Journalisten - nyheter om journalistikk og journalisters hverdag

I en børsmelding sendt ut onsdag kveld, foreslår Polaris Media-styret et ekstraordinært kontantutbytte på én milliard kroner. Det tilsvarer omtrent 20,40 kroner per aksje.

Dette kommer etter at mediekonsernet solgte Schibsted-aksjer for én milliard kroner i oktober.

Polaris eier fremdeles aksjer i Schibsted etter salget for cirka 1,7 milliarder kroner basert på dagens aksjekurs.

– Den gjenværende beholdningen av Schibsted-aksjer gir fortsatt Polaris Media stor finansiell fleksibilitet til strategisk og operasjonell videreutvikling av konsernet, uttaler Polaris Medias konsernsjef Per Axel Koch i børsmeldingen.

Pressens Faglige Utvalg har mottatt klage mot Se og Hør fra Durek Verrett / advokat Geir Lippestad, men klagen er ikke vurdert for videre behandling ennå.

Det opplyser PFU-sekretariatet til Journalisten.

I forrige uke kunne Journalisten fortelle at Lippestad varslet både rettslige skritt og PFU-klage mot ukebladet etter en artikkel der det fremkommer anklager om overgrep i forbindelse med behandling.

Verrett har ved sin pressetalsperson Jenni Weinman avvist anklagene i artikkelen.

– Vi ser frem til at saken blir behandlet i PFU, sier ansvarlig redaktør Ulf André Andersen til Journalisten.

Medietilsynet har etter en anbudsprosess inngått en rammeavtale verdt maksimalt 10 millioner kroner med byrået Analyse & Tall, om utvikling av metoder for og gjennomføring av analyser av innhold på «uredigerte medier».

Det viser innsyn i kontrakten som ble inngått i slutten av september.

– Medietilsynet har fra Kultur- og likestillingsdepartementet fått i oppdrag å utrede mulige metoder for å kartlegge de systemiske risikoene for spredning av desinformasjon på store plattformer, og tiltak som eventuelt går ut over ytringsfriheten eller som begrenser redaksjonelt innhold, utdyper avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i en e-post.

Samarbeidet med Analyse & Tall er del av arbeidet knyttet til å styrke motstandskraften mot desinformasjon, opplyser Sekkelsten.

Kultur- og likestillingsdepartementets menneskerettspris for journalister er tildelt Adresseavisens journalist Grete Holstad og fotograf Kim Nygård.

Prisen ble delt ut under Norsk Redaktørforenings høstmøte i dag.

Prisen deles ut annethvert år til journalistikk som i særlig høy grad har satt søkelys på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.

Juryen valgt å gi Holstad og Nygård prisen for at de gjennom sin dekning av Fosen-saken har belyst menneskerettigheter for urfolk.

– Prisen gis for journalistisk innsats gjennom mange år, da prisvinnerne var nærmest alene om å følge Fosen-saken. Den samlede dekningen preges av stor kildebredde og vilje til å la alle parter bli hørt. Prisvinnernes arbeid med Fosen-saken viser oss hvor kritisk journalistikken er for å avdekke og opplyse om brudd på menneskerettigheter, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Prisvinnernes arbeid har ifølge juryen satt statens ansvar for vern av minoritetsrettigheter på dagsorden, særlig i forbindelse med menneskerettslige vern mot naturinngrep i områder som urfolk bruker til tradisjonell næringsutøvelse og som dermed er sentralt for deres kulturutøvelse.

– Undersøkende journalistikk er avgjørende for å holde myndigheter og aktører i maktposisjoner ansvarlige, og for å holde offentligheten informert. Det er sentralt for demokratiet vårt at journalister gis rom til å følge saker som ikke gir umiddelbar avkastning eller oppmerksomhet. Vinnerne av årets pris representerer en slik demokratisk bevissthet, også fra sin redaksjon og sitt mediehus, sier Jaffery.

Prisen er en pengegave på 100.000 kroner og et trykk av kunstneren Cathrine Alice Liberg.

Kommentator Aslak Bonde spør seg om en ny avpublisering står for døren for NRK.

Bonde tenker på den nylige undersøkende artikkelen der NRKs nordlige gravegruppe har satt slektsforskere til å granske om politiker Sandra Borchs (Sp) samiske bakgrunn oppfyller kriteriene som kreves i Sametingets valgmanntall.

«Det store problemet med NRK-saken er at det rett og slett er umulig for utenverden å vite hvilket språk det ble snakket i et samisk hjem», skriver Bonde, med henvisning til samemanntallskriteriet om at man har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk.

Artikkelen har blitt kritisert av blant annet Sp-statssekretær og tidligere politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim.

Gravegruppas prosjektredaktør Robin Mortensen svarte på kritikk i Dagsnytt 18 mandag, men Bonde tror det neppe «går veldig lang tid før NRKs toppledelse blir bedt om å svare på om de står bak de etiske vurderingene rundt oppslaget», skriver han.

TV 2 anklages nå for å ha benyttet seg av enda en muldvarp i forbindelse med produksjonen av dokumentaren «Den Sorte Svane». Det skriver danske Altinget.

Anklagen kommer fra sikkerhetsselskapet til TV 2, Guardian. I serien har de også ansvaret for sikkerheten til den originale muldvarpen Amira Smijic.

Sikkerhetsselskapet anklager nå TV 2 for å ha sendt en muldvarp med tilknytning til det somaliske miljøet til kontorene deres i København.

– TV 2 ville lokke oss til at begå ulovligheter, sier grunnlegger og partner i Guardian, Norman Kristiansen, ifølge Altinget.

TV 2 sier i et skriftlig svar til Altinget at de ikke kan «kommentere forhold som ikke inngår i det materialet vi har publisert i forbindelse med Den Sorte Svane».

Ifølge danske Journalisten har Guardian også klaget dokumentaren inn til Danmarks versjon av Pressens Faglige Utvalg, Pressenævnet.

Teknologene i New York Times har gått ut i streik.

Fagforeningen The Times Tech Guild, som representerer mer enn 600 utviklere og andre teknologer ansatt i storavisa, skriver på Twitter/X at ledelsen har fått varsel om streikefrist månedsvis i forveien.

«Men selskapet har bestemt at våre medlemmer ikke er verdifulle nok til at de gir rettferdige arbeidsavtaler og stanser urimelige arbeidspraksiser», skriver fagforeningen.

Som samtidig ber om solidaritet fra leserne av avisa, og ber dem la være å bruke spillene som tilbys på avisas nettsider, som populære Wordle eller Connections.

På under to uker har VGs brukere sendt over 110.000 spørsmål til avisens «Valgchat», skriver mediehuset i en pressemelding.

– Vi har selvfølgelig vært spente på hvordan dette ville slå an, men at vi på såpass kort tid har passert 110.000 innsendte spørsmål bekrefter ryggmargsfølelsen vi hadde. Dette er et viktig supplement til den løpende nyhetsdekningen for å ivareta informasjonsbehovet rundt valget, og det er tydelig at brukerne liker enkle og presise svar på spørsmål som ellers kan være vanskelige å finne svar på, sier Marcus Husby, redaksjonssjef for KI i VG.

Husby mener at den store mengden spørsmål også gir VG-redaksjonen et unikt innblikk i hva som opptar folk mest.

– De fleste brukerne søker svar på grunnleggende spørsmål som «Hvem vinner?», «Hva skjer hvis det blir uavgjort?» og «Når er valget?». Det er også tydelig at mange ønsker å forstå hvordan valget påvirker internasjonale forhold, inkludert Norge.

Valgchatten vil være tilgjengelig frem til valgnatta.

Når Norsk Redaktørforening samler medlemmer til høstmøte i Oslo onsdag 6. november, er en profilert amerikansk redaktør med på røret:

Marty Baron, som har vært sjefredaktør for blant annet Boston Globe og Washington Post, skal delta digitalt i samtalen «USA-valget dagen derpå».

Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), utenrikskomiteens leder Ine Eriksen Søreide (H), Stoltenberg-rådgiver Sissel Kruse Larsen og Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen deltar i samtalen om utfallet av det amerikanske presidentvalget.

Se hele programmet for NRs høstmøte her. Journalisten strømmer arrangementet.

I mandagsutgaven til Dagbladets papirutgave finner du et kryssord som går opp enten du svarer «Donald» eller «Kamala» på spørsmålet om hvem som blir ny president i USA.

Kryssordet er laget av Christopher Schive, kjent fra kryssordspalta «Schives Tankespinn» i Dagbladet.

– Noe tilsvarende, hvor to forskjellige svar kan være riktig, er blitt gjort en gang tidligere, av New York Times for mange år siden, så ideen har ligget i bakhodet i noen år, sier Schive i en pressemelding.

På vei hjem fra trening en dag fikk han ideen om å bruke den i forbindelse med valgkampinnspurten i USA.

– Det skrives så mye om både Donald Trump og Kamala Harris. Begge har seks bokstaver i fornavnet, og i tillegg har de både A og L til felles, så da hadde jeg allerede løst to av seks bokstaver. Det ble en sen kveld, men jeg var svært fornøyd da jeg var ferdig med kryssordet uti de små timer, forteller Schive.

Printsjef Roy Wahlstrøm i Dagbladet synes Schive-kryssordet er et lekent påfunn i thrilleravslutningen av valgkampen.

– Vi står midt i en av de mest intense og spennende valgkampene i nyere amerikansk historie, og mediedekningen er naturligvis massiv også her i Norge. For oss er dette en artig vri å la leserne velge sin presidentfavoritt, og uavhengig av hva de svarer, så går kryssordet opp.

Wahlstrøm legger til at selv om det er store og alvorlige spørsmål som står på spill i valget av ny president i USA, så bærer valgkampen til tider også preg av å være et digert amerikansk sirkus.

– For oss er dette å bringe litt lekenhet til en ellers intens valgkamp, samtidig som vi utfordrer leserne på en ny måte.

I et politisk forlik som ble inngått sommeren 2023, ble det klart at magasiner også kan søke om pressestøtte i Danmark. Det ble satt av 30 millioner danske kroner i potten (nesten 50 norske millioner).

Støtten blir for første gang delt ut nå i høst.

I en pressemelding fra Aller Media, gjengitt i MediaWatch, kommer det fram at åtte av deres magasiner har fått innvilget støtte. De som får støtte er Billed-Bladet, Femina, Se og Hør, Familie Journal, Ude og Hjemme, Isabellas og Vi Elsker Serier.

Aller Media søkte også om støtte til Spis Bedre, men fikk nei.

I en oppfølger-artikkel kan MediaWatch avsløre at det er Story House Egmont som sammen med Aller, får mest utbetalt fra denne pressestøttepotten.

Her kommer det også fram at Se og Hør er det bladet som får mest i støtte, drøyt 2,5 millioner danske kroner.

Til sammen er det 32 magasiner/ukeblader som får støtte.

I Norge får ikke magasiner og ukeblader pressestøtte.

Fagbladet Dagligvarehandelen får ny eier. Selger er selskapet Medier og Ledelse AS.

– Med kjøpet av ett av de sterkeste merkevarenavnene i fagpressen, så styrker vi vår posisjon ytterligere innen norsk fagpresse, sier Nils Vanebo, styreleder i Ask Media AS, i en pressemelding.

Are Knudsen og Yngve Knutsen fortsetter som henholdsvis redaktør og salgssjef for Dagligvarehandelen.

– Vi er svært glade for at vi har landet prosessen med å overta Dagligvarehandelen. Dagligvarehandelen dekker en av Norges største og mest spennende bransjer. Vi har lenge hatt et ønske om å komme inn på denne arenaen, og vi gjorde også et forsøk i 2006 da vi etablerte fagbladet Kjøpmann. Men konkurransen med Dagligvarehandelen og den gang Handelsbladet FK ble for tøff, og vi valgte å legge ned Kjøpmann etter et par år. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå er tilbake i dagligvarebransjen etter kjøpet av Dagligvarehandelen, sier Vanebo.

Medier og Ledelse overtok Handelsbladet FK i 2013, og kjøpte Dagligvarehandelen to år seinere. Da ble de to avisene slått sammen og beholdt navnet Dagligvarehandelen.

Magne Lerø, som eier Medier og Ledelse, peker på at god lønnsomhet i Dagligvarehandelen har gjort det mulig å drive flere mindre publikasjoner.

– Vi har hatt to år med underskudd og har mistet kultur- og pressestøtte. Ved å selge Dagligvarehandelen gir det oss kapital slik at vi kan satse videre på Samtiden, Dagens Perspektiv, Friluftsliv og Reiseliv 1, sier Lerø.

Ask Media utgir fra før følgende fagblader: Aktuell Sikkerhet, Bedre Gardsdrift, Horeca, HMS-magasinet, HRmagasinet, Renholdsnytt, Retailmagasinet, Tekstilforum, Treindustrien.

Sikkerhetsfirmaet Guardian klager dokumentarserien «Den sorte svane» inn til Pressenævnet, som tilsvarer Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver danske Altinget.

Ifølge partner Jens Serup kan det også bli aktuelt å stevne dansk TV 2 for retten for ærekrenkelser. Han mener dansk TV 2 blander selskapet inn i en kontekst med «dypt kriminelle mennesker».

Sikkerhetsselskapet har i en årrekke jobbet med nettopp dansk TV 2, også i forbindelse med dokumentarserien. Men en av episodene tar opp det som skal være bindinger mellom en av selskapets ledere og en forretningsmann med gjengtilknytning.

Dansk TV 2 står fast ved det dokumentarserien frambringer om sikkerhetsfirmaet, svarer de til Altinget.

«Opplysningene vi gjengir baserer seg på en rekke kilder, både muntlige og skriftlige», skriver de i en e-post til avisa.

Den prisbelønnede frilansfotografen Helge Skodvin kan nå også smykke seg med tittelen Årets frilanser.

Prisen ble delt ut under en festmiddag på journalistkonferansen Hauststormen i Bergen lørdag kveld.

Det er NJ Frilans som står bak prisen.

Juryen har bestått av Sigri Sandberg (frilanser), Per Christian Selmer-Andersen (Årets frilanser i 2022) og Jens Kihl (kulturredaktør i Bergens Tidende)

Dette er juryens begrunnelse:

I år var det mange sterke namn å velje i: Sakprosaforfattarar, kritikarar, gravejournalistar, essayistar og heltar i frilansarbeidet låg alle i bunken, men juryen samla seg raskt om ein av dei nominerte fotografane. For å vere heilt ærleg: Det meste av møtet gjekk i grunnen berre med til å prate om kor ekstremt velfortent det er at han vinn i år.

For kor ofte skjer det at eit frilansarbeid tek vegen frå ei snøggbåtkai på Vestlandet og går verda rundt? I fjor skjedde det minst éin gong.

Jon Fosse – nei, det er ikkje han som får denne prisen – stilte opp for Getty Images morgonen etter at verda hadde fått vite at han var årets vinnar av Nobelprisen i litteratur. Dagen før var høg og ljos. No hadde det skikkeleg vestlandske haustvêret sett inn. På 27 eksponeringar og ni minutt fanga Helge Skodvin fire tiårs forfattarskap – og ein etter kvart klissblaut Fosse. Resultatet er så eksepsjonelt at det for mange er dette, og ikkje bileta frå den faktiske utdelinga i Stockholm, som illustrerer Nobelprisen i litteratur 2023.

Er det fotojournalistikk? Er det kunst? Er det så nøye? Det er uansett eit handfast prov på at frilansarar kan skape resultat som set seg fast i oss og får tida til å stogge ein augneblink eller to.

Dette biletet åleine hadde gjort Skodvin meir enn godt nok kvalifisert for prisen Årets frilansar. Men det er meir her.

Gjennom 25 år har Helge Skodvin inspirert andre gjennom sitt modige, sjølvstendige og undersøkjande arbeid. Han har gjeve ut bøker, motteke prisar og stilt ut i inn- og utland. Det er like naturleg å sjå eit verk av Skodvin på Statens høstutstilling i Kunstnernes hus i Oslo som det er å sjå det i New York Times. Og signaturen er heilt tydeleg. Same om motivet er utstoppa dyr på reise, valkampfesjå med Erna eller julefeiring i plastikkens tidsalder, veit du at dette, dette!, er eit Skodvin-foto. Det handlar om teknikk, naturlegvis. Men kanskje aller mest om ein djup kjærleik til vanlege folk og kvardagen deira.

I tillegg deler Skodvin raust til kollegaer og publikum frå frilanskvardagen på sin eigen Facebook-vegg. Den er både fagleg, inspirerande og underfundig, og det fortel noko om alle timane mellom desse millisekunda der eit motiv er fanga med perfeksjon.

Så for å avslutte der vi starta, nemleg på Frekhaug snøggbåtkai, kan det passe med nokre liner frå Skodvins Facebook-oppsummering av Fosse-fotograferinga.

«Fredag morgen klokken 09:00 ruller Fiaten til Jon Fosse ned bakken til Frekhaugkaien.

– For et vær, sier jeg.

– For et vær, sier han.

– Gratulerer, sier jeg.

– Takk, sier han.

Det regner helt vanvittig mye. Kaien er tom. Kun Fosse og meg. Bak venterommet står en kar og fisker med stang.

– Skikkelig Vestlandet, sier han.

– Vestlandet for viderekomne, sier jeg.

– Det blir sikkert bra bilder, sier han.

Vi går ut på kaien.

– Ikkje for nærme kanten, sier han.

– Her er fint, sier jeg.

Jeg tar åtte eksponeringer. Den siste sitter. Blitsen, regnet, fjorden. Tror det blir bra.

Vi går bak et naust, i le for vinden, og tar noen tette portretter.

19 eksponeringer. Fosse er våt, alt er vått.

– Faen, eg gløymde å lukke vindauge på bilen, sier han.

– Faen, sier jeg.

– Alt er vått, sier han.

– Takk for nå, sier jeg.

– Takk for no, sier han.

Klokken 09:09 kjører Fiaten oppover bakken fra kaien. Jeg drar hjem. Håper han ikke blir syk.»

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I forbindelse med Egenberedskapsuka har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sendt ut en brosjyre til alle norske husstander med råd om egenberedskap.

For første gang er det med råd om kildekritikk. Medietilsynet understreker at rådene er ekstra viktige hvis en krise skulle oppstå, men bør følges også i hverdagen.

– Medietilsynet er glad for at kritisk medieforståelse, som blant annet handler om den enkeltes kildekritikk, nå er med som en del anbefalingene til egenberedskap, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

DSBs fem råd:

• Søk informasjon fra myndigheter og redaktørstyrte journalistiske medier.
• Vær ekstra på vakt når du får informasjon som virker overraskende, skremmende eller gjør deg sint.
• Sjekk hvem som står bak informasjonen du får. Noen kan spre feilinformasjon med vilje.
• Vær oppmerksom på at både tekst, lyd, bilde og video kan manipuleres.
• Tenk over hvilken informasjon du deler videre.

– Dette er råd som vi alle bør følge, også i hverdagen. Den teknologiske utviklingen gjør at det stadig blir lettere både å produsere og spre feil- og desinformasjon, og vanskeligere å oppdage. Derfor er det så viktig å gå til troverdige informasjonskilder, som redaktørstyrte medier, sier Velsand.