Flere B-journalister?

I 2007 startet NRK prosjektet NRK FleRe, en praktikantordning for flerkulturelle journalister.

NRKs formål var å speile befolkningen bedre. Programmet har en teoretisk og en praktisk del. Etter endt kurs er eneste fordelen at de skal ha fortrinnsrett til stillinger der kandidatene ellers stiller likt.

Flerkulturell i dag?

-Det første jeg reagerte på da jeg så annonsen fra i vår var ordlyden, dernest at de gjenbruker samme tekst år etter år. Det er litt gammelmodig å ha foreldrenes fødested som kriterium for å være flerkulturell, og ikke minst kuriøst å søke etter noen fra “tidligere Øst-Europa”. Og hva er egentlig et flerkulturelt menneske i dag? spør Aftenpostens journalist Mala Wang-Naveen.

Hun svarer selv at det like gjerne kan være en av hennes kollegaer som snakker flytende spansk, med kone fra Spania, eller hun som er gift med en brite, med forelder fra andre land enn de vestlige.

NRK-skole for innvandrere

Hennes hovedinnvending er imidlertid ikke annonsen. Det er virkemiddelet NRK har valgt for at redaksjonene bedre skal vise mangfoldet i befolkningen.

–Det er en uheldig tilnærming til redaksjoners ønske om å gjenspeile samfunnet. Man kan gjøre dette ryddigere, uten å lage egne “NRK-skoler for innvandrere”. Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil gjøre seg til b-journalister. Det er brutalt sagt. Men det er sånn det er. For hvorfor skal de trenge ti måneder med opplæring hvis de allerede er kvalifiserte?

En snarvei

Hun peker på at forskning viser at jo høyere utdanning et yrke krever, jo mindre er graden av diskriminering. Hennes opplevelse er også at redaksjonene nærmest skriker etter folk med minoritetsbakgrunn.

– For meg fremstår det å ville ha slike prosjekt mot sin hensikt. I tillegg låter det som sutring fra dem som ikke går den veien inn i journalistikkyrket som andre går. Jeg må stille spørsmål ved hvorfor de ikke tar journalisthøgskolen eller annen relevant utdanning? Hvorfor trenger de å ta en snarvei?

Wang-Naveen er oppmerksom på at hennes kritikk av prosjektet kan gi inntrykk av at hun er en som trekker stigen opp etter seg.

– Men sånn er det ikke. Jeg synes man skal komme seg inn i bransjen på samme betingelser som alle andre. Man skal blø litt for skjorta, noe som senere vil gi en mye mer kred som fagperson. Og man kan ikke forlange å få bli journalist, språk er et krevende verktøy som begrenser muligheter om man ikke kan det godt skriftlig. Sånn er det dessverre. Enkelte av deltakerne i FleRe sier jo at de aldri ville ha fått jobb i NRK uten å ha deltatt. Det de da sier er at bedriften de jobber i er ganske kjip, men driver med avlat på si.

Konkurrerer på lik linje

Renold Tennysen Christopher er en av dem som har deltatt på NRKs FleRE-program. Han fikk plass for to år siden, etter å ha søkt ett år tidligere også. Da han kom inn hadde han journalistikkstudiet fra Norges Kreative Fagskole bak seg. I dag har han et vikariat i NRK Hordaland.

–Jeg synes det er trist å bli møtt med holdninger om at flerkulturelle kommer foran i køen. Vi er ikke garantert jobb etter at perioden er over. Jeg kjenner mange som har gått FleRe som kjemper om jobber i NRK nå. Vi må konkurrere om stillingene på lik linje med alle andre. Jeg har jobb, men jeg er jo heller ikke fast ansatt.

Selv søkte han fordi det er en mulighet til å få innpass i et større mediehus. Han så ingen grunn til å la være å bruke den muligheten når den finnes.

– Prosjektet har forandret seg mye fra det som kritiseres nå. Den gang det ble opprettet, var det annerledes. I dag har de fleste i FleRe journalistutdanning, mens det tidligere var mer fritt frem. Det er et prosjekt i utvikling. Det var en nødvendighet da det ble opprettet, men det vil jo ikke være de samme behov i fremtiden.

Ville du hatt jobb i NRK i dag om det ikke var for FleRe-prosjektet?

– Ja. Det ville jeg ha hatt. Jeg jobber hardt for å oppnå det jeg vil.

Bevisstgjøring

Organisasjonsdirektør Solveig Jølstad i NRK mener prosjektet har fungert etter intensjonene. De har fått flere med flerkulturell kompetanse, og hun mener det har bidratt til økt bevissthet rundt behovet for å knytte til seg folk med annen bakgrunn enn den etnisk norske.

-Vi skulle gjerne sett at flere med flerkulturell bakgrunn og relevante kvalifikasjoner søker på stillinger hos oss. Vi har dette prosjektet fordi vi ikke får mange nok søkere på vanlig måte og må sikre oss et større tilfang. I mediebransjen har mangfold og rekruttering vært et tema i mange år, og NRK er ikke alene om å ville bruke virkemidler for å få kontakt med flere.

Når det gjelder videreføring av prosjektet, kan hun fortelle at det er til kontinuerlig vurdering. Hun ser ikke bort fra at behovet vil være borte om fem år. Men hun mener NRK trenger det nå.