Er norske medier for feige i bildebruken?

Taslima Akhters foto av det omfavnende paret fra Bangladesh er et av bildene fra de siste årene som sitter godt i hukommelsen.

Er norske medier for feige i bildebruken?

Kanskje, sier én redaktør.

Under fagdagen på fotofestivalen Dok15 stilles spørsmålet om norske medier rett og slett er for feige når de ikke publiserer støtende bilder.

Les også: Nesten stappfullt på Dok15

Blant gjestene er Taslima Akhter som tok fotografiet om det døde paret som omfavner hverandre for siste gang etter at en bygning raste sammen i Bangladesh. Hun forteller til Time Magazine at hun brukte hele dagen på stedet hvor bygningen kollapset. Så, etter mange timer hvor hun fulgte redningsarbeidet og så pårørendes skremte ansikter, oppdaget hun paret. Hun forteller at hun følte de var kjente.

– Hver eneste gang jeg ser tilbake på fotografiet, føler jeg meg ukomfortabel. Det forfølger meg. Som om paret sier til meg at de ikke bare er et tall. Ikke bare billig arbeidskraft og billige liv. Vi er mennesker akkurat som dere. Våre liv er verdifulle, akkurat som ditt, og våre drømmer er verdifulle også, forteller Akhter til Time.

Den svenske fotografen Niclas Hammarström forteller hvordan han og kollega Mattias Carlsson arbeidet på Utøya etter at Anders Behring Breivik hadde tatt livet av 77 mennesker. Hammaströms reportasjebilder skapte oppsikt fordi mange av bildene viste drepte ungdommer usladdet. Han fikk 2.pris i World Press Photo for fotografiene.

Les også: Døden i pressefotografiet

                Strid om premierte Utøya-bilder

                Etterhvert bør vi se de vonde bildene

                Mener det er riktig å vise Utøya-bilder

Sladder for mye

Men er det slik at norske medier er for feige til å publisere støtende bilder? Sveinung Uddu Ystad leder Pressefotografenes Klubb (PK). Han sier til Journalisten at mediene tilsynelatende er blitt med restriktive med bilder fra åsted. Bruken av sladd på bilder av personer, øker. Det mener PK-lederen bidrar til å mistenkeliggjøre dem som er i bildet. Han viser til en artikkel på NRKs nettsider som handlet om en storm i Nord-Norge. Personene i bildet var alle sladdet.

– Vi begynner å bli overforsiktige på en del ting. Det skal ikke bryte grenser eller provosere. Det kan virke som om de som redigerer på nett har ikke samme magefølelse som man hadde på papir før. Er de usikre og kanskje kommer til kort i forståelsen av presseetikken, velger de heller å sladde enn å ta diskusjonen.

Ystad mener redaksjonene gjerne kunne vært litt tøffere i bildebruken og helst droppe sladdingen med mindre det er høyst nødvendig.

For forsiktige

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet mener norske medier ikke er for feige. Redaksjonen har en løpende diskusjon om bruken av sterke bilder. Uansett handler det om en avveining.

– På den ene siden må vi vise virkeligheten som det er, men det må ikke gjøres bare for å skape interesse. Det bør også være diskusjoner om hvorfor vi velger å trykke det aktuelle bildet. Vi er forsiktige med å bruke sterke bilder på front, og merker tydelig om at det kan være sterke bilder.

Hansen sier at det kan hende de av og til er for forsiktige. Av og til lar de være å publisere et bilde andre ganger blir bildene pikselert for mye. 

Bildet til Akhter tror han er akseptabelt for mange medier. Men det må stå i en riktig kontekst, ikke bare brukes for bildets egen skyld.

– Det er et visuelt sterkt bilde.

Bildene Hammarström tok av de døde på Utøya tviler Hansen på at vil bli publisert i norske medier på lang tid, selv om de har historisk verdi.  Han tror debatten om en eventuell publisering uten sladd om noen år blir ganske interessant.

Stor strøm

Både Dagsavisen og Stavanger Aftenblad er felt i PFU for sine avisforsider 23. juli 2011. Begge hadde de bilder av døde mennesker i regjeringskvartalet. Usladdet.

Hos NTB Scanpix strømmer det på med opp mot 8.000 bilder fra fire forskjellige internasjonale byråer. Redaksjonssjef Jon Eeg sier at det ikke gjøres noen aktiv redigering av bildene som kommer inn. Uansett hvor sterkt uttrykket i bildene er.

– Det er opptil avisen hva de vil ha og hva man ønsker å bruke.

Scanpix har ingen oversikt hvordan deres kunder bruker bildene.

Viser noe, men ikke alt

IS har i sin krigføring brukt sosiale medier og bilder bevisst og teknisk profesjonelt. Flere filmer viser at terrorgruppens fanger henrettes. Dagsrevy-sjef Solveig Tvedt sier at dette er et eksempel hvor redaksjonen må finne et balansepunkt. Både av hensyn til publikum og til personen som mister livet i løpet av filmen.

– Vi viser bildene av dem i oransje fangedrakter, men ikke når de henrettes. Senere i saken bruker vi andre bilder til å illustrere reportasjen. Bildet har stor makt og vi skal ikke misbruke det. Det skal heller ikke bli vanlig å vise bilder av folk som blir skutt så ofte at empatien forsvinner. Vi har veldig høy terskel på disse tingene. Men vi bruker av og til og da advarer vi mot sterke bilder, sier Tvedt.

Når det først advares mot sterke bilder, kommer det sjelden reaksjoner fra seere som føler seg støtt. Men det er alltid en balansegang mellom å dokumentere hva som skjer og hensynet til publikum og offeret.

Tvedt mener det er vanskelig å si om redaksjonen har hevet terskelen for hva som blir vist på skjermen. En utfordring er tiden. I TV går stadig mer på direkten enn før. Dermed må beslutningene fattes raskere.

– Er vi i tvil lar vi det heller ligge en runde for å diskutere bruken.

Annonser