TV 2s mann i New York:
– Flere journalister kommer til å bli influensere

Manhattan, New York og Bethesda, Maryland:

– Amerikanerne liker å tro at de er nummer én i pressefrihet. De liker også å mene at de har verdens beste journalistikk, både når det gjelder kvalitet og mangfold, men de glemmer nok litt hvor dårlig det står til med mediene i landet. 

Journalisten møter TV 2s mangeårige faste frilanser i USA, Mathias Ask. Vi møter ham i New York, der han har bodd de siste femten årene. 

Han flyttet til landet for å studere, men etter å ha fullført en bachelor og master i journalistikk fra Baruch College og Columbia University, likte han seg så godt at han ble værende.

Under studiene jobbet han for flere norske medier, men da interessen for amerikansk journalistikk i Norge skjøt fart etter 2016-valget, og etter å ha giftet seg med en amerikaner, valgte han å bli værende.

– Da var det bare å henge seg på, sier han og ser ut over det yrende folkelivet denne kvelden. 

Influensere skyver ut pressen

Ask reiser som oftest alene på oppdrag og sender som oftest live for Nyhetskanalen og TV 2-nyhetene. I løpet av disse årene har han merket en stor endring i dynamikken mellom politikerne i landet og pressen, forteller han. 

Der politikerne kun for et par år siden var helt avhengig av å komme på TV for å eksistere politisk, der pressen før fikk reise med politikernes privatfly, og der pressen før fikk eksklusive intervjuer med de mest sentrale politikerne, er det nå influenserne og de som jobber med content som står først i køen. 

– For hver eneste valgkamp jeg har dekket er mediene blitt skjøvet mer og mer til side, de blir mindre og mindre viktige og har fått mindre og mindre innflytelse, spesielt i dette valget, forteller Ask. 

Selv om begge presidentkampanjene i år uttalte at uavhengige og redaktørstyrte medier er viktige, får politikerne vel så mye publisitet ved å delta i en podkast, forteller han. 

Den tendensen tror Ask kommer til å fortsette. 

Samtidig ser han en annen tendens:

– Flere journalister kommer til forlate journalistikken for å bli influensere. 

Det begrunner han først og fremst med at mange amerikanske journalister ønsker mer frihet til å vise politisk slagside. 

– Det er også fordi de frykter å miste jobben. Mange ser at de kan tjene mer, og kan fortsette innenfor noe som ligner journalistikk, sier han. 

Som et sirkus

Nordmenn er veldig opptatt av den amerikanske valget. Faktisk viser en oversikt NRK har hentet ut fra Retriever at norske medier i løpet av to uker før valget publiserte 1340 artikler om presidentvalgkampen i USA.

– Selv om det er langt flere ting jeg syns er interessant i USA som jeg gjerne skulle fått på lufta i TV 2, er jeg veldig takknemlig for etterspørselen etter amerikansk politikk i Norge, sier Ask og smiler. 

Interessen og etterspørselen deler Ask i to. 

– Mange er opptatt av valget fordi USA er Norges aller viktigste allierte. Det er utrolig viktig. Dette valget her kommer til å ha enorme konsekvenser for Norge og verden. 

– Samtidig har du mange som synes valget er et fantastisk show, som et sirkus som går fra delstat til delstat. 

Folk engasjerer seg veldig i kandidatene, forteller Ask. Han sammenligner noen av dem med supportere av fotballklubber. 

– Jeg prøver å vri dekningen til at det er et viktig valg med mektige personer som skal ta avslutninger som faktisk betyr noe for oss. 

Norske medier kan lære

Da Ask startet som journalist i USA, var det lett å komme inn på politiske møter, forteller han. 

Det har endret seg dramatisk. Ask forteller den samme historien som de andre norske korrespondentene. Det er færre debatter, de politiske møtene blir annonsert kun kort tid i forveien, pressen blir plassert på egne inngjerdede områder og internasjonal presse må stå ute i kulden, uten presseakkreditering. 

– Vi kommer ikke lenger tett på kandidatene, men det du kan gjøre da som norsk journalist er å snu det til en styrke og fokusere på velgerne i stedet. Det er de som er viktige. 

Ask mener norske medier kan lære av situasjonen de norske korrespondentene nå må forholde seg til. 

– Ofte går man jo etter hverandre når man dekker store hendelser og politikk. Vi kan vende fokus utover også, istedenfor å bare gå der hvor alle er.

– Når man ikke får tilgang og pressen blir skjøvet ut i kulda, hvordan verner man da om sannheten? 

– Jeg tror det er vanskelig. 

Han fortsetter: 

– En ting som virkelig har blitt et problem her i USA, er at du har nok av folk som kommenterer, som har lyst til å prate om politikk og prate om samfunnsproblemer, men du har ikke så veldig mange som går inn i delstatsforsamlingene og stiller politikerne til veggs. 

– Når du har færre journalister som dekker city hall, er det færre som oppdager korrupsjon, sier han. 

Splittet

– Folk spør meg ofte: Hva er det nordmenn ikke forstår om USA? sier Ask.

– Når du har et land som er så stort, så trenger du ting som binder landet sammen. Det har vi begynt å miste veldig mye av her. 

Å samles rundt TV-sendinger som «Friends» og «Lost» var viktig før, forteller han. 

– Det har vi mistet og selv om det kanskje ikke har så mye å si for demokratiet, har det noe å si for samholdet i landet. Alt har blitt så veldig splittet og den utviklingen ser vi politikken også.

– Så når du spør hvordan folk blir enige om sannheten, sier han og tar en pause før han fortsetter:

– Det er veldig vanskelig å se noen fremtid, iallfall nær fremtid, hvor amerikanerne er enige om at dette er sannheten. Det er dystre utsikter for det.

Størrelse og mangfold

– For å forstå dette må du vite litt mer om USAs historie.

Sam Fulwood III setter seg ned ved bordet i den amerikanske dineren i delstaten Maryland. Lokalet summer av lunsjspisende gjester denne høstdagen. 

Den tidligere journalisten og Pulitzer-vinnende korrespondenten, bestiller en iste før han rolig og sindig gir oss en litt dypere forståelse av hva som skjer med mediebransjen i landet. 

Fulwood, som nå underviser i blant annet medias rolle i å forme offentlig politikk i USA ved Cornell Universitetet, forteller om hvordan faktorer som størrelse og mangfold faktisk spiller en rolle i hvordan amerikanere samhandler med hverandre og med resten av verden. 

Fulwood trekker klare linjer fra tapet av tillit i befolkningen til andre historiske hendelser i landet. 

– Mennesker som historisk sett ikke har hatt en stemme, har nå en stemme. Det er mediene som gir dem denne stemmen, noe offentligheten ikke nødvendigvis liker, sier han. 

Ikke tilfeldig

Fram til for rundt 50-70 år siden var USA i stor grad kontrollert av hvite menn. Dette endret seg da avgjørelsen kom om å avvikle raseskillet i skolene i 1954, og videre med borgerrettighetslovgivningen i 1968, forteller han. 

– Hvis vi ser på tilliten til amerikanske institusjoner fra 1954 til i dag, kan vi se en nedgang. Samtidig ser vi en økning i stemmene til de som tidligere ikke hadde noen plass i det amerikanske systemet. Mange av disse menneskene er «ikke hvite» menn. Noen er kvinner, noen er svarte, noen er innvandrere, og noen er LGBTQ-personer, sier Fulwood og tar en slurk av isteen. 

Han tror ikke det er tilfeldig at tilliten til systemet er svekket. For systemet, mener han, fungerer ikke lenger på samme måte for dem som tradisjonelt har hatt fordeler av det, nemlig hvite menn. 

– Dette gjelder alle systemer, og mediene er kanskje det mest synlige systemet for oss alle. Mediene formidler informasjonen, de er budbringeren. 

Han legger til: 

– Folk vil ofte skyte budbringeren.

Misnøye med media

Ny teknologi har fjernet eller redusert inntektsstrømmene til tradisjonelle medier, samtidig gir denne teknologien de fleste av oss mulighet til å uttrykke våre meninger på en helt annen måte enn for bare et par år siden.

At amerikansk media nå i større grad enn før brukes til å polariserende kommentarjournalistikk, og som en plattform for uttrykk av egne synspunkter, er med på å skape en negativ holdning til dem, forteller Fulwood. 

– Så her ser vi mange faktorer som kommer sammen på samme tid. Vi har en mye mer mangfoldig befolkning, som sammenlignet med mange andre steder i verden er mer bevisst og aktiv, det er med på å bygge opp til en form for misnøye som igjen påvirker vår oppfatning av mediene.

– Media består

Selv om den amerikanske befolkningen tror på pressefrihet og ytringsfrihet, er tilliten til media i USA synkende. 

Fulwood sammenligner den amerikanske troen på ytringsfriheten med religion. Han mener mange amerikanere bruker den som et symbol, men at de samtidig ikke helt forstår hva pressefrihet og ytringsfrihet faktisk innebærer.

– Folk bekjenner seg til en religion, selv om de ikke alltid følger den. Mange forstår egentlig ikke religionen de holder fast ved eller disiplinen som kreves for å virkelig praktisere den. Det samme gjelder for det første grunnlovstillegget, sier Fulwood og viser til grunnlovstillegget som slår fast retten til ytrings- og pressefrihet.

– Tilliten til media er lav. Nå er det på 31 prosent, viser en fersk rapport. Hva om den faller under 30 prosent? Hva tror du det vil gjøre med mediene? 

– Når du sier «media», hva mener du egentlig da? 

Fulwood svarer med et spørsmål. 

– Vi har aviser, kringkasting, men så har vi også sosiale medier, fortsetter han. 

Poenget, mener Fulwood, er at vi må endre måten vi definerer nyheter på. Han har ikke noen tro på at mediene kommer til å gå i oppløsning med det første. I hvert fall ikke så lenge folk snakker om det som skjer. 

– «Nyheter» er det folk snakker om og måten de snakker om det på, men det finnes ikke lenger økonomiske grunner til å støtte aviser og TV-kringkasting slik vi gjorde før, sier han, folder hendene og tar en pause før han fortsetter: 

– Media består, men det kommer til å endre seg til noe vi ikke kjenner igjen. 

Mennesket har et sterkt behov for informasjon, vi har et iboende ønske om å vite hva som har skjedd, forteller Fulwood. 

– Hvordan informasjonen formidles, vil alltid være via medier. Men jeg er ikke klok nok til å si hva slags form eller kanal denne kommunikasjonen vil ta i fremtiden. 

– Vi er på vei bort fra det som har vært, det vil alltid være en måte for mennesker å kommunisere på, det er det som er mediene våre.

Skamkultur

Det er viktig å forstå endringene i bransjen, ikke bare i et historisk perspektiv, men også i et kulturelt perspektiv, forteller Fulwood. 

Svekkelsen av skamfølelsen i landet er et vel så stort problem. Å lyve eller å være uredelig har ikke lenger noen konsekvens, det påvirker også journalistikken, mener han. 

– Dette har vært på vei lenge, men Donald Trump bidro til å forsterke det, sier han. 

– Man kan påpeke løgner og uredeligheter, men folk skammer seg ikke lenger over det. Folk blir nesten ikke flaue over å gjøre noe kriminelt, sier han og kommer med et eksempel: 

– Ta for eksempel hendelsene 6. januar 2021. Tidligere kunne det å skrive om slike hendelser skape reaksjoner og få store konsekvenser for de det gjaldt. Sånn er det ikke lenger.

I forkant av valget i 2016 ble det mye snakk om at Trump hadde sagt at han kunne «ta kvinner på intime steder». 

– Tidligere ville dette vært diskvalifiserende, ikke nødvendigvis fordi det var ulovlig, men fordi man ikke kunne overleve skammen. 

– Nå er det ingen konsekvenser for slikt. I USA saksøker vi heller hverandre.

– Nyheter er som vann

Selv om deler av  den amerikanske mediebransjen nå ligger med brukket rygg, og selv om den nå er i ferd med å endres til noe de fleste av oss ikke kommer til å kjenne igjen, mener Fulwood det likevel er viktig å huske på at når folk leser en avis, skrur på TV-en, eller «scroller» på mobilen, tenker de sjelden på hvor informasjonen kommer fra, hvem som har laget den, eller arbeidet bak. 

– De får tilfredsstilt et øyeblikkelig behov eller blir underholdt, og det er alt som betyr noe i det øyeblikket, sier Fullwood. 

– Folk tenker på nyheter og informasjon som de tenker på vann: Du går inn på kjøkkenet eller badet, skrur på kranen, og vannet renner ut. Du blir fornøyd, men du vet ikke hvor det kommer fra eller hva som kreves for å få vannet gjennom rørene.

– Hvis vannet ikke kommer, blir du bekymret. Eller hvis noen begynner å snakke med deg om vannforsyningen, blir du mer oppmerksom på det. Men i løpet av en uke tenker du sannsynligvis aldri på at vannet som kommer ut av kranen, faktisk kommer fra et sted, og at du betaler for det, selv om det virker usynlig.

Journalistens reportasjereise i USA er delvis finansiert av Fritt Ord og reisestipend fra Norsk Journalistlag.

LES MER FRA USA:

Fersk journalist bekymret for framtiden: – Forventet ikke at dette skulle skje så fort

– Det vi har her i USA, er ikke en fri presse

NRKs USA-korrespondent: – Vi blir en del av spillet