– Det vi har her i USA, er ikke en fri presse

Washington DC:

– Skal jeg uttale navnet mitt med puertoricansk aksent eller amerikansk?

Assisterende redaktør for «Free Speech America» ved den konservative tenketanken Media Research Center (MRC), José Luis Vázquez, setter seg godt til rette i den dype stolen på andre siden av bordet og ler godt. 

Han har kjørt ens ærend fra Virginia for å dele sine og MRCs tanker om den amerikanske medias framtid med Journalisten denne ettermiddagen. 

Vázquez har mange roller i MRC forteller han etter å ha uttalt navnet sitt med to forskjellige aksenter. Den han og Journalistens utsendte er mest opptatt av å diskutere denne dagen, er fokuset på det han mener er medias venstrevridde politiske slagside, eller «bias» som de kaller det i USA. 

I tillegg er han også fryktelig opptatt av sensur, big tech og rammene for ytringsfriheten i landet. Men den praten sparer vi til en annen gang. 

– Det er aldri mangel på innhold, så jeg kommer til å ha jobben min lenge, sier han og ler godt igjen. 

Varm søppel

Det går ikke så bra for den amerikanske mediebransjen om dagen. Den slites fra flere fronter og flere har tatt til orde for at vi nå er vitne til en bransje som er i ferd med å dø helt ut.

Landet har det siste året rykket ned fra 45. til 55. plass på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Flere tusen journalister har mistet jobben, samtidig er eierskapet til mediene konsentrert på noen få selskaper og investeringsfond som prioriterer profitt fremfor journalistikk.

I tillegg er det, ifølge en rykende fersk undersøkelse, kun rekordlave 31 prosent av den amerikanske befolkningen som stoler på mediene. 

–Media er elendig, det er varm søppel. 

Vázquez snakker fort med New York-aksent og legger ingenting i mellom hva han faktisk mener om mediebransjen i landet. 

Media, mener han, har kun seg selv å takke for at folk stoler mindre og mindre på dem. 

– Hvis du vil forstå hvorfor det er så mye mistillit til media nå, må du se på hvordan de dekker økonomien. Det spiller ingen rolle at vi opplevde den verste inflasjonskrisen i USA på flere tiår, mediene prøvde likevel å si at «Bidenomics» var en genistrek. 

– Ikke nøytrale

Vázquez trekker frem presidentdebatten som ble sendt på tv-kanalen ABC som en illustrasjon på tilstanden til amerikanske medier. 

– Det vi ble vitne til, det folk har reagert på, uavhengig av hva faktaene eller sannheten bak hva Donald Trump eller Kamala Harris sa var, var måten ABCs moderatorer aktivt deltok i debatten på.

– De var ikke nøytrale, nærmest roper han ut. 

Han fortsetter:

– Det fikk mange til å tenkte at Trump debatterte tre mot én at det ikke var en rettferdig debatt, og at ABC prøvde å få Kamala Harris over målstreken. Fokusgruppene som fulgte debatten ble slått ut av hvordan moderatorene involverte seg, sier Vázquez med henvisning til hvordan programlederne under debatten faktasjekket flere av Trumps påstander.

Ikke late som man er objektiv

Vázquez forteller at MRC stadig gjennomfører undersøkelser som viser at «left wing media» har en mediedekning som som oftest går i Harris' favør. Han trekker frem tre av de større TV-kanalene ABC, NBC og CBS som verstinger i klassen. 

– Det er en skjevhet som ikke kan rettes opp i, sier han og setter seg litt opp i stolen. Jo dypere inn i argumentasjonen han kommer, desto høyere og fortere snakker han, og jo lengre ut på stolkanten sitter han. 

Vázquez forteller at selv om MRC er en konservativ organisasjon, ønsker de ikke nødvendigvis at media skal være konservative. 

– Men vi ønsker ærlighet om hvor deres politiske skjevheter ligger. 

Han legger til: 

– Man kan ikke ha en tydelig politisk skjevhet og likevel late som om man er objektiv.

– Men det finnes vel skjevheter på begge sider?

– Selvfølgelig, og frontene er veldig harde nå, sier han og setter seg til rette i stolen igjen. 

Etterspør ærlighet

Vázquez har en bachelor i politisk vitenskap og har jobbet for MRC i Virginia de siste fem årene, han innrømmer at han kan bli engasjert når han prater om temaet. 

– Så, hvordan rette opp i skjevhetene?

– Jeg tror det finnes idealer journalister kan jobbe mot for å dempe trusselen om skjevhet, sier han diplomatisk. 

Men så lenge media selv ikke innser at de har et problem, tror ikke Vázquez skjevheten er mulig å rette opp i. 

Han etterspør mer ærlighet, og gjennomsiktighet fra medias side.

– Hvordan kan man ta tak i et problem hvis man ikke engang tror man har ett, spør han, før han fortsetter: 

– Det er selvsagt greit at medier har en politisk skjevhet, men vær i det minste ærlig om det, det hadde vært en forbedring. 

– Er media på høyresiden mer ærlige om sitt ståsted? Forstår de som leser dem, at det de leser ikke er objektivt?

– Den konservative pressen innrømmer i det minste at de er konservative. Ta for eksempel Daily Wire. Alle kjenner Ben Shapiro, redaktøren som sier: «Ja, jeg er konservativ». Det samme gjelder for Breitbart, forteller Vázquez.

–Ekkokammer for regjeringen

– La oss kan snakke om hvorfor media er viktig.

Vázquez tar oss tilbake til slutten av 1700-tallet til da grunnleggerne av landet la inn i grunnloven at pressefriheten skulle beskyttes. Pressen skulle være uavhengig av hvilket parti som kontrollerte maktapparatet i et gitt øyeblikk. 

– De visste at pressen var et viktig middel for å holde de mektige ansvarlige og la det inn som et punkt i «The first amendment», forteller han. 

Vázquez mener at dagens amerikanske media er mer et ekkokammer for regjeringen, snarere enn noe som holder den ansvarlig.

– I Norge får media til en viss grad støtte fra staten. Tror du det kunne vært mulig i USA?

– Nei, svarer Vázquez nesten lattermildt. 

Før vi fortsetter er det viktig å legge til at det faktisk finnes amerikansk presse som mottar statlige midler gjennom den private og ideelle organisasjonen Corporation of Public Broadcasting. 

National Public Radio (NPR) og Public TV Services (PBS) er to av de største mottakerne som får penger fra regjeringen. 

– Begge anses som venstreorienterte og får skattepenger til drift.

Vázquez er på vei mot stolkanten igjen. 

– NPR bygger hele sin eksistens på tanken om at de er uavhengige. Men det amerikanske folket ser og sier: «Dere er jo finansiert av staten!». Hvis vi tror vi kan fjerne skjevhet ved å gi kontrollen til staten, er det viktig å huske at staten heller ikke er objektiv. 

Ikke bedre om Trump vinner

Det er nå satt i gang en bevegelse for å fjerne støtten til NPR, forteller Vázquez. Det på grunn av det han kaller en «ekstrem politisk skjevhet i dekningen deres». Bevegelsen liker ikke at kanalen støttes med skattepenger. 

– Alt avhenger av hvilket parti som sitter med makten til enhver tid. Når et bestemt parti styrer, kan det påvirke mediedekningen i en viss retning, sier han. 

– I Norge tenker vi  stort sett motsatt. 

– Mottar du støtte fra staten, så kommer du til å fremme statens narrativ, sånn ser vi på det her. Forteller staten alltid sannheten? sier han før han selv svarer: 

– Nei. Vi er opplært til å være skeptiske til staten, og med god grunn. Staten har ikke akkurat et godt rykte når det gjelder sannhet, for å si det mildt. 

– Tror du ting blir bedre om Trump vinner valget?

– Absolutt ikke, svarer han kjapt før han fortsetter: 

– Hvis historien har lært oss noe er det at menneskeheten stadig har en tendens til å rote det til. Ronald Reagan påpekte også dette, om du liker ham eller ikke, han er en av mine favorittpresidenter, han sa at vi er én generasjon unna å miste alt, sier Vázquez. 

Han fortsetter: 

– Og slik ser jeg det også. Jeg tror at vi i dagens kultur, spesielt min generasjon, ikke verdsetter de frihetene vi har fått, de glipper sakte, sakte, sier han og referer til medias troverdighet, men også den iboende frykten han har for å miste ytringsfriheten med inntoget av big tech og kunstig intelligens. 

– Teknologiplattformer påvirker ikke bare hva folk ser, men også hva de kan si, når dette blir normalisert, da er vi på farlig grunn. 

– Hvilken pressefrihet?

– I et forsøk på å dra samtalen tilbake til mediebransjen i USA. Hva med pressefriheten? Betyr det noe at USA nå ligger på 55. plass på pressefrihetsindeksen, bak land som Costa Rica, Jamaica, Tonga og Beliz? 

– Hvilken pressefrihet? Det vi har her i USA, er ikke en fri presse. Mediene har utviklet seg til å bli en papegøye for de som kontrollerer makten i regjeringen. Og det er det amerikanske folket ser, svarer Vázquez. 

– Selv om du er en liberal journalist, bør du være skremt av dette. For hva hindrer en republikansk administrasjon fra å gjøre det samme? Flere og flere presedenser skapes, det blir som en snøballeffekt, og det er skremmende.

Vázquez mener media nå må tilbake til tegnebrettet. At de må forsøke å stå mer samlet. 

– Før i tiden kunne vi være siviliserte med hverandre. Jeg har mange venner som er liberale og demokrater, vi har aldri latt politikk definere forholdet vårt til hverandre. Men nå lærer eliten og de med makt oss at politikk påvirker alt, sier han. 

– Det er helt latterlig. Men nå, med det klimaet vi befinner oss i, og jeg prøver ikke å høres ut som en dogmatiker, men det vi står overfor er langt mer enn bare liberalt eller konservativt. Vi er i ferd med å miste evnen til å snakke fritt eller ha diskusjoner.

– Glem politiske forskjeller, da er vi på vei inn i en dystopi, og det er det som skremmer meg.

Journalistens reportasjereise i USA er delvis finansiert av Fritt Ord og reisestipend fra Norsk Journalistlag.

LES MER FRA USA:

NRKs USA-korrespondent: – Vi blir en del av spillet

VG-paret balanserer småbarnsliv med USA-jobb, men til valg­innspurten har de flydd inn bestemor