Avslørende plagiatkontroll

Ytreberg 002a.jpg(image/jpeg)
CTRL C CTRL V: Journalist Rune Ytreberg i NRK Troms og Finnmark boret i oljejournalistikken og fant mye PR forkledd som journalistikk. Olje i nord er igjen et hett tema.Ytreberg ber mediene skjerpe kildekritikken. Foto:Torill Ustad Stav.

Avslørende plagiatkontroll

Pressemeldinger havnet ofte rett på trykk i kontroversiell nyhetssak.

– Omfanget av klipp- og lim-journalistikken var større en jeg trodde på forhånd, sier Rune Ytreberg.

NRK-journalisten fullførte i fjor en masteroppgave i næringslivsjournalistikk med tittelen «Plagiatkontroll av PR og olja journalistikk. Om distribusjon av pressemeldinger og kildekritikk.» 

Inspirert av en britisk studie som viste at 60 prosent av alle sakene i britisk kvalitetspresse ikke er originale, undersøkte Ytreberg en bestemt norsk nyhetssak i 2010: «Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen», og gjorde liknende funn.

Oljeboring

Oppgaven sammenligner og analyser tekstene i nyhetsartikler med innholdet i kilders pressemeldinger om oljesaken. Nyhetsdekningen er sett i lys av pressens egne faglige, og samfunnets ideelle krav, om journalistikkens samfunnsoppdrag: å avdekke fakta og bidra til en kritisk, informert og balansert debatt.

Oljesaken ble valgt fordi det er en av de største og viktigste miljøsakene i Norge de siste ti åra. Og en sak som har stor politisk sprengkraft.

– Er det én sak der det er viktig å være kritisk til kildene så er det denne saken.

Ytreberg samlet inn relevante pressemeldinger fra mediebyrået Mynewsdesk og andre kilder via Retriever Atekst og så etter spor av tekstene i saker i utvalgte medier. Det vil si nettaviser, nyhetsbyråene NTB og ANB, samt avisene Nordlys og Aftenposten. Resultatet overrasket ham.

– Det var så store tall at jeg dobbeltsjekket fram og tilbake. Kan det stemme, tenkte jeg. Men dessverre ser det slik ut.

Mest PR

I  undersøkelsen er nyhetsartiklene delt inn i kategoriene «mest PR», «litt PR», «ingen spor» og trolig PR» alt etter graden av kopiering. Undersøkelsen viser at et stort antall pressemeldinger og andre informasjonssubsidier blir omgjort og publisert som nyhetssaker laget av journalister uten at de utøver kildekritikk. For eksempel er 45–50 prosent av nyhetssakene om oljesaken i nyhetsbyråene nærmest kopier eller lett omskrevne versjoner. «Mest PR»-tallet for Nordlys er 35 prosent, og for Aftenposten 20 prosent.

Det er også en kategori for kritisk journalistikk.

– Jeg lette etter det, men resultatet var ganske nedslående. Bare en av ti artikler var kritiske. Resten var referende resirkulering av kilders budskap.

Oppgaven bygger kun på pressemeldinger registrert i Retriever, mye kommunikasjon mellom journalister og pr-folk er derfor ikke fanget opp. Og mørketallene kan være store, mener Ytreberg.

Plagiatkontroll

Det er brukt tre forskjellige dataprogrammer som støtte for å gjennomføre analysene: Ephorus, Excel og Retriever Atekst.

Ephorus utfører en plagiatkontroll der man kan sammenlikne om en tekst har kopiert hele eller deler av en annen tekst. Andelen plagiat blir oppgitt i prosent.

– Men den gjenkjenner bare helt like setninger, ikke de som er lett omskrevne. Så jeg måtte også lese gjennom og sjekke omskrivinger manuelt, sier Ytreberg, som mener journalister må skjerpe kildekritikken.

– Vi svikter publikum når vi klipper og limer så mye fra pressemeldinger som vi gjøre. Leserne kan ikke være sikre på om det de får servert er en pressemelding eller tradisjonell journalistikk. Det er det mest alvorlige med dette.

– Hvorfor er klipp- og lim så utbredt?

– Det er nok mange årsaker. Men jo kortere tid journalistene har på å produsere en sak, jo større risiko er det for at de tyr til klipp- og lim. Oppgaven dokumenterer at kostnadskutt og økte krav til inntjening får konsekvenser for kvaliteten på journalistikken. Mindre ressurser pr nyhetssak gir dårlig kildekritikk. Det tar tross alt litt tid å gjøre det.

Kildestyrt

En konsekvens kan bli at viktige stemmer ikke slipper til. En kontrolltelling han gjorde på siden av oppgaven viste at Nordlys langt oftere brukte pr-folk og oljeboringstilhengere som hovedkilder i sine nyhetssaker enn fiskere.

– Jo mer pr-ressurser organisasjoner har, jo mer øker sjansen for å sette dagsorden og bli brukt som kilde. Det er bekymringsfullt, sier Ytreberg, som påpeker at Nordlys ifølge eget motto skal tale småkårsfolks sak.

Tallene viser for øvrig at det var ganske stor forskjell på Tromsø-avisa  Nordlys og Aftenpostens dekning av temaet. Oslo-avisa kommer best ut.

– Aftenposten bruker flere kilder, har flere kritiske saker og flere egensaker. Dekningen er mer balansert. Nordlys er motsatt. Den har mye enkildejournalistikk og ensidige saker.

Forklaringen kan være færre ressurser og mer fokus på billig produksjon i A-pressen. Men det kan også ha sammenheng med at miljøbevegelsen ikke har pr-folk nordpå slik de har i sør, tror Ytreberg.

Da han gjorde undersøkelsen i 2010 var Hans-Kristian Amundsen, som seinere ble statssekretær på Statsministerens kontor, redaktør i Nordlys. Nå er oljeboring i Lofoten og Vesterålen igjen på dagsorden. Og Ytreberg ser ikke bort fra at dekningen i Nordlys kan bli annerledes.

Nyhetsbyråene NTB og ANB kommer enda dårligere ut enn avisene. Halvparten av sakene de produserte ble kategorisert som «mest PR».

– Og det skulle mye til for å havne der, sier Ytreberg, som tror kravet til å jobbe fort er det som først og fremst svekker kvaliteten i byråene.

– Hadde jeg vært vaktsjef ville jeg sjekket alle byråsaker uten byline.

Syndere

NRK-journalisten har allerede presentert funnene på flere journalistkonferanser. Nå sist på Hell og snart står Skup for tur. Han forteller om blandede reaksjoner.

– Noen kommer bort etterpå og sier at det er viktig og bra at jeg setter fokus på tema. Andre bekjenner sine synder, og forteller at årsaken er høyt arbeidspress. Så er det de som mener at klipp- og lim er greit fordi alle gjør det. Den fjerde gruppa sier pressemeldingene er så bra formulert at de ikke finner bedre måte å gjøre det på.

Ytreberg trøster seg med at det samtidig finnes helt andre og oppmuntrende utviklingstrekk. Nemlig at stadig flere journalister tar i bruk nye digitale verktøy for nettopp å finne egne kilder og utvikle egne saker.

Han setter likevel spørsmålstegn ved mediekonsernenes oppfatning av digital kompetanse.

– Når de snakker om digital kompetanse handler det om å kunne publisere og distribuere, men for oss journalister dreier digital kompetanse seg i første rekke om å bli flinkere til å bruke verktøyene til å hente inn informasjon.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
31.07.2017
Søknadsfrist
01.08.2017
Søknadsfrist
04.08.2017

To av tre pressemeldinger  mediebyrået Nynewsdesk sendte ut er sitert, og i gjennomsnitt plagiert med fra 63–67 prosent av teksten.
Halvparten av NTBs saker er hovedsakelig basert på materiale fra en pressemelding, og klassifisert som «mest PR».
57,7 prosent av NTBs saker er ensidige, 42,3 prosent balanserte.
Totalt 44,7 prosent av ANBs saker er «mest PR». To av tre saker (68,2 prosent) er ensidige.
Duplikatkontroll av alle nettavisenes artikler viser at 67.7 prosent har identiske titler og 70.9 prosent har identiske introer.
Papiravisa Nordlys hadde 34 prosent mer eller mindre egenproduserte saker, resten var en miks av byrå/andre medier/mest PR.
Aftenposten hadde 61.7 prosent mer eller mindre egenproduserte saker. resten var miks av byrå/andre medier/mest PR

Les også

I Mosulkrigen har journalister sluppet ekstremt tett på, mener NRKs Kristin Solberg.

Morgenrutinen:

Men de beste sakene finner Bergensavisens redaktør i samtale med fellow bergensere | bysborgere.

Driftsresultatet redusert med mer enn fjerdedel på ett år.