Polaris vil vokse: – Vår konkurrent er ikke Amedia 

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Koch uttaler seg til Journalisten om et nordisk medielandskap i endring, der Amedias oppkjøp av milliardkonsernet Berlingske Media og Schibsteds gigantavtale om Telias tv-virksomhet er blant de aller største medietransaksjonene i Skandinavia de siste 30 årene.  

Polaris har også som mål  å bli større, forteller Koch, men veksten skal ikke skje for enhver pris. 

Svensk dobbeltrolle

Når Journalisten møter Koch i Trondheim er det ikke lenge siden det ble kjent at svenske Bonnier News Local, der Amedia eier 20 prosent, har inngått en intensjonsavtale om partnerskap og krysseierskap med NWT Group.

Blir intensjonen til en endelig avtale og godkjent av svenske myndigheter, vil NWT Media få et eierskap på 15 prosent i Bonnier News Local, mot at Bonnier News Local får 30 prosent i NWT Media og NWT Distribution.

Schibsteds milliardkjøp: – Høy risiko

Dette skjer samtidig som NWT har 20 prosent av Stampen Media, der Polaris nylig økte eierandelen til 80 prosent. 

Dermed har familieselskapet snart eierskap i to svenske konkurrenter, nemlig Stampen Media og Bonnier News Local. 

Den relativt åpenbare dobbeltrollen ønsker imidlertid ikke Koch å si noe om.

– Det er en avtale de har gjort, som vi ikke hadde noe kjennskap til. De har valgt å gjøre det sånn. Det har ikke vært noe samarbeid med Stampen og NWT, så det er ingen endring.

Sterke selskaper

Selv om Polaris ønsker å utvide posisjonen i Sverige, er situasjonen annerledes nå enn tidligere, sier Koch. Nå er det solide konsern med sterk balanse og uten gjeld, og det er ingen som er nødt til å finne seg nye eiere.

– Polaris har nå en meget sterk posisjon i Vest-Sverige hvor det bor 2,5 millioner mennesker, sier Koch, som kaller området «indrefileten» ved siden av Stockholms-området.

Stampen og Polaris er blitt mer knyttet sammen etter oppkjøpet, og de jobber stadig tettere og tettere, forteller Koch.

– Gøteborgsposten er blitt blant de beste mediehusene i Norden, og gjør det veldig bra. De har tatt en ledende posisjon på gravejournalistikk og hatt et digitalt gjennombrudd. Vårt bidrag der har vært å hjelpe til den digitale overgangen.

Vekstmulighetene fremover ligger ikke bare i å bli større, men gjennom samarbeid og strategiske allianser, mener Koch.

– Jeg vil tro at man på en eller annen måte finner ut at man kan samarbeide tettere enn i dag. Vi har for eksempel relativt lite samarbeid med Schibsted i Sverige nå, men det kan bli forsterket i årene som kommer.

– Det siste selvstendige mediehuset

Selv om de største skandinaviske transaksjonene den siste tiden har foregått utenfor Norge, var det likevel store nyheter da Polaris i høst sikret seg majoriteten i Hallingdølen.

Den tradisjonsrike avisen hadde vært på gjerdet lenge, etter at partneravtalen med Polaris var gått ut. Koch beskriver Hallingdølen som et veldig bra mediehus med noen utfordringer knyttet til den digitale posisjonen.

– De la ikke mediehuset ut for salg, men hadde tro på at vi kunne bidra på en god måte. Det er veldig fint for oss, og de er dyktige. Det var det siste selvstendige mediehuset av en viss størrelse, om man ser bort fra Dagens Næringsliv.

At Hallingdølen har fått betegnelsen Polaris Media Øst, sier noe om at Polaris ønsker at de ikke bare ønsker å ha ett mediehus på Østlandet. Det kan også bygges, sier Koch, og legger vekt på at ikke all vekst nødvendigvis betyr nye oppkjøp.

– Man må se etter muligheter. Mye av det som har skjedd i Hallingdølen er at man har funnet tonen. Det var ikke en budprosess. Det er et samarbeidsprosjekt som i hvert fall tok et halvår. Man vil være trygg på verdigrunnlag, og dette er alvor for de som har bygget opp Hallingdølen.

– Ikke bra nok

Med 62 mediehus i Norge er posisjonen til Polaris uansett sterk, sier Koch, og noe av det viktigste de arbeider med nå er å bli enda tydeligere på lyd og bilde.

Et savn er en egen løsning for lyd- og videoavspilling.

– Vi har ikke en egen player, og det må vi få. Det har Schibsted og Amedia. Vi har vellykka podkaster, men ikke en egen player som kan spre det ut. Det er ikke bra nok.

Nå ser de på løsninger både internt og eksternt, og samtidig ser de på muligheter for samarbeid om rettigheter.

– Vi må jobbe mer med rettigheter, enten alene eller sammen med andre.

Med over 420.000 abonnenter i Norge har Polaris god distribusjonskraft, som kan være fint for rettighetshaverne, men ifølge Koch har ikke konsernet satt den type arbeid godt nok i system.

Mentor ikke aktuelt

Polaris har som mål å bli større, men det er viktig at det er riktig, at det passer og at konsernet faktisk har noe å bidra inn i nye prosjekter, sier Koch. Så hvor er det Polaris kan ta ut mer vekstpotensiale i Norge?

De eier allerede 13 prosent av Mentor Medier, men på spørsmål om de vurderer å legge seg etter Mentor, svarer Koch nei.

– Vi har 13 prosent, men ikke et tett strategisk samarbeid.

Per dags dato er det ikke aktuelt å gjøre et forsøk på å øke eierandelen i Mentor, på tross av at de sitter i styret, har en god dialog og at flere tidligere partneraviser har gått dit.

– Man vet aldri, da. De er flinke og har fått til mye, men de er veldig avhengige av pressestøtte. De får vel rundt 80 millioner, og med alle våre mediehus får vi vel rundt 60 millioner i Norge.

Det viktigste er at Polaris fortsetter å gjøre det bra, sier Koch, og at de også er i posisjon om 10-15 år og enda lenger enn det. 

– Demokratiet er ikke til låns

Og konkurransen blir mildt sagt ikke mindre. Nå bruker Polaris mye tid på å understøtte samfunnsoppdraget, sier Koch. Med totalt 78 mediehus er de ikke nødt til å ha flere, sier han, og det viktigste er å sørge for at det enkelte mediehus lykkes med samfunnsoppdraget.

– Det har aldri vært viktigere.

Nå jakter Trump på de landene som legger hindringer i veien for de store teknologiselskapene, sier Koch, og understreker at man må kunne håndtere sterkere konkurranse fra de virkelig store.

En fordel i Skandinavia er at mange kan jobbe sammen for å bli sterke nok:

– Det er derfor man har disse konsernene. Vår konkurrent er jo ikke Amedia, selv om vi slåss litt i Trondheim, Harstad og i Kristiansand. Den store konkurransen er mot de store som har tatt ut mer enn 10 milliarder av annonsemarkedet i Norge, og mer enn 20 milliarder i Sverige.

Og hvis vi ikke passer på demokratiet i Norge og Sverige, er det mulig at det skjer ting her også, sier Koch.

– Demokratiet er ikke til låns, og uten fri presse med høy tillit har vi ikke demokrati.

Selv de aller minste mediehusene gjør en utrolig viktig jobb, og er essensielle for et velfungerende demokrati, sier Koch, og viser til at lokalavisene i for eksempel USA er i ferd med å forsvinne.

– Mens i Norge har vi blitt flere. Så Gøteborgsposten er veldig flott det, men Andøyposten er faktisk også utrolig viktig. Det er relativt sett det samme oppdraget, og den identiteten og posisjonen må vi ta vare på, avslutter han.

LES OGSÅ:

Polaris-redaktørene melder om sterk uavhengighet