PFU og terrorklager

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mottok ingen klager fra overlevende i Oslo og på Utøya etter deres kontakt med mediene rett etter terrorangrepet, og kun en klage i forbindelse med rettssaken. Det overlevende reagerte mest på, sett ut i fra PFUs klagebunke, var framstillingen og omtalen av Anders Behring Breivik og publiseringer fra avhørsdokumenter.

64 terrorklager

Siri Thoresen, Grete Dyb og Tine Jensen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress og Trond Idås fra Norsk Journalistlag, skriver i Aftenposten tirsdag om hvordan Utøya-overlevende opplevde møtet med norske medier. Utøya-studien viser at nesten alle overlevende (94 prosent) ble kontaktet av mediene. Ni av ti lot seg intervjue minst en gang, de fleste opplevde kontakten med mediene som positiv.

For å fylle ut dette bildet kan vi bidra med en liten oppsummering sett fra Pressens Faglige Utvalg. I løpet av 2011 og 2012 mottok PFU 64 klager som hadde noe med dekningen av terroren i Oslo og på Utøya å gjøre. Til sammenligning har PFU de siste årene mottatt om lag 350 klager i året.

Av de 64 klagene vi mottok knyttet til terroren 22. juli, gikk 22 klager gjennom full behandling. De resterende var klager på vegne av andre (klager som manglet samtykke fra den klagen gjaldt) og klager som helt opplagt ikke var brudd på god presseskikk (f.eks. at klager ikke fikk et leserinnlegg publisert).

Seks klager ble løst i minnelighet, det vil si at klager og innklaget redaksjon kom frem til en minnelig ordning. Av de 64 klagene var det flere klager fra direkte pårørende til avdøde.

Åtte fellelser

Av de 22 klagene som gjennomgikk full behandling gikk fjorten medier fri. Åtte medier ble felt for brudd på god presseskikk:

• Dagsavisen og Stavanger Aftenblad ble felt for et forsidebilde av en død person som lå foran den bombeskadde høyblokka.

• Eidsvoll Ullensaker Blad ble felt for å ha gjort en for tett kobling mellom redaktøren i Document.no og Behring Breivik.

• Adresseavisen fikk kritikk (som også er en fellelse) for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til pårørendes ønske i forbindelse med identifisering av en savnet etter skytingen på Utøya.

• ABC Nyheter ble felt for ikke å ha opptrådt varsomt nok i sin gjengivelse av et avhørsdokument.

• NRK Sogn og Fjordane ble felt fordi de ikke tidsnok fjernet en nettartikkel med et intervju med en av dem som befant seg på Utøya, men som senere ble drept.

• NRK Dagsrevyen ble felt fordi de holdt sine metoder skjult da de lyttet til et møte i Den rettsmedisinske kommisjon. PFU mente NRK burde opplyst om kilden til informasjon.

• Vi Menn ble felt for identifisering av en politileder i forbindelse med oppslaget «Kan bli politiets syndebukk».

Stor oppmerksomhet

Tre klagesaker som fikk mye oppmerksomhet i offentligheten, men hvor utvalget kom frem til at det ikke var begått noe presseetisk overtramp, gjaldt Dagbladets gjentatte bilder av Breivik på avisens forside, VGs publisering av politiets rekonstruksjon med Breivik på Utøya og Aftenpostens omtale av hva som skjedde om bord på MS «Thorbjørn».

I alle disse tre sakene mente utvalget at hensynet til informasjonsbehovet i samfunnet måtte veies opp mot belastningen omtalen kunne få for berørte.

Informasjonsbehov

Når det gjaldt forsidebildene, uttalte PFU at det ikke kan forventes at aviser gjemmer bort den mest prioriterte nyhetssaken fra forsiden, og at det var innenfor Dagbladets redigeringsrett å velge å illustrere forsidene med Behring Breivik. Utvalget la i denne sammenheng også vekt på at enkeltbildene i seg selv ikke var spesielt dramatiske eller spekulative.

Om VGs bilder fra rekonstruksjonen, og da spesielt ladegrepbildet, uttalte utvalget at bildet hadde en betydelig informasjonsverdi. Utvalget understreket at pressens bilder har en annen funksjon enn politiets, både for debatten her og nå - og for ettertiden som historisk dokumentasjon. Utvalget mente bildene var en viktig del av den offentlige samtalen i forkant av rettssaken, og at dette hensynet måtte veie tyngst.

Når det gjaldt MS «Thorbjørn» og omtalen fra avhørsdokumenter uten samtykke fra involverte, kom utvalget til at informasjonsbehovet var så stort og spekulasjonene i det offentlige rom så mange, at publiseringen var presseetisk akseptabel. Det ble imidlertid lagt avgjørende vekt på den skånsomme måten opplysningene ble fremstilt på. Alle sakene og PFUs uttalelse kan leses i sin helhet i vår PFU-base: www.pfu.no.

Mange eller få?

Det store spørsmålet er vel om man synes 64 klager til PFU er mange eller få, men uansett bidrar dette bildet til å utfylle oppfatningen av mediedekningen av 22. juli - den mest mediedekkede hendelsen i Norge noen gang.

PFU er medienes klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra medieorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot medier i presseetiske spørsmål.

Ingrid Nergården Jortveit jobber som saksbehandler i sekretariatet til Pressens faglige utvalg (PFU).