På Fritt Ords nettside er det ikke mye informasjons som deles omBjørn Olav Jahrs neste prosjekt utover at han har fått 100.000 kroner til manusutvikling. Faktisk er det bare snakk om et lite spørsmål:
Annonse
«Ble Fredrik Fasting Torgersen offer for det perfekte justismordet?»
– Det er omtrent der jeg er nå, sier Jahr til Journalisten.
Egentlig hadde han planer om å la prosjektet gå under radaren så lenge som mulig, men når vi først har fått teften i at det ikke bare er snakk om et spørsmål, men et ganske så betydelig bok/graveprosjekt, er det bare å begynne å fortelle litt, sier han og ler.
Begjæringen avslått
Fredrik Fasting Torgersen (1934–2015) ble dømt til livstid og 10 års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1958.
– For veldig mange er Fredrik Fasting Torgersen ensbetydende med justismord. Men det er også mange som ikke er så sikre på akkurat det. Det har vært mye friksjon i saken som har vart i en årrekke, forteller Jahr.
«Torgersensaken» sluttet ikke med at Torgersen slapp ut av fengsel i 1974. Selv mente Torgersen at han var uskyldig dømt for drapet på Johnsen, og kjempet i 57 år for å bli renvasket for drapet.
I perioden mellom 1958 og 2021 begjærte han straffesaken gjenopptatt hele seks ganger. Samtlige ganger ble begjæringen avslått.
– Det er masse norgeshistorie og rettshistorie iblandet dette prosjektet også, og det har vært mange kjente store navn inne i saken, mange kule personligheter å skrive om, sier Jahr og nevner blant andre Jens Bjørneboe og Tor Erling Staff. Begge stod opp for Torgersen da han søkte om gjenopptakelse av saken.
– Jeg syns det er spennende å se hva som trigger folk, både profesjonelle aktører og «mannen i gata». Hva er det som gjør folk så engasjerte?
Annonse
Enormt materiale
Å skrive bok om «Torgersensaken» har Jahr hatt i tankene i flere år, forteller han. Selv om han allerede er i gang med å lese seg opp, er prosjektet foreløpig helt i startfasen.
Jahr har permisjon fra jobben i podkastproduksjons-selskapet Svarttrost for å få boka mest mulig klar til den planlagte utgivelsen høsten 2026.
– Jeg syns det er spennende å se hva som trigger folk, både profesjonelle aktører og «mannen i gata». Hva er det som gjør folk så engasjerte? sier Bjørn Olav Jahr.Foto: Marte Vike Arnesen
Han forteller om et enormt materiale han skal i gang med å lese. Mye av dokumentasjonen har han allerede fått tak i. Resten av materialet, eller det han regner med er resten av materialet, har han også fått god tilgang til.
– Det var et innmari stort omfang jeg var gjennom da jeg skrev «Hvem drepte Birgitte?». Jeg vet ikke om det er mer eller mindre totalt sett i denne saken.
Går til primærkildene
Jahr har blant annet lest avhør og obduksjonsrapporter fra da saken pågikk på 50-tallet. Han forteller at inntrykket så langt er at det virker som om det er en godt dokumentert sak.
– Men jeg er nødt til å komme med noe nytt, en annen vinkling, sier han.
– Jeg tror jeg har en god innfallsvinkel i det at jeg er nysgjerrig på om han faktisk ble et offer for det perfekte justismordet. Det åpner opp for både ene og andre. Nå er planen å gå mest mulig til primærkildene, sier han.
De tidligere bøkene og prosjektene om «Torgersensaken» har vært skrevet med ganske sterk partsinteresse, forteller Jahr, som så påpeker at han selv er 100 prosent objektiv i saken.
– Jeg går i gang med et åpent sinn, jeg er veldig nysgjerrig.
Jahr gleder seg til å tilbringe 2025 blant snart 70 år gamle rapporter og vitnesbyrd. Ett helt år skal han bruke på å få svar på spørsmålet han selv stiller i et av norgeshistoriens største drapssaker.
– Også er det veldig gøy å skulle skrive en sak som har sitt utspring i Oslo. Det har jeg ikke gjort før. Det er naturligvis en svært alvorlig sak, samtidig som det i noen av dokumentene jeg leser faktisk er som å høre Oslo-losen, det er masse herlig koloritt.
