Ja og tja i Norge
Noen funn kan neppe overføres fra amerikanske til norske forhold, mens andre trolig har gyldighet også her, mener norske medieforskere.
– At krim taper terreng for politikk så fort, syns jeg er overraskende, men her tror jeg kulturelle forskjeller kan spille inn. Det er mer krimnyheter på tv i USA enn i Norge, slik at det amerikanske publikum kanskje går lei denne type stoff lettere, kommenterer professor Ragnar Waldahl ved Universitetet i Oslo funnene med.
Sammen med kollegene Helge Rønning og Michael Bruun Andersen har han skrevet boka «Nyheter først og fremst», om myter og realiteter i norske tv-nyheter. Han forteller at det ikke er gjort tilsvarende forskning i Norge som PEJ-undersøkelsen i USA, men han tror (den manglende) virkningen av å ha en reporter på et begivenhetsløst åsted er den samme i Norge som i USA.
– De amerikanske forskernes konklusjon på dette punktet høres relativt fornuftig ut. Å bruke ressurser på noe man i realiteten ikke kan gi noe særlig informasjon om, er jo ikke det beste. Når tv-stasjoner likevel gjør det, så er det ut ifra tesen om at det er viktig å vise at de er der. Og vi kan selvsagt ikke se bort fra at det på sikt kan gi stasjonens nyhetssending noe større troverdighet, sier Waldahl.
Seerne har øyne
Det tviler medieprofessor Knut Helland ved Universitetet i Bergen på.
– Publikum har også øyne og kan gjennomskue spillet mellom ankeret i studio og reporteren på stedet, sier Helland. Han er ellers mest skeptisk til historiefortellingens utvikling.
– Undersøkelsen viser hvor viktig for ratingen og tilliten det er hvordan en historie blir fortalt. Tidligere hadde jeg inntrykk av at man var veldig bevisst dette i norske tv-kretser, men nå virker fokus å være mer på å kunne dokumentere en nyhet på flere plattformer. Det høyere tempoet har gitt dårligere historier, og det er en negativ utvikling.
Utvidet tilbud
– Umiddelbar publisering er kommet for å bli, og konsekvensen blir flere saker per journalist, bekrefter nyhetsdirektør Kjell Øvre-Helland i TV 2. Han mener likevel at Knut Helland ikke har noen større grunn til å bekymre seg.
– Den umiddelbare dokumentasjonen av en nyhet er kommet i tillegg til, og ikke i stedet for de dyperepløyende nyhetene. Vi har fått en utvidelse av tilbudet, mener Øvre-Helland, som heller ikke kjøper PEJ-undersøkelsens forslag om å revurdere bruken av åstedsjournalister.
– Det er litt av fjernsynets vesen å være til stede, på en annen måte enn aviser. Synlighet er godt fjernsynsmessig, og ved å komme oss nærmest mulig en begivenhet, får vi bedre kontakt både med nyhetsbildet og seerne.
