Journalistikk i en digital tid
Pressen er en sentral forvalter av ytringsfriheten gjennom sin viktige rolle som informasjonsformidler og som arena for meningsutveksling i en velfungerende offentlighet.
I en studie vi har gjennomført for prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorporsjekt», har vi undersøkt hvordan journalister og redaktører opplever at digitaliseringen og de økonomiske utfordringene pressen står overfor påvirker journalistikken. Undersøkelsen består av en survey med 741 avisjournalister og kvalitative intervjuer med 12 sjefredaktører og 2 digitale strateger. Samlet gir studien et tvetydig og mangfoldig bilde av digitaliseringens innvirkning på det journalistiske arbeidet. I denne kronikken oppsummerer vi noen av hovedtendensene som kom frem i vår undersøkelse.
Det er et veldokumentert faktum at pressen opplever vanskelige økonomiske tider, og at avisene strever med å etablere økonomisk innbringende forretningsmodeller på digitale plattformer. Redaktørene og journalistene vi har intervjuet uttrykker bekymring for de økonomiske utfordringene pressen står overfor, men flertallet ser ikke på situasjonen som noen krise for journalistikken. I surveyen som ble utført blant journalister svarer for eksempel 46 prosent at de er helt eller delvis uenig i at journalistikken befinner seg i en krise på grunn av digitaliseringen, mens 34 prosent svarer at de er helt eller delvis enige. Vi spurte også journalistene om hvorvidt de synes digitaliseringen hadde ført til at journalistiske kvaliteten var blitt bedre. 36 prosent svarte at de var helt eller delvis enig i denne påstanden, mens 41 prosent svarte at var helt eller delvis uenig. Det er altså et ambivalent bilde av digitaliseringens konsekvenser for journalistikken som kommer fram i vår studie.
[quote:1-center]
Det tvetydige bildet som tegnes henger selvsagt sammen med at digitaliseringen innebærer mye mer enn økonomiske nedgangstider. For redaksjonene har det åpnet seg nye muligheter til å utføre og distribuere journalistikk på en mer effektiv måte enn tidligere. I intervjuene fremheves det at digitaliseringen har gjort de journalistiske prosessene mer effektive og transparente gjennom blant annet bedre researchmuligheter, økt mulighet for feedback fra leserne og at det er lettere å komme i kontakt med kilder. Samtidig opplever journalistene også større tidspress og høyere tempo, tidsfristene har blitt mer flytende, og det forventes at man følger opp sine egne saker i sosiale medier – noe som er både krevende og nyttig. Flere sjefredaktører uttrykker også bekymring for at trangere rammer på sikt vil føre til mindre rom for fordypning, mindre tid til grundighet i det journalistiske arbeidet, mindre bredde i saksområder, samt mindre ressurser til undersøkende og kritisk journalistikk.
En viktig tendens som kommer frem i vår undersøkelse er at økonomiske avveininger gjennomsyrer mer av både journalistenes og redaktørenes arbeidshverdag. Noen informanter omtaler denne endringen som naturlig eller nødvendig, mens andre stiller seg mer kritisk til innvirkningen det får på den journalistiske kvaliteten når alt måles opp mot økonomiske kriterier. Å være opptatt av hva som selger er selvsagt ikke noe nytt i en kommersiell bransje, men når inntektene synker og det blir lettere å følge med på hvilke saker som har høy klikk- og spredningsverdi, legger det mer press på journalistene til å skrive saker som genererer trafikk og deling i sosiale medier. Der klikklogikken lenge har vært et viktig styringsverktøy for redaksjonene, åpner nå overgangen til betalingsmurer og påloggingstjenestene opp for å i større grad målrette annonser og journalistisk innhold. Hvordan målgruppesegmentering vil implementeres og hvilke konsekvenser det vil ha for journalistikken og for offentligheten er for tidlig å si noe om, men dette er et område av stor strategisk viktighet for norske avishus.
[quote:2-center]
Det er ingen tvil om at digitaliseringen har ført til store økonomiske utfordringer for pressen, og denne trenden har forsterket seg den siste tiden. Det er derimot viktig å påpeke at selv om bransjen opplever vanskelige tider, er ikke det ensbetydende med at journalistikken er i krise. Undersøkelsen vår viser at opplevelsen av dagens situasjon blant redaktører og journalister i norske aviser preges av stor tvetydighet og ambivalens. Det er av stor betydning å følge med på hvordan journalistikkens normer og verdier utvikles og utfordres i tiden som kommer, når den økonomiske logikk får en større plass i hele redaksjonen.
Hele rapporten kan lastes ned på www.statusytringsfrihet.no.
