NRK fikk på pelsen

Sterk kritikk av omstridt dokumentar om pelsdyrnæringen.

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

[factbox:1-left]

Brennpunkt-dokumentaren Pels, som ble sendt 9. desember i fjor, førte til et skikkelig rabalder da Kringkastingsrådet behandlet saken på sitt møte torsdag. En lang og delvis følelsesbetont debatt endte med at rådet delte seg.

Propagandafilm. Kollektiv avstraffelse av bøndene. NRK burde ikke bruke lisenspenger til slike prosjekter. Ensidig og spekulativ framstilling. Dette er til skade for Brennpunkts integritet og tillit.

Slik lød noen av de spisse ytringene i K-rådet. De kritiske røstene hadde forberedt en uttalelse på forhånd. Etter en viss redigering av teksten sluttet alle medlemmene minus to, Marvin Wiseth (H) og Frank Rossavik (Bergens Tidende), seg til følgende:

[quote:1-right]

“Dokumentaren Pels er et sammenhengende uttalt argumenterende innlegg fra en part i en omstridt sak. Programmet dokumenterer vesentlige kritikkverdige forhold og eksempler der dyr utsettes for uakseptabel behandling. Kringkastingsrådet finner likevel at programmet beskriver enkeltsituasjoner på en ensidig måte. Videre kritiseres en hel bransje uten at programmet gir tilstrekkelig dokumentasjon for at dette gjelder pelsdyroppdrett generelt. NRK bør kunne benytte kontroversielle journalistiske metoder. På et område som dyrevelferd kan nettopp slike metoder i enkelte tilfeller være legitime. Kringkastingsrådet mener likevel Brennpunkt kunne oppnådd en god debatt om pelsdyrforhold uten å utfordre kravene til kildekritikk og saklighet i dette tilfellet.”

Kringkastingsrådet viser samtidig til en tidligere uttalelse om at de redaksjonelle og etiske kravene til Brennpunkt også skal gjelde for eksterne produksjoner, som Pels er et eksempel på.

Se opptak fra møtet i Kringkastingsrådet 22. januar her.

Skjult kamera

Ti av de i alt 73 klagebrevene som lå på rådets bord torsdag gjaldt Pels. Klagene kom både fra pelsdyrnæringen og fra enkeltpersoner.

Se Brennpunkt-dokumentaren her.

Den innkjøpte dokumentaren ble laget av Piraya Film og fulgte den aktive dyreverneren og pelsmotstanderen Frank Nervik. Han benyttet falsk identitet og skjult kamera for å avdekke forholdene i pelsdyrbransjen. Klagerne er kritisk til de journalistiske metodene som er brukt. Under dekke av å ville jobbe med pelsdyr avdekket Nervik kritikkverdige forhold hos flere bønder.

I samtlige klager beregnes dokumentaren som ensidig, ukritisk og produsert på falske premisser.

Kringkastingsrådet hadde 73 klagebrev på agendaen på sitt møte torsdag. Skjermdump fra NRKs streaming fra møtet.

Den mest omfattende klagen kom fra Norsk Pelsdyralslag, som gjennom advokatfirmaet Elden har sendt et 18 sider langt skriv til Kringkastingsrådet. Interesseorganisasjonen mener NRK har sviktet sitt samfunnsoppdrag og brutt flere punkter i NRK-plakaten.

Pelsdyralslaget har også klaget Brennpunkt-dokumentaren inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

NRK: Legitimt

NRK avviser alle klagene og hevder det var legitimt å bruke både skjult kamera og falsk identitet i dette tilfellet. I sitt tilsvar skriver også NRK at det har vært full åpenhet rundt de journalistiske metodene som er brukt og at pelsdyrnæringen hadde fått gjentatte tilbud om å medvirke i dokumentaren.

Noen dager før Pels ble sendt la det regjeringsoppnevnte Pelsdyrutvalget fram sin innstilling om næringens framtid. Utvalget var delt 5-3 i spørsmålet om fortsatt drift av pelsnæringen. Flertallet ønsker ikke en avvikling av bransjen. Stortinget skal seinere i vår ta stilling til om det fortsatt skal drives med pelsdyr her i landet.

Kringkastingsrådets behandling av saken startet med innledninger fra representanter for flertallet og mindretallet i Pelsdyrutvalget. Begge ga uttrykk for at Pels ikke dokumenterer de reelle forholdene i pelsdyrbransjen.

[quote:2-left]

Kritiske innledere

Veterinær og ekspert på dyrevelferd Kathrine Ryeng representerte mindretallet i Pelsdyrutvalget. Selv om hun ønsker en styrt avvikling av pelsdyrdriften, var hun ikke imponert over den kritiske Brennpunkt-dokumentaren.

– Jeg har lite til overs for måten filmen ble laget på, blant annet å bygge opp tillit hos bøndene og så misbruke denne. Jeg synes heller ikke noe om slik bruk av sterke bilder og sterk lyd. Det er ikke dokumentert at det som avsløres av kritikkverdige forhold er representativt for hele næringen.

Men filmen har også avdekket viktige kritikkverdige forhold, slo Ryeng fast. Hun opplyste at det var 277 pelsdyrfarmer i 2014 i Norge, og at bransjen er preget av stadig færre anlegg og flere dyr per anlegg.

Torstein Steine er instituttleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås og driver forskning på pelsdyr. Han betegnet dyrevelferden i pelsdyrbransjen som god, så lenge reglene blir fulgt.

– Det som presenteres i Brennpunkt-dokumentaren er ikke representativt for pelsdyrholdet i Norge. De tingene som vises i filmen kan skje, men det er klare krav til at slikt skal takles av pelsdyrholderne fortløpende.

[quote:3-right]

Ifølge Steine er det kun tre-fire av dagens pelsdyrprodusenter som burde vært avskiltet.

– Det er noen få som representerer det dårlige i bransjen. Folk ved sine fulle fem holder ikke husdyr for å plage dem, men for å skape en inntekt.

På spørsmål fra Frank Rossavik om de journalistiske metodene i dokumentaren hadde brakt fram ny informasjon, svarte Steine:

– Vi så jo bilder og eksempler på regelbrudd. Vi vet at det skjer, men det skal ikke skje. Gjeldende regler og forskrifter skal følges.

NRK fornøyd

I debatten slo programredaktør Lars Kristiansen fast at NRK er stolt av det endelige resultatet. Men han innrømmet at ledelsen hadde vært i sterk tvil om metodebruken i dokumentaren.

[quote:4-left]

– Pelsdyrnæringen er et viktig tema i samfunnsdebatten. Vi måtte vente kjeft uansett, enten vi publiserte eller ikke. Tvilen har vært en følgesvenn for oss hele tiden. Om filmen er kontroversiell så er også næringen det. På den ene siden rører den ved retten til å livnære seg, og på den andre siden ved dyrevelferd som bumerke på sivilisasjonen. Det er sterke meninger om dette, sa NRK-redaktøren.

 Både han og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen understreket at det ikke hadde vært hensikten at filmen skulle være representativ.

– Jeg er uenig i at filmen gir et slikt inntrykk. Det er ikke et krav om representativitet i kritisk og viktig journalistikk. Det er også viktig å understreke at NRK har satt dette inn i en kontekst. Jeg kjenner ingen eksempler på at vi har gjort mer for å gjøre det, gjennom en rekke oppfølgingsinnslag i radio og tv. Dermed fikk vi et mangfold av meninger presentert i offentligheten, sa Eriksen.

Kristiansen opplyste at NRK sjekket grundig at opptakene som ble benyttet ikke var kryssklippet eller tatt ut av sin riktige sammenheng.

[quote:5-right]

– Forholdet til bøndene som ble lurt var det vanskeligste for oss. Vi valgte å skjerme dem, blant annet ved å sladde dem. I tillegg nødet vi dem til å la seg intervjue, for å få med deres synspunkter.

Opp til PFU

Kringkastingsrådets leder, Per Edgar Kokkvold, poengterte at det blir opp til PFU å avgjøre om bruken av skjult kamera og mikrofon er i strid med Vær varsom-plakatens punkt 3.10. Han anførte at en av rådets oppgaver i denne saken var å ta stilling til om Pels i tilstrekkelig grad hadde fått fram at de kritikkverdige forholdene er representative for deler av en næring.

NRK-sjefene maktet ikke å roe ned de kritiske røstene. Det store flertallet av de som tok ordet i Kringkastingsrådet ga uttrykk for kraftig kritikk av dokumentaren og av NRKs beslutning om å sende den.

Les også: – Dette blir ikke gjengs

Powered by Labrador CMS