Sender mediemomsen tilbake til regjeringen

Parlamentariske ledere og partiledere presenterer budsjettavtalen for 2015. Foto: Kathrine Geard

Sender mediemomsen tilbake til regjeringen

Nullmomsen gjentas, men hvem som skal få blir regjeringens jobb å finne ut av.

Stortinget sender mediemomsspørsmålet tilbake til regjeringen. Det er kulturminister Thorhild Widvey og finansminister Siv Jensen som får i oppdrag å avgrense hvilket digitalt redaksjonelt innhold som skal få fordelen av nullmoms, eventuelt lavmoms på åtte prosent - avhengig av hva frihandelsforbundet EFTAs overvåkningsorgan ESA aksepterer.

Finanskomiteens merknad om mediemoms

Flertallet viser til Kulturdepartementets omtale av innføring av felles lav merverdiavgift for papir- og e-aviser i Kulturdepartementets fagproposisjon, Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet ber regjeringen foreta samtidig ESA-notifisering av lav, plattformnøytral merverdiavgiftssats på 8 pst., og plattformnøytral likebehandling gjennom nullsats for merverdiavgift både for papiraviser, e-aviser og digitalt redaksjonelt innhold. Flertallet ber regjeringen samtidig med notifisering av lav sats, å notifisere en overgangsordning for papiravisene hvor dagens nullmoms videreføres i fem år fra innføringspunktet for lav sats. Flertallet ber regjeringen foreta avgrensingen av e-aviser på prinsipielt grunnlag. Dette for å sikre at mediestøttens intensjon om å stimulere til mediemangfold og en åpen og opplyst offentlig samtale bevares, uavhengig av den påvirkning den teknologiske utviklingen har for mediestøttens virkemiddelapparat. Flertallet forutsetter at resultatet av notifiseringen meddeles Stortinget på egnet måte.

Det kommer fram i innstillingen (se faktaboks) som Stortingets finanskomité vedtok fredag. Der heter det at regjeringen får i oppdrag å samtidig notifisere lavmoms på 8 prosent og nullmoms.

– Flertallet ber regjeringen foreta avgrensningen på e-aviser på prinsipielt grunnlag. Dette for å sikre at mediestøttens intensjon om å stimulere til mediemangfold og en åpen og opplyst offentlig samtale bevares, uavhengig av den påvirkning den teknologiske utviklingen har for mediestøttens virkemiddelapparat, heter det i merknaden om mediemoms i finanskomiteens innstilling til statsbudsjettet.

Prinsipp

KrFs kulturpolitiske talsperson Geir Jørgen Bekkevold mener det viktigste med merknaden er at prinsippet om nullmoms knesettes av stortingsflertallet.

– Det viktigste er at nullmoms slås fast som et prinsipp. Vi tar ikke stilling til avgrensningen. Det gir vi kulturdepartementet i oppdrag å gjøre, sier Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold, KrF. Foto: Birgit Dannenberg

Klassekampen skrev denne uken at juseksperter advarer om at nullmomsen kan ryke avhengig av hvordan notifisering overfor ESA legges opp. Bekkevold understreker at nullmomsen foretrekkes foran lavmoms på åtte prosent.

– Departementet må foreta en notifisering i tråd med stortingets intensjon.

KrF-politikeren sier det nå kjøres to parallelle løp i mediemomssaken. Regjeringen kan gjøre rask prosess for å få notifisert nullprinsippet hos ESA. Avgrensningen av hvilke medier tjenester som skal få momsfordelen kan regjeringen bruke lengre tid på.

– Avgrensningen er krevende. La oss få notifisert prinsippet først.

Framtidsrettet

Administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) synes merknaden fra Stortinget er i tråd med det som ble forespeilet da budsjettavtalen ble presentert i Stortinget tidligere i november. Hun forutsetter at det kun er endringen som notifiseres i nullalternativet.

Randi Øgrey, MBL.

– Det er viktig at man får en grundig vurdering av mulighetsrommet for nullsats jevnfør anbefalingene fra ESA-ekspertene Bjørgan og Eggen. Vi forutsetter at nullsatsvurderingen blir reell, og at prosessen legges opp på en måte som sikrer dette. Og så er det viktig at saken skal tilbake til Stortinget for endelig behandling, og vi forutsetter at dette gjøres så raskt praktisk mulig, skriver Øgrey i en e-post.

Også det siste ligger inne i merknaden. Stortinget forutsetter at regjeringen meddeler resultatet til førstnevnte på «egnet måte».

Avgrensningen forventer Øgrey er framtidsrettet, slik at den tar høyde for den digitale utviklingen.

– Journalistikken bruker i økende grad alle de nye digitale fortellerteknikker, og vi ser at dette også kan gjør den enda mer viktig og relevant, skriver Øgrey, og viser til Janne-saken i Bergens Tidende som eksempel.

Les også: Regjeringen går for nullmoms

– Uklar og vanskelig

I fagpressen er reaksjonen noe mer tilbakeholden til at statsrådene nå skal se på hvem som får nyte godt av null- eller lavmoms.

– Jeg synes merknaden er lite klargjørende når det gjelder avgrensning. Digitale fagmedier bør selvfølgelig være inkludert i begrepet digitalt redaksjonelt innhold, men dette må vi finne ut av, skriver administrerende direktør Elin Floberghagen i en epost.

Elin Floberghagen i Fagpressen. Foto: Birgit Dannenberg

Generalsekretær Rune Hetland i landslaget for Lokalaviser (LLA) er usikker på hva som egentlig ligger i merknaden.

– Etter første gjennomlesning er inntrykket at formuleringene er noe uklare og vanskelig å tolke. Jeg håper at de vil bli klarere og tydeligere i det videre arbeidet i finanskomiteen. Det viktigste er at det skal notifiseres en nullsats, som det tydeligvis er et flertall for i Stortinget. Kulturministeren har sagt at avgrensningen av digitalt innhold skal være framtidsrettet og ikke til hinder for naturlig innovasjon. Det får vi stole på. Vi trenger en funksjonell avgrensning.

Hva med kulturmoms

Høyres mediepolitiske talsmann Kårstein Eidem Løvaas sier til Journalisten at når momsen først er på bordet, hvorfor ikke se bredere.

- Vi vet ikke hva som kommer rundt neste sving. Vi bør se på en ordning som er så moderne som mulig. I den forstand at den favner også om de tingene vi i dag ikke klarer å se komme, sier han.

Løvaas viser til Sverige hvor de har kulturmoms på 6 prosent. Stortingsrepresentanten mener det er behov for å se på et så åpent og rettferdig regime som mulig.

Kulturmomsen synes han i så måte er et interessant system. Den omfatter alt som er redaksjonelt bearbeidet, sier han. Også bøker, fagpresse og ukepresse.

- Det gir likebehandling.

Det siste er også opposisjonen ute etter.

- Vi må se på at det er redaksjonelt, ikke på publiseringsområdet journalistikken presenteres.

Redd ESA tar kontroll

Mediepolitisk talsperson Arild Grande i Arbeiderpartiet sier at slik merknaden fra komiteen er i dag fortoner den seg som kaotisk. Han er redd for at prosessen nå vil spille Stortinget

Arild Grande, Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsmann. Foto: Arbeiderpartiet

utover sidelinjen. Nå legges det opp til to løp hvor både null-null og åtte-åtte skal notifiseres. Grande mener det burde gjøres en runde med ESA før endelig notifisering hvor representantene forhører seg om hvordan de to alternativene vil bli mottatt. Og så må mener han nullmoms må notifiseres.

- Med to løp er jeg redd ESA tar styringen og så havner vi på åtte prosent, slik jeg er redd finansdepartementet ønsker.

Tilbake til Løvaas er han opptatt av at når alt likevel er i spill burde også diskusjonen om det heller skal være en mediemoms tas. Som regjeringen mener han nullmoms ikke er riktig prinsipp, men heller mot lavmoms. Enten som i Sverige, eller som i Frankrike hvor landet har gått for 2,1 prosent og nå avventer vedtak fra EU-kommisjonen om de aksepterer grepet.

- Men vi kan ikke bruke moms for en bransje som har vanskelig for omstille seg. Det er det mange som gjør.

Håper

Den siste måneden har også TV 2 sett mulighetene for å kunne ha nullmoms på deler av sin virksomhet. For om web-TV får nullmoms dersom det ligger bak betalingsmur hos en av de store nettavisene, hvorfor skal ikke TV 2 få det for sin Sumotjeneste.

Rune Indrøy i TV 2

- Vi er i TV2 glade for at Stortinget fester prinsippet om at digitale redaksjonelle medier skal likestilles. Da kan vi ikke gjøre noe annet enn å avvente forslaget til en konkret avgrensning fra departementene. Det er dette som avgjør hvordan disse reglene i praksis vil virke, sier kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy til Journalisten.

 

 

 

Annonser

Les også

Mener det er viktig med tillit blant folket om at pasientopplysninger blir behandlet konfidensielt, samtidig som særlig mediene må kunne granske helsetjenestene.

Video: Pressens representanter møter blant andre helseminister og helsedirektør for å drøfte det offentliges tilgang til helsejournaler. Se debatten i opptak her.

ARENDAL (Journalisten:) Dagens Næringslivs politiske redaktør er kanskje en av mediebransjens travleste under Arendalsuka.