Sjefredaktør i Romerikes Blad Mads Yngve Storvik og journalist Bjørn Ivar Bergerud ser ned på Lillestrøm stasjon fra redaksjonslokalene.

Omtale av selvmord

I fjor skrev RB cirka 30 saker om selvmord: – Er blitt lettere

Endringen i Vær varsom-plakatens punkt om selvmord har gjort det lettere å navigere i terrenget, forteller sjefredaktør Mads Yngve Storvik. 

Publisert
Lesetid: 7 min

Saken oppsummert

  • Endringer i Vær varsom-plakatens punkt 4.9 har gjort det enklere for journalister å skrive om selvmord.
  • Romerikes Blad har merket en økt aksept i samfunnet for åpenhet rundt selvmord, noe som har ført til flere artikler om temaet.
  • Til tross for endringene, må journalister fortsatt være varsomme med hensyn til de etterlatte.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

– Du vet den store Odin-saken til VG? Det var jeg som skrev den først. 

Det er en lys og hvit januarmorgen i byen ved Nitelvas bredder. I fjerde etasje i ett av byens aller nyeste signalbygg, er Romerikes Blad (RB) allerede i full gang med å skrive om det som skjer der nede i den snøkledde dagen. 

Store vindusflater gir journalistene direkte utsyn mot byen, mot Lillestrøms bussterminal og mot togstasjonen. 

Sjefredaktør Mads Yngve Storvik og journalist Bjørn Ivar Bergerud ser kjapt ut på det yrende folkelivet der nede før de setter seg ned med hver sin kopp kaffe. 

– Skulle ikke skrive om selvmord

Det er nå gått ett år siden Vært varsom-plakatens (VVP) punkt 4.9 om selvmord ble endret. Fram til 1. januar 2024 var punktet formulert som en advarsel mot å omtale selvmord i mediene.  Nå, i den nye versjonen av punktet er ord som  «unngå»  byttet ut med «vis hensyn» og «vær varsom». 

VVP punkt 4.9

4.9 fram til 1. januar 2024: 

«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

4.9 etter 2. januar 2024: 

«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til dem som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen».

Målet med endringen var å senke terskelen for å skrive om selvmord. Men har det blitt enklere?

Noe av svaret håper vi å finne i Lillestrøm denne formiddagen. 

– Det å skrive om selvmord på en ungdomsskoleelev den gangen, det var ikke enkelt. 

Det er Bergerud som tar oss med tilbake til da han som journalist i Indre Akershus Blad hørte rykter om en ung gutt fra Aurskog som hadde tatt sitt eget liv. 

– Mitt første instinkt var at det ikke var en sak en gang da, for selvmord skulle vi ikke skrive om. 

Så fikk Bergerud en telefon. 

Det viste seg at historien om Odin også var en historie om en lang og alvorlig mobbesak, det gjorde saken hakket lettere å finne en inngang på. 

Etter å ha diskutert fram og tilbake landet den lille redaksjonen til slutt på at Bergerud skulle prøve å få moren til avdøde Odin i tale.

– En så ung gutt tar jo ikke livet av seg sånn uten videre, så vi kom fram til at vi skulle skrive om mobbesaken. Jeg hadde flaks, for telefonen kunne jo gått rakt åt skogen, for å være helt ærlig. 

Å ta det valget, å skrive om selvmord, er ikke lett. Det var det heller ikke i 2014. Bergerud forteller om små forhold, mye motstand og om mange diskusjoner internt i redaksjonen. 

– Det var første gang jeg virkelig omtalte selvmord. Jeg husker det som veldig vanskelig, sier han. 

Blitt lettere å skrive

Ifølge Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) topper Akershus fylke statistikken i landet med 92 selvmord i 2023. 

Det er ikke sjelden RB rapporterer om mennesker som tar sitt eget liv. Storvik forteller at de i fjor skrev cirka 30 saker som på en eller annen måte handlet om selvmord. 

Ofte er veien inn i sakene gjennom de etterlatte. 

Journalist Bjørn Ivar Bergerud, her med sjefredaktør i Mads Yngve Storvik, har skrevet mange saker om selvmord for Romerikes Blad. Uten støtte fra øverste ledelse hadde det blitt for tungt, forteller han.

Storvik har merket en stor endring i måten RB tenker på og vurderer omtale av selvmord etter endringene i punkt 4.9 i  VVP. 

Endringen, som etter hvert også fikk følge av en veileder, har gjort det lettere å navigere i terrenget, forteller han. 

– Det har blitt en helt annen aksept i samfunnet, det er mye mindre stigma knyttet til å være åpen om selvmord. Vi opplever at stadig flere pårørende ønsker å stå frem med historien sin, sier han om tiden som har gått siden Bergerud skrev den første saken om Odin.

Selv om det har blitt lettere å skrive om selvmord, er det flere ting de fortsatt må ta hensyn til når de skriver om fenomenet.

Storvik trekker frem to forhold de fortsatt har fokus på i dekningen: 

– Det ene er hensynet til de etterlatte, det andre er hvor mye vi skal skal fortelle om metoden.

– Det vi som journalister virkelig frykter er smitteeffekten, skyter Bergerud inn.

– For å kunne stå i det å skrive om selvmord, må du ha forankring i øverste ledelse og nyhetsledelse, for hvis ikke alle er med på å dra i samme retning er det veldig krevende å sitte som journalist og jobbe med sånne typer saker. Du er nødt til å ha noen som backer deg og som vet at det er tøft og krevende, det er helt essensielt. 

– Hvis ikke er du helt sjanseløs, da blir det for tungt. 

Berøringsangst

Selvmord er et stort samfunnsproblem. I 2023 ble det registrert 707 selvmord i Norge. De fleste, hele 75 prosent av de som tar sitt eget liv, er menn. 

Storvik sammenligner tallene med trafikkdødstallene i Norge. 

– Når det gjelder dødsfall i trafikken snakker man om en nullvisjon. Det er et ekstremt sterkt fokus på farlige strekninger og at man gjør noe med dem, sier han. 

– Men er det snakk om en en farlig bru der flere hopper eller stasjonen her, sier Storvik og snur seg rundt og peker.

– Berøringsangsten for å omtale det, den er fortsatt til stede. 

Togstasjonen Storvik peker på er nå vokst til å måle Norges tredje største. Fire lokalruter og flytoget frakter daglig over 20.000 mennesker til og fra stasjonen. Annethvert flytog stopper innom, den andre halvparten suser forbi perrongen i hele 160 kilometer i timen. 

– Der vi tidligere har tenkt at det kan vi ikke ta tak i er vi nå mer opptatt av hvordan vi kan belyse dette på en god måte, sier sjefredaktør Mads Yngve Storvik.

Det er også det stedet i landet med desidert flest selvmordstilfeller, ifølge RB-redaktøren.

Fra fjerde etasje ser RB rett ned på kanskje Norges fremste «hotspot» for selvmord. 

– Selvmordene på Lillestrøm stasjon har vært en mørk skygge over Lillestrøm i mange, mange år, og vi har ikke ville ta tak i det. Hele samfunnet har hatt berøringsangst, sier Storvik. 

Han fortsetter: 

– Hadde det vært en sving på E6 et eller annet sted i landet hvor én person i snitt hadde mistet livet i året, så hadde det blitt gjort noe med. Berøringsangsten har vært stor hos alle. Ikke bare hos media. Den går dypere. 

– Jeg mener det er en unnlatelseskyld å ikke ta tak i en sånn problemstilling, når vi vet at dette er et av de farligste områdene i denne sammenhengen i Norge. 

«Hendelse på stasjonen»

Når nyheten «hendelse på sporet» først tikker inn i redaksjonen, vet alle hva som har skjedd, og selv med den nye veilederen til hjelp, innrømmer Storvik at det er vanskelige saker å dekke, spesielt i startfasen.

– Enkelte ganger rammer selvmord så mye videre og bredere enn det man kanskje tenker, forteller Bergerud. 

Endringer i togtrafikken dekkes nøye i RB. I redaksjonslokalet har de en egen skjerm som viser togtidene.

Det er lett å argumentere for hvorfor man skal omtale selvmordet når det først skjer, mener han. 

– Sist det skjedde her var det 30 stykker som løp ned til kriseteamet på rådhuset her nede. De var helt i sjokk, sier han og peker ned på den lyse mursteinsbygningen vis a vis stasjonen. 

I tillegg er det alle som er indirekte berørte av at tografikken lammes. 

– Togtrafikken stopper opp i hele Østlandet i noen timer, det har vidtrekkende konsekvenser. 

– Må tørre

Endringen av VVP har åpnet opp for en større dekning av selvmordsproblematikken, forteller Storvik.  

I mange tilfeller har den hjulpet redaksjoner med å gjøre det enklere å skrive om saken. I tillegg har flere redaksjoner gått i gang med større graveprosjekter om tematikken. 

– Jeg opplever at det er færre mentale hindre for å gå i gang med prosjekter som handler om selvmord. Der vi tidligere har tenkt at det kan vi ikke ta tak i, er vi nå mer opptatt av hvordan vi kan belyse dette på en god måte. 

Storvik forteller i samme slengen at RB er i gang med et prosjekt der de ønsker å løfte saken. 

– Selv om vi møter litt motstand i samfunnet, mener jeg vi har en klar rolle i løfte denne type problemstilling, men da må vi tørre å gjøre det ordentlig, sier han. 

– Vi har ikke vært spesielt gode på heve det til systemkritikk. Så håper jeg at utviklingen de neste årene er der at det er så stort fokus på saken, at det på en måte blir samme trøkk rundt forebygging av selvmord som det er på forebygging av trafikkutvikling. 

Formulert som en advarsel

Fram til 2006 var hovedregelen at man ikke skulle omtale selvmord i media. Frykten for at omtalen skulle skape en smitteeffekt i samfunnet var stor. Det var også status i VVP, lenge. 

– Frykten for å skrive om selvmord varte mye lenger enn det vi skulle tro. Veldig mange voksne i Norge har vokst opp med et kjempetabu rundt selvmord. Som en ting man ikke skulle snakke om i det hele tatt, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Solveig Husøytil Journalisten. 

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Solveig Husøy, har ledet arbeidet med den nye veilederen.

Fram til 1. januar 2024 var punktet formulert som en advarsel, samtidig hang ikke det sammen med utvikling i hvordan presseetikken faktisk ble praktisert, og vurdert i Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

 Punktet ble rett og slett oppfattet som litt utdatert. 

– Vår oppfatning er jo at det nye punktet er i tråd med sånn som praksis hadde utviklet seg til å bli. 

 – Så VVP fulgte etter gjeldende praksis?

 – Egentlig, ja. 

– Veldig mye usikkerhet

Da punktet skulle revurderes ble det gjort en undersøkelse blant Norsk Journalistlag  og Norsk Redaktørforenings medlemmer. Undersøkelsen viste en utbredt frykt for å gjøre feil i selvmordsdekningen. 

– Folk oppfattet punktet veldig som en advarsel om ting man ikke måtte gjøre, sier Husøy. 

En tredjedel svarte at de sjelden dekket saker om selvmord fordi de følte seg usikre, samtidig svarte de som ganske ofte skrev om selvmord, eller saker som handlet om selvmord, at de ikke synes det  var noe lettere enn de andre i undersøkelsen. 

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Solveig Husøy, har ledet arbeidet med den nye veilederen.

– Det viste i hvert fall at det var veldig mye usikkerhet. Og at det også hadde betydning for hvor mye temaet faktisk ble dekket. Det som egentlig var det mest alvorlige funnet i undersøkelsen, var at folk dekket det mindre enn de syntes de egentlig burde. 

– De var redd for å gjøre feil. 

– Punktet blitt mye bedre

–  Har det blitt lettere for journalister og redaksjoner å skrive om selvmord?

– Det tror jeg. Mitt inntrykk er nok at det har satt litt mot i noen redaksjoner, svarer Husøy og trekker blant annet frem Samarbeidsdesken og Landslaget for lokalavisers (LLA) prosjekt om data knyttet til selvmord og kommunenes arbeid med selvmordsforebygging og oppfølging av etterlatte. 

– Vi vet jo også at det er noen redaksjoner som har tatt tak i saker som de før har vært litt usikre på hvordan de skulle angripe. 

Punktet har blitt veldig mye bedre, det har ikke den samme «fare, fare»-preget som det var før, mener Husøy. 

– Før sto det til og med at man skulle unngå omtale hvis det ikke var nødvendig, det var helt rød trekant, sier hun. 

Powered by Labrador CMS