Vurderte å slutte i VG

Da den norske homobevegelsen kjempet for å få gjennom partnerskapsloven, ble VG sett på som en av bevegelsens store fiender, skriver magasinet Blikk i sin siste utgave.

Bø og Versto

Her har VGs digitale redaktør Espen Egil Hansen stilt til intervju og fortalt om hvordan han som homofil og fotograf opplevde VGs holdninger.

Blikks journalist Frank Rossavik skriver at selv om VG aldri tok stilling mot partnerskapsloven, var det ifølge bladet ingen tvil om hvor avisen sto. Dette kom fram gjennom lederskribentene Erling Bø og Olav Verstos kommentarartikler.

Vurderte avskjed

Bø spurte i mars 1993 hvorfor skal homofile par få bedre trygdeordninger, lavere skatter og fritak fra arveavgifter mens søskenpar som bor sammen ikke gjør det, mens Versto ei uke senere fulgte opp med å skrive at det ikke er følelsene som lovreguleres, men følgene av dem.

– VG har aldri vært en progressiv eller radikal avis, men VG har vært en viktig del av moderniseringen av Norge. Jeg var oppriktig skuffet over det jeg opplevde som ensidig og gammelmodig kommentarjournalistikk på denne saken. Dette er den eneste gangen i min tid i VG da jeg alvorlig vurderte å slutte, sier Hansen til Blikk.

Hansen var den første åpne homofile redaktøren i avisen, som han har arbeidet i fra 1991.