Ber mediene dempe voldtektsoppslagene

Overfallsvoldtekter har preget det norske nyhetsbildet i høst, i en grad vi sjelden eller aldri har sett. Ifølge mediene er hovedstaden preget av frykt, og politikerne krever handling fra politi og justismyndigheter. Bidrar den massive medieomtalen til å skape unødig frykt?

I dagens papirutgave av Journalisten viser Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal fra strategisk analysegruppe ved Oslo politidistrikt til tall- og faktaanalyser som ifølge dem gir et annet bilde. De ber journalister og redaktører om mindre sensasjonsjournalistikk og større nøkternhet.

– Uheldige følger

– Medienes voldsomme oppmerksomhet rundt overfallsvoldtekter har uheldige følger. Det er ikke rart folk blir redd. Jeg oppfatter at det er sensasjonsjournalistikken som er ute og går. Hver gang vi presenterer en rapport, kommer det en bølge med voldtektsoppslag i mediene. Stor medieeksponering gir i sin tur en forventet vekst i antall anmeldelser. Dette betyr ikke nødvendigvis at antall begåtte voldtekter øker, sier Sætre.

Les hele intervjuet med forskerne her

De to analytikerne har erfaring med voldsforskning tilbake til 80-tallet og sitter trolig på den største statistikkunnskapen i Norge når det gjelder anmeldte voldtekter. De har bidratt til Oslo-politiets voldtektsrapporter i 2000, 2001, 2004 og 2007, og i mai i år publiserte de “Voldtekt i den globale byen”. Den er basert på samtlige 189 voldtektsanmeldelser i Oslo i 2010.

Voldtektshovedstad?

Oslo har fått en ny betegnelse i mediene: Voldtektshovedstaden. Statistikken viser imidlertid at antall voldtekter per innbygger var lavere i Oslo enn i Stockholm og København i 2010.

Les mer om medienes språkbruk i voldtektssaker her

Analytikerne ber mediene være nøkterne og konsistente når de bruker fagfolk til å beskrive virkeligheten. Ofte baserer de seg på ulike definisjoner. Sætre og Grytdal mener det er feil å fokusere så mye på overfallsvoldtekter. Statistikken viser nemlig at de aller fleste voldtekter skjer som resultat av en seksualkultur med festing, høyt alkoholkonsum og stort sexpress.

Sætre og Grytdal er samtidig frustrert over det de opplever som en forenklet fokusering på gjerningsmennenes etniske bakgrunn som årsak til overgrepsatferd. De oppfordrer alle til å slutte å legge slike ensidige forklaringer inn i voldtektene.

Monsterbilde

– Samfunnet vet rett og slett for lite om sammenhengene til å trekke konklusjoner, sier de, og kritiserer mediene for å tegne et monsterbilde av asylsøkere og personer med utenlandsk opprinnelse.

– Så det er ikke monstre ute i gatene?

Sætre: – Nei, det er sjelden vi opplever personer som er så ute av kontroll.

– Men ville dere vært trygge hvis dere hadde vært unge jenter?

Grytdal: – Jeg håper det, men jeg tilhører jo ikke den gruppa. Og det ville jeg jo ikke vært på grunn av det jeg leser i avisene. Jeg skjønner godt at folk blir redd av medieomtalen. Frykten er basert på det man leser i avisen. Men mange unge jenter skjønner nok at det er en overfokusering.

Sætre: – Vi har lest alle anmeldelsene og vet at faren er knyttet til spesielle livssituasjoner og livsstiler. Derfor er vi ikke bekymret. Jeg blir virkelig lei meg av frykten mediene har skapt.

Uenige mediefolk

Mediefolk mener politianalytikernes kritikk skyver fokuset bort fra tallfaktaene. Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd, som også er leder av Pressens Faglige Utvalg, mener Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal argumenterer på et annet grunnlag enn egen forskning.

– Det har alltid vært unge menn som er voldtektsforbrytere. Det nye fenomenet er at det er så stor andel menn fra andre kulturer enn den norske, med et annet syn på kvinner. For å kunne forebygge voldtekter må man vite mest mulig om hva som kjennetegner menn som begår voldtekt og hvilke mekanismer som driver dem. Forskernes kritikk oppfatter jeg som ideologisk og politisk basert, ikke forskningsbasert, sier Haugsgjerd.

I 2007 fikk Haugsgjerd merke hvor følsom voldtektsdebatten er. Da kom hun i hardt vær ved å skrive: «Kvinnene rår selv over de mest effektive metoder for å forebygge overfallsvoldtekter».

– Samfunnsansvar

Jon Hustad, journalist og kommentator i Dag og Tid oppfatter at Sætre og Grytdal har berøringsangst over sin egen forskning.

– Forskerne vil ikke si det alle andre ser. Deres poeng er altså at folk kommer fra forskjellige steder? Vi vet at det er en grotesk overrepresentasjon av voldtektsmenn fra tredje verden og at dette har med kultur å gjøre. Forskerne burde studere hvor jentene risikerer mest ved å gå utfordrende kledd, Tromsø eller Mogadishu. Mediene har et samfunnsansvar for å fortelle om dette.

Les hele intervjuet med Haugsgjerd og Hustad her