Foto: Jacky Naegelen/Scanpix

Fransk satireblad angrepet

12 massakrert i magasinets lokaler.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det franske satirebladet Charlie Hebdo ble angrepet av ukjente gjerningspersoner i 12-tiden onsdag. Flere medier, inkludert Reuters og The Guardian melder om 12 drepte i skytehendelsen. Seks personer skal være alvorlig skadet.

Det er ikke klart hva som er årsaken til angrepet. Alle redaksjoner i Paris er ifølge NRK satt under politibeskyttelse. Gjerningsmennene flyktet fra stedet i en bil.

Alarmen gikk

Redaktør i Aftenposten og styreleder i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle betegner angrepet mot Charlie Hebdo som den verste massakren som rammer en mediebedrift, ytringsfriheten, fri debatt og fri satire i fredstid.

– Vi må regne med at dette er en reaksjon på bladets trykking av Mohammed-tegninger. Nå kom hevnen.

– Kunne dette ha skjedd i Norge?

– Sett i lys av det som skjedde 22. juli 2011 er jeg dessverre redd for det. Norge er ingen løsrevet øy i verden og vi kan ikke være så naive at vi tror at det ikke kan skje her. Vi mistet uskylden 22. juli. Inntil da hadde vi nok levd i en - mest ubevisst - tankegang om at de verste tingene ikke skjer her. Så skjedde det verste her.

Journalister mer utsatt

Stanghelle poengterer at det er vanlig for mediefolk å tro at ting har gått over når en sak er ute av det aktuelle nyhetsbildet.

– Men her møter ytringsfriheten en motstander som tenker mer langsiktig enn vi gjør.

– Mener du at det er grunn for norske redaktører og journalister å frykte for sikkerheten sin nå?

– Sikkerheten har aldri vært større når det gjelder bygninger og lokaler. Men journalister som gruppe er blitt mye mer utsatt de siste årene.

– Trenger norske redaksjoner å sette i verk spesielle sikkerhetstiltak?

– Det er umulig å gi et generelt svar på det. Det må være opp til enhver redaksjon, sier styrelederen i NR.

Ansatte i Aftenposten og VG ble evakuert under en falsk brannalarm onsdag. Foto: Helge Øgrim

Journalisten var på besøk i Aftenposten da brannalarmen gikk klokka 13.15 i dag. Bekymringen var tydelig i ansiktene på ansatte og gjester som raskt forsvant ned trappene fra VGs og Aftenpostens lokaler tvers overfor Høyblokka i Akersgata. VGs kommentator Anders Giæver hadde et drøyt kvarter tidligere fortalt oss at han var på vei til Paris for å dekke terrorangrepet. 

Etter fem til sju minutter kom en brannbil til stedet, der journalister og andre sto i klynger på gatehjørnene mellom Tinghuset og avisagata. Noen minutter senere kom beskjeden om at det var trygt å gå inn igjen.

Svart dag

– Dette var en dypt tragisk og alvorlig start på det nye året. Det er åpenbart et målrettet angrep på en redaksjon, og i så måte et angrep på ytringsfrihet og kritisk journalistikk.

Det sier leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag (NJ). Han sier det er en svart dag for ytringsfriheten.

– Dette rammer ikke bare redaksjonen og Frankrike, men også alle oss andre som arbeider for et sterkt demokrati med meninger, debatt og kritikk.

Rammet tidligere

Det franske satirebladet ble ifølge Wikipedia etablert i 1992. Bladet trykket de omstridte Muhammedkarikaturene i februar for ni år siden. I 2011 ble bladet utsatt for et bombeangrep.

Les også: Aftenpostens medarbeider Kjetil Hanssens presentasjon av Charlie Hebdo.

Franske Le Monde og britiske The Guardian dekker hendelsen direkte.

Frykter selvsensur

Spence knytter hendelsen i Frankrike opp mot et økende trusselbilde mot journalister og redaksjoner også her i Norge. Han viser til at NJ før jul sendte et brev til Riksadvokaten der politiet og påtalemyndigheten blir bedt om å prioritere trusler mot journalister og redaksjoner.

– Faren med et angrep som dette er at det fører til frykt, uro og selvsensur. At journalister kvier seg for å gå inn i følsomme og brennbare temaer som islamisme.

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold var selv i skuddlinjen under striden om Mohammed-tegningene her hjemme. Kokkvold sier til VG at angrepet på Charlie Hebdo viser at trusselen fra radiale islamske muslimer ikke er noe PST eller andre har funnet opp.

– Trusselen fra radikale islamske miljøer er reell, sier Kokkvold til VG.

Han kjenner historien til Charlie Hebdo godt, og sier bladet var blant dem som straks stilte seg solidarisk med Jyllands-Posten etter at de publiserte sin Mohammed-tegning.

Mottok trusler

Kokkvold forteller at Charlie Hebdo først trykket Jyllands-Postens tegning i solidaritet med den danske avisa, senere laget sine egne utgaver og straks mottok  trusler for dette.

– Bladet angripes fordi de har stått opp for ytringsfriheten, sier Kokkvold tiil VG.

Satirebladet ble også saksøkt av muslimske organisasjoner, men vant saken i fransk rett.

Powered by Labrador CMS