Simen Sætre, som hadde sett en liknende spalte i The New York Times. Det var Eriksen som var Etikerens spaltist helt fra begynnelsen, selv om spalten først var anonym. Det forsvarte etikeren da han fikk spørsmål om hvorfor i 2010. Likevel ble den ikke populær med det første.
Noen av de siste dilemmaene fra Morgenbladets spalte Etikeren. Foto: Skjermdump, Morgenbladet.no
– Alle hatet spalten. Lange Facebook-tråder handlet om hvor forferdelig den var, og om hvor dustete svar etikeren ga, sier Sætre til Morgenbladet.
– Folk kunne stå i timevis på fester og skjelle ut spalten og avisen som hadde tillatt den. Det var selvfølgelig ingen som visste at jeg hadde vært dens fødselshjelper, sier Sætre.
Spalten har skapt mange reaksjoner gjennom de åtte årene. Blant annet for anbefalingen hans om å skyte en hund, og da han kalte en psykisk syk person for «psykopat». Eriksen mener Etikerens frihet består i å kunne se bort fra og unngå medisinsk og psykologisk fagterminologi, sier han i avskjedsintervjuet.
Eriksen mener Etikeren ikke egentlig har fikset et eneste problem for leserne gjennom alle disse årene, selv om de har tryglet om hjelp. I stedet har han forsøkt å floke ting mer til for innsenderne.
– Det er en god oppskrift. Slik sett står ikke jeg igjen med hele ansvaret for de etiske avgjørelsene. Jeg dytter noe av det over på spørreren, sier han til Morgenbladet.
