NRKs USA-korrespondent: – Vi blir en del av spillet

Washington DC:

– Jeg trodde aldri vi skulle ha behov for dette i USA. Om det skulle det bli større protester, så har vi lyst til å komme fra det i god behold, men vi får håpe vi ikke trenger å bruke det som er i kofferten. 

Selv om det er midt på dagen i USA, nærmer det seg kveldsnytt-tid hjemme. 

Anders Tvegård sitter bøyd over tastaturet. I et forsøk på å printe ut et ark med ettermiddagens sending, er han nære på å kaste hele printeren ut av vinduet. 

Kontoret NRK deler med YLE og SVT midt i Washington DC, summer denne ettermiddagen. I det ene hjørnet sender YLE direkte fra et improvisert studio, i det andre delen forbereder den nye finske korrespondenten en av sine første livesendinger fra USAs hovedstad. 

Tvegård reiser seg plutselig opp og forsvinner ut av kontoret. Sekunder senere kommer han tilbake med et ark mellom hendene. 

– Sånn, da kan jeg puste litt lettere, sier han og setter seg ned. 

Stikkvester og gassmasker

I litt over ett år nå har Tvegård vært på jobb som korrespondent for NRK i USA. Den jobben er han godt kjent med, for i tillegg til å ha vært USA-korrespondent fra 2010 til 2014, har han vært innom landet på jobb flere ganger i mellomtiden. 

Å rapportere fra USA har endret seg på de årene, forteller Tvegård, som nå igjen peker på kofferten. Den huser nemlig stikkvester og skuddsikre vester til NRK-medarbeiderne som skal dekke amerikansk politikk de kommende ukene og månedene. 

På det lille bordet i det andre hjørnet av kontoret han deler med  NRK-kollegaene Tove Bjørgaas og Eskil Wie Furnes, ligger det patroner til gassmasker, i skapet bak, skuddsikre hjelmer med «Press» skrevet på sidene. 

I utgangspunktet har ikke NRKs korrespondenter planer om å oppsøke store demonstrasjoner eller protester, forteller han, utstyret står likevel klar til bruk om det skulle være behov for det. 

– Dette er egentlig den oppsetningen vi har når vi drar til Midtøsten, eller til krigsområder. Alle korrespondentkontor har dette nå på grunn av en mer usikker verden, sier Tvegård og svinger stolen mot midten av rommet. 

Ligger på kontoret i tilfelle

Det gikk heftig for seg i Washington da Trump-tilhengere stormet den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Om protestene blir like store etter valget i år, er det enda ingen som vet. 

– Det ligger jo her på kontoret, og skulle det bli en ny mobilisering mot kongressen  er det i hvert fall greit å vite at vi har utstyr i umiddelbar nærhet. 

Han fortsetter: 

– Jeg har uansett inntrykk av at å gå med en vest som det står «presse» på kan virke mot sin hensikt. Det kan bli sett på som litt merkelig å dukke opp i fullt forsvarsutstyr, i hvert fall før alt eventuelt eksploderer.

Å flagge rollen som presse er det færre som gjør nå enn for ti år siden, forteller han.

– Det jeg har lagt merke til er at det er veldig få som viser frem logo for tida, om CNN står i en kø for å komme inn på politiske møter, går de ikke lenger rundt med CNN-logoen. Det er noen som kan la seg irritere bare de ser en mikrofonhette.

Et følsomt tema

Landet har endret seg de siste ti årene, forteller Tvegård. Han opplever et helt annet politisk klima, og et samfunn med mye større splittelse.

– En av de største forskjellene fra min forrige periode er at der man før kunne  snakke med naboen om politikk, unngår mange nå å snakke om det, det er et så følsomt tema.

Når Tvegård reiser rundt i USA på jobb for NRK er de han møter ofte opptatt av hvem han rapporterer for. Det er en generell oppfattelse i det amerikanske samfunnet om at media stort sett alltid har slagside, forteller han. 

Det er likevel ikke det å få vanlige folk til å stille til intervju som byr på de største utfordringene. 

Å få politikere, bedriftsledere eller samfunnstopper i tale har blitt mye vanskeligere siden sist han var korrespondent. 

– For å nå politikere i kongressen, eller om du bare ønsker å snakke med en bedriftsleder, må du fylle ut et online skjema, du må sende inn en søknad for å få dem i tale, ofte får du ikke svar engang, forteller Tvegård. 

E-poster havner i spamfilteret og forblir ubesvarte, konkret kontaktinformasjon mangler. 

– Det er nesten umulig å få en intervjuavtale. Det samme gjelder for rettigheter når du skal filme. Det er sjelden vi får gå inn på en arbeidsplass. 

– Å jobbe fram saker tar mye lengre tid her, nettopp fordi du ikke får tak i akkurat den personen du ønsker på kort tid. De er så flinke til å beskytte seg selv mot absolutt alt.

Men, legger Tvegård til, er du i Washington, er det likevel relativt enkelt å bare gå ned til kongressen og møte de samme senatorene eller kongressrepresentantene i gangene. 

– Da kan du stille de samme spørsmålene og ofte få et svar. Og det er lett. 

Alt er off record

Som hovedstad og hovedsete for det meste av den nasjonale makten i landet, er det ikke unaturlig at det er nettopp denne byen NRK har valgt seg som hovedsetet for sine korrespondenter. 

Washington er et sted du får greie på alt, forteller Tvegård. 

Men du får nesten ingenting «on record». 

Tvegård forteller om orienteringsmøter og bakgrunnsmøter med Det hvite hus, ofte er det snakk om telefonmøter der myndighetene forteller media hvilke planer de har i forskjellige saker. 

Media får være med i møtene ved å gå med på at alt som blir sagt siteres med «senior administration official» eller andre titler kildene ønsker de skal referere til som «close to the process». 

Det myndighetene forteller i de møtene kan være en prøveballong, men oftere er det et innblikk i hva slags politikk de ønsker å føre overfor et land eller en gitt handling, forteller Tvegård. 

– De rapporterer til oss, og dagen etter kan de slå tilbake og endre på uttalelsene etter å ha sett reaksjonene og si: «Det har vi aldri sagt» – eller: «Ja, men dette er jo bare kilder som sier». 

– Da hjelper det ikke om en av journalistene reiser seg opp og sier: «Det var faktisk du på den talerstolen som sa det til oss». Vi blir en del av spillet til myndighetene. Ved å bare refererer til kilder uten å kunne navngi hvem det er, er vi med på å undergrave vår tillit til folket. 

Må stå utenfor 

Den første valgkampen Tvegård var med på var mellom John Kerry og George W. Bush i 2004. 

Den gang fikk media tilgang til valgkampmøtene, nå blir amerikansk presse buret inne på et område. De holdes på avstand uten mulighet til å snakke med folk. 

Utenlandsk presse sliter med å få akkreditering. De fleste får nei, selv om det finnes  unntak.  Løsningen blir derfor å delta som vanlig publikum, uten fullt kamerautstyr, uten akkreditering. 

– Før var ikke dette et problem. Jeg har vært på presidentdebatter og dueller og nominasjonskamper. Det er først nå, spesielt de par siste månedene, hvor jeg har søkt om presseakkreditering og fått nei. 

Hardere retorikk 

Tvegård forteller om et amerikansk samfunn med hardere og tydeligere retorikk der folk er mer bevisst på at media er en fiende. 

Selv har han aldri opplevd å bli angrepet eller kjeppjaget, men han innrømmer at det er spesielt å stå i en stor folkemengde å bli pekt på av Trump som fienden. 

– Folkemengden snur seg , de peker og buer på deg, men utenfor, når vi står i kø for å komme inn, så oppfører de fleste seg bra, forteller han.

– USA er et land der kamera er som fluepapir. Folk elsker å komme og snakke og de kan alltid levere en oppfatning enten om det er om abort eller om en presidentkandidat, de er flinke til å presentere. 

– Alt kan skje

Tvegård drar fram kamerakofferten, «livebaggen», den han alltid har med ut på jobb når han rapporterer. Han jobber som oftest alene og dagens sending er intet unntak. Det betyr at han også har ansvaret for at alt av teknisk utstyr fungerer og er klar til sending. 

– Se her, jeg er ganske rask til å sette opp alt utstyret, sier han og åpner kofferten. På noe som ikke kan være mer enn maks et minutt har han med kyndige hender satt opp stativet, kamera, koblet på mikrofonen og hengt på senderen. 

Helt til slutt drar han et blått slips med hvite prikker opp av kofferten. 

– Alt kan skje, sier han og knytter på seg slipset. 

– Bare tenk på det. Trump ble truffet i øret av et eller annet i en sommer som startet med én presidentkandidat, men som endte med en annen. 

Tvegård er ganske sikker på at det ikke vil være et sikkert valgresultat tirsdag 5. november. Ifølge nyhetsbyrået AP har republikanerne allerede innlevert over 100 søksmål med mål om å utfordre valggjennomføringen. 

– Dette er en valgkamp og vanligvis forholder du deg til datoer. Du vet når det er presidentdueller. Du vet når det er forhåndsstemminger og valg. Nå er alt snudd på hodet, forteller Tvegård. 

Det gjør det vanskelig å planlegge logistikken. 

– Det eneste vi vet om nå, er at 5. november, da er det et valg. Men vi vet ikke om resultatet kommer da. Vi ønsker jo å være i nærheten av kandidatene og en valgvake.

– Det vi vet nå er at Harris er i Washington og Trump er i Florida. Jeg skal til Florida, men om jeg får slippe inn på valgvaken eller «election night watch party» som de kaller det, er fortsatt uklart

– For oss som lager TV, er det litt kjedelig. 

Journalistens reportasjereise i USA er delvis finansiert av Fritt Ord og reisestipend fra Norsk Journalistlag.

LES MER FRA USA

VG-paret balanserer småbarnsliv med USA-jobb, men til valg­innspurten har de flydd inn bestemor

– Det er veldig stor forskjell på å dekke det som skjer i Washington fra Norge og det å være her midt i gryta