– Det er ikke mulig å bevise hvor bildet mitt kommer fra. Er ikke det helt sjukt?

Manhattan, New York:

C2PA. Ved første øyekast minner akronymet mer om en Star Wars-figur enn noe annet, men er du litt mer enn i overkant interessert i krysningspunktet mellom media og teknologi vet du kanskje at «Coalition for Content Provenance and Authenticity» er det nyeste verktøyet i kampen mot falske nyheter og desinformasjon. 

Det er ikke hvem som helst som står bak det nye verktøyet. Det er faktisk en hel koalisjon av store teknologi- og medieselskaper som Adobe, Microsoft, BBC og New York Times for å nevne noen, som nå sammen har satt seg noen relativt store og hårete mål: 

Nemlig å avsløre falske nyheter, beskytte opphavsretten, øke tilliten til media, støtte redaksjoner ved kildesporing og fronte transparens i sosiale medier.

Project Origin

– Det hele startet i 2018 da BBC, New York Times, Microsoft og CBC Radio Canada gikk sammen om å starte Project Origin.

Daglig leder i Medieklyngen, Helge O. Svela, kan med god margin plasseres i kategorien for dem som er mer enn normalt opptatt av medier og teknologi. Han har jobbet med C2PA lenge og tar oss med inn i desifreringen av akronymet. 

– Project Origin begynte å se på løsninger som opphavsmerking av bilder og videoer, der man både ser hvordan de er skapt, hvem som er avsender av dem og hva som har skjedd med filene i ettertid. Parallelt jobbet Adobe med et lignende prosjekt, forteller han. 

Svela forteller engasjert om det etter hvert så store prosjektet. Nærmest annethvert ord er et nytt akronym eller et engelsk ord, og det er til tider vanskelig å henge med i samtalen. 

Der Project Origins fokus var redaksjonelt, hadde Adobe et bredere fokus på de kreative delene av bransjen, forteller han. 

Istedenfor å konkurrere, begynte de å jobbe sammen. Det resulterte i C2PA-samarbeidet. 

Medieklyngen ble en del av dette økosystemet, som Svela kaller det, i 2023, og de har gjennom prosjektet Reynir tatt på seg rollen som tilrettelegger for at teknologien tas i bruk i Norge. 

Utviklingen av teknologien har tatt tid. Og selv om ingen medier bruker teknologien fullt ut ennå, er flere teknologi- og mediebedrifter, også her i Norge, i gang med å implementere den, forteller Svela. 

 – Vi har et hårete mål om at 80 prosent av norsk mediebransje skal ha tatt dette i bruk i løpet av 2026.

Digitalt fingeravtrykk

C2PA kan sammenlignes med et slags digitalt fingeravtrykk for mediefiler. 

Informasjon om hvem som har laget innholdet, når innholdet ble laget, hvilke endringer som er gjort og hvor innholdet er publisert, legges til filen i det den opprettes. Denne informasjonen blir så med når innholdet deles og spres på nett. 

Andre systemer, som for eksempel sosiale medier eller nyhetsnettsteder, kan deretter lese denne informasjonen og presentere den for brukerne.

Det å verifisere den store flyten av video og bilder, samt å styrke synligheten til redaksjonelt innhold i et hav av kunstig intelligens-generert søppel, er er en viktig del av C2PA-samarbeidet, forteller Svela. 

Da hjelper det at store aktører som Tiktok, Google og Youtube også har fått støtte for C2PA nå. 

Positivt for mediene

Måten C2PA fungerer på er at kryptografisk beskyttet metadata følger bildefilen og viser hvordan bildet er skapt. Underveis oppdateres metadataen med ting som skjer med bildefilen. Målet er at alle, både hardware og software som behandler bildene, skal legge til hva de gjør med filen og bygge på denne metadataen. 

– Sånn at du som leser kan se at bildet er tatt med for eksempel et Leica-kamera, at lys og skygger er endret i Photoshop, at det er lastet opp til et nyhetsbyrås bildeserver og så hvilket mediehus som til slutt har publisert bilde, forklarer Svela. 

Han legger til: 

– Det blir som en slags fødselsattest der ny informasjon legges til som viser bildet reise fra kamera til leserens mobilskjerm. 

Innføringen av C2PA vil også gjøre oss trygge på at man vet at metadataen som følger filene er sikker, at den ikke har blitt endret eller fjernet. 

– I dag blir metadata ofte strippet vekk underveis i prosessen, sier Svela. 

– Jeg er ikke tvil om at dette er positivt for mediene. Det blir mer transparent hvordan man jobber, noe som igjen vil øke tilliten til mediene. Faktisk viser en brukerundersøkelse som BBC har gjennomført at når brukerne får tilgang til den type informasjon, der de selv kan gå inn og undersøke, øker det tilliten til avsenderen. 

Hvem tok bildene? 

– Det er vanskelig å se forskjellen på et ekte bilde og et KI-generert bilde i dag. 

Fotojournalist Nora Savosnick møter Journalisten i et av New Yorks travleste nabolag. 

Røde vimpler vaier svakt i vinden i den trange sidegata Savosnick svinger inn i før hun låser opp en dør og tar oss med inn i den lille leiligheten i andre etasje. 

Savosnick som til daglig livnærer seg av å jobbe som frilans fotojournalist for norske og svenske medier, har de siste årene fått et litt annet fokus. 

– Historisk sett har vi sjelden spurt hvem som tok bildet. Noe som er helt absurd i mine øyne. Hvem tok bildene? Hvorfor stiller vi aldri det spørsmålet? 

Sammen med utvikler Corey Tegeler har Savosnick startet organisasjonen Show Your Work Lab.  Ved å bruke C2PA-teknologi har de, på fritida, laget et grensesnitt spesielt tilpasset redaksjoner og fotografer. 

Uten økonomisk støtte

Show Your Work Lab har utviklet en interaktiv ramme for nyhetsbilder som inneholder C2PA-informasjon. Rammen lar brukerne utforske flere lag med verifiserbare data om hvordan bildene er laget, inkludert om det ble tatt med et kamera eller generert med kunstig intelligens. 

Målet, forteller Savosnick, har vært å skape en ny, sikker standard for hvordan man  viser og leser nyhetsbilder i en tid hvor KI blir stadig mer hyperrealistisk, samtidig som bildet som språk blir stadig viktigere 

Der C2PA-samarbeidet fokuserer på teknologien, har Savosnick og Tegeler fokusert på hvordan teknologien på best mulig måte kan fungere for fotografene og redaksjonene som ønsker å bruke den. 

Og der de store aktørene har jobbet sammen om å finne en løsning, har Savosnick og Tegeler stort sett jobbet alene og uten økonomisk støtte. 

– Det som er forskjellig fra vanlige bilder er måten du som leser interagerer og opplever bildet på. Selve formen er ikke helt ulik en tradisjonell bildetekst, men når du klikker på bildet kan du bevege deg inn i det, du får mer informasjon som blant annet redigeringer og endringer som har skjedd i prosessen, sier Savosnick. 

– Nå er standarden å fortelle hva som er generert etter at det er publisert. Vi mener at det skal skje før, allerede når bildet blir tatt. 

– Sier mye om vakumet vi står i

Hele poenget med C2PA er å styrke troverdigheten fra avsender. Så lenge bildet har et godkjennelsestempel, spiller det ingen rolle hva slags type bilder man leverer, mener Savosnick. 

Hun forklarer med et eksempel:

– Donald Trump sa under valgkampen at et bilde fra et av Kamala Harris' rally var «KI-generert». I etterkant satt professorer fra de beste universitetene i landet og konkluderte med at bildet «mest sannsynlig» ikke er et KI-genererert bilde, men de var ikke helt sikre for det er ikke noen muligheter for å bevise hvor noe kommer fra, sier Savosnick som nå har satt seg i sofaen med Mac-en på fanget. 

– Hvis det bildet hadde blitt tatt med et kamera som hadde C2PA-teknologi, og med en grensesnitt som er interaktiv, kunne man sagt med klarhet at dette her er ikke KI-generert bilde. 

– Det sier mye om hvilket vakuum vi står i. Det er ikke mulig å bevise hvor bildet mitt kommer fra, er ikke det helt sjukt? 

Handler om utdannelse

Savosnick mener C2PA-teknologien vil føre til at fotografiet får en helt annen rolle i nyhetssakene som publiseres. 

Bildet som medie har forandret seg mye, mener hun. 

– Før kunne man stole på metadata, men det kan man ikke lenger. 

Om en bildefil ikke er låst, er det nå veldig enkelt å endre metainformasjonen i Photoshop, forklarer Savosnick og kommer med enda et eksempel der den tidligere svenske statsministeren Carl Bildt delte et bilde fra 2016 da Ukraina ble invadert i 2022 .

– Bildet ble delt millioner ganger, sier hun. 

– Det er det som ofte er problemet. At vi har gode intensjoner, men forbrukeren har ingen måter å forstå det på, så de regner bare med at folk har gode intensjoner når de deler og publiserer. 

– Må kunne stole på meg

Show Your Work Lab har ikke som mål å fortelle hva som er rett og hva som er galt i jakten på sannheten, forteller Savosnick. Ideen er å gi leserne verktøyene for å forstå hvor informasjonen kommer fra, men også å sette en ny standard for hvordan bilder og film skal forstås i fremtiden. 

– Min drøm er å få tak i en haug med kameraer med denne teknologien innebygd, og deretter sende dem til for eksempel ukrainere, slik at de kan dokumentere. 

Savosnick og Tegeler har også en plan om å dele på Show Your Work Lab, for i tillegg til å bygge et nytt grensesnitt ønsker de også å lære bort hvordan man programmerer det. 

– Det er viktigst at de som faktisk lager innholdet, og er i en del av den bransjen som faktisk kommer til å bruke det, er med og setter den standarden. Målet er å gi denne tilgangen og kunnskapen til vanlige mennesker, som mine venner i 20-årsalderen, samtidig som mamma på 70 år skal kunne forstå det, sier hun – og legger til:

– Som fotojournalist er det viktig for meg å kunne vise til mine redaktører at det jeg leverer er ekte. Jeg må kunne si at de kan stole på meg, samtidig er det enda viktigere at publikum skal stole på bildet de ser når de mottar det. 

Journalistens reportasjereise i USA er delvis finansiert av Fritt Ord og reisestipend fra Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

– Det vi har her i USA, er ikke en fri presse