Fersk journalist bekymret for framtiden: – Forventet ikke at dette skulle skje så fort

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Washington DC:

Selv om Katherine Hapgood kun har jobbet som journalist i fire, år har hun sett bransjen endre seg mye på de årene. 

Journalisten møter Hapgood på American University (AU) utenfor Washington DC. Etter fullført grad har hun det siste året jobbet som journalist med ansvar for å granske myndighetene ved Center for Public Integrity, en non-profit graveredaksjon. 

– Det er faktisk den eldste av sitt slag i landet, sier Hapgood og setter seg til rette. 

USA har det siste året rykket ned fra 45. til 55. plass på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Flere tusen journalister har bare det siste året mistet jobben, samtidig er eierskapet til mediene konsentrert på noen få selskaper og investeringsfond som prioriterer profitt fremfor journalistikk. 

Mistet 43.000 journalister

USA er på god vei til å miste en tredjedel av alle sine aviser innen utgangen 2024. 

Faktisk har de siden 2005 forsvunnet nærmere 2.900 aviser og 43.000  avisjournalister har mistet jobben. Det tilsvarer nesten to tredjedeler av hele journaliststanden, viser en undersøkelse gjennomført av forskere ved Northwestern University i 2023. 

En annen undersøkelse, publisert ganske nylig, viser at antallet voksne amerikanere som sier de regelmessig får nyhetene sine fra Tiktok har økt fra tre prosent i 2020 til 17 prosent i 2024. 

– Jeg ser at mange av de store mediene, som har vært i bransjen lenge, går gjennom store strukturelle endringer. Jeg forventet egentlig ikke at dette skulle skje så fort, forteller Hapgood. 

I tomrommet har det dukket opp flere ideelle organisasjoner, såkalte non-profits-media, som fyller rollen lokalmedia hadde i samfunnet.

– Det er mye lokalt engasjement, særlig fra folk som er bekymret. Non-profit- nyheter, og da særlig de som driver med gravejournalistikk, har vokst frem som en mulighet. Bransjen er i ferd med å snu. Det er som en fugl føniks som reiser seg fra asken, sier Hapgood. 

Sterkt sosialt engasjement

Hapgood ser på jobben som journalist som en offentlig tjeneste; at hun gjør sin plikt overfor allmennheten. Det er hun ikke alene om. 

– Den typen studenter vi får nå, er annerledes enn for noen tiår siden, sier Chris Halsne. 

Han har jobbet i 30 år som gravejournalist og er nå ansatt som investigative broadcaster in residence ved UA og snakker gjerne med Journalisten om medias framtid.

– De har et sterkere sosialt engasjement. De tenker ikke at de skal tjene masse penger, men de vil tjene samfunnet sitt og få stemmen sin hørt. De vil ut og forandre verden, og de trenger ikke nødvendigvis å bli betalt for det, forteller han. 

Å sende journaliststudenter ut i en mediebransje i krise, er ikke bare lett, forteller Halsne. Ikke bare er det kuttene og det økonomiske perspektivet med færre jobber  som bekymrer, det er også et hardere klima med hardere retorikk enn det var for bare noen få år siden. 

– Studentene sier at de elsker journalistikkens edle kall, men de er bekymret for hvordan de skal klare å leve av dette. 

Han fortsetter: 

– Når du legger til tidligere president Trumps retorikk om at media på en eller annen måte er fienden til det republikanske budskapet, skaper disse to faktorene en følelse hos unge journalister av at de har mindre frihet. 

– En tøff oppgave

Halsne forteller om journaliststudenter som ønsker å ta mindre risiko. Blant annet når de skal snakke med folk som kan være uenige eller som kan utgjøre en fare for dem – kanskje også sette dem i en krevende situasjon. 

– Der har jeg et godt eksempel, skyter direktør for journalistikk ved UA, Terry Bryant, inn. 

Ved New Hampshire-primærvalget i januar i år tok Bryant en gruppe studenter med på et Trump-møte. De plasserte studentene sammen med annen presse i et eget avlukke. 

– Trump kommer ut og sier: «Alle sammen, se bak dere. Det er media. Det der er bare en gjeng avskum».

– Det han sa har ingen betydning for hvordan jeg gjør jobben min, jeg så bare en person som prøvde å manipulere andre mennesker. Og du vet, gode journalister lar seg ikke manipulere av noen, men det jeg oppdager senere, da vi går ut for å spise middag, er at studentene er veldig opprørte.

– Det slo meg da at jobben vår må være å lære dem at de ikke skal la noe slikt påvirke hvordan de dekker en sak.

Han legger til: – Det er en tøff, tøff oppgave.

Hva er nyheter? 

Samtidig som den amerikanske medieøkonomien halter, ligger også medias troverdighet med brukket rygg. Kun 31 prosent av den amerikanske befolkningen stoler på media, viser en fersk rapport.

Hva skal til for å få det amerikanske folk til å stole på media igjen? 

Selv om intervjuet egentlig skulle handle om stundentenes tanker om fremtiden, er det vanskelig å ikke høre med Halsne og Bryant om hva de tenker er veien videre for amerikansk presse. 

De peker blant annet på utfordringer med de store nyhetskanalene på TV:

– Vi har en del av befolkningen som ser på Fox News som tror at det som sendes på  CNN er falskt – og så har vi en del av befolkningen som ser på CNN eller MSNBC og tror at det Fox News sier er falskt, sier Bryant. 

Han mener tallet rapporten viser til kan være skjevt. For, legger han til, det er viktig å skille mellom nyheter og hva folk tror er nyheter på nyhetskanalene CNN, MSNBC og Fox News.

Med rundt 2,7 millioner daglige seere var Fox News den største nyhetskanalen på TV i oktober. MSNBC hadde 1,4 millioner seere og CNN cirka 800.000. 

– Mesteparten av kveldsprogrammene på disse kanalene, de som har flest seere, er ikke nyheter. Det er analyser av nyheter eller kommentarer eller meninger. Folk blander dette sammen med nyheter, sier han. 

– Det er ikke snakk om mange mennesker, det er faktisk ikke så mye mer enn én prosent av den amerikanske befolkningen, men de er høyrøstede. Og om det de sier er opprørsk, revolusjonerende eller utagerende, blir det delt videre. Og da ser folk det på den måten, sier Bryant - og fortsetter:

– Jeg tror at hvis du spør nesten hvilken som helst amerikaner som ser på sine lokale nyheter, og sier: «Hei, det var akkurat en historie om trafikklys som ikke fungerer, tror du det var falskt eller ikke?» Da vil de si nei, de tror på det. 

Uvitende

Likevel, den aller største trusselen mot pressefriheten i landet, mener Halsne, er lokalavisdøden, mangelen på nyhetsdekning i store geografiske områder. 

– Områder som tidligere hadde en liten lokalavis, har ingenting nå. De som bor i de områdene kobler seg nesten helt ut fra nyhetene, og de blir uvitende om hva som skjer i verden fordi det ikke finnes noen annen måte å få informasjonen på. Eller de leter etter kilder som ikke kommer fra pålitelige journalister. 

Han er usikker på hvordan mediene skal kunne bygge opp igjen tilliten til hvis folk ikke har noen interaksjon med dem.

– Man kan ikke stole på sin lokale avis eller radiostasjon hvis man aldri opplever noe nyhetsdekning ellers. Det er det umulig å gjenoppbygge, og den vil bare fortsette å svekkes, sier Halsne. 

Forventer sensur tilbake

Om avisen var liten, mellomstor eller stor, tidligere hadde lokalavisene en journalist på neste hvert kommunestyremøte, hvert fylkesmøte – og de sørget for ansvarlighet, ofte ved å avdekke korrupsjon, forteller Bryant - men legger raskt til:

– Dette finnes ikke lenger. 

– Selvfølgelig er det borgere som møter opp, og noen ganger sprer de informasjon om for eksempel mulig misbruk av penger. Men jeg vil tro at folk som pleide å slippe unna med tvilsom praksis, gjør det enda oftere nå. 

– I Norge har vi pressestøtte, den hjelper blant annet lokalaviser rundt omkring i landet med å holde seg flytende. Kunne det vært en løsning? 

– Jeg vet ikke hvor mange generasjoner av journalister det vil ta før de kan stole på at staten gir dem penger uten å forvente sensur tilbake. Man kan ikke bare gi media penger og forvente at journalister stoler på hvor pengene kommer fra. 

– Kanskje det er løsningen på problemet, men det er ingen løsning for morgendagen.

Journalistens reportasjereise i USA er delvis finansiert av Fritt Ord og reisestipend fra Norsk Journalistlag.

LES MER OM USA:

– Det vi har her i USA, er ikke en fri presse

NRKs USA-korrespondent: – Vi blir en del av spillet

VG-paret balanserer småbarnsliv med USA-jobb, men til valg­innspurten har de flydd inn bestemor